Positiv: Aud V. Tønnesen, dekan ved teologisk fakultet er ikke negativ til imamutdanning, men peker på ressursmangel som en utfordring.
Positiv: Aud V. Tønnesen, dekan ved teologisk fakultet er ikke negativ til imamutdanning, men peker på ressursmangel som en utfordring.Arkivfoto: Odin Drønen.

Åpner for imam­ut­dan­ning på Det teologiske fakultet ved UiO

Det er fremtidsrettet å prøve det ut i Norge, mener dekan ved Det teologiske fakultet Aud Tønnesen.

–⁠ Mange muslimske ledere har bakgrunn fra totalitære samfunn. Vi trenger autoriteter som er tilpasset norske forhold. Teologien har blitt utviklet i en annen kontekst, der muslimer er majoritet. Muslimene i Norden må tenke selv om hvorvidt de skal håndhilse, om apostasi, homofili, kvinnelige imamer, hvilke jobber man kan ta som muslim og hvem man kan gifte seg med.

Det sier forfatter Sylo Taraku til Universitas. Taraku, som har muslimsk bakgrunn, argumenterer gjennom sin nye bok, Frihetskampen i islam, og leserinnlegg i avisen Vårt Land for at norske muslimer trenger imamer utdannet i Norge.

–⁠ Jeg ville sette i gang en diskusjon om hvordan muslimer skal leve i sekulære samfunn, sier han.

Dermed gjenopptar Taraku tidligere års debatter om imamutdanning ved Det teologisk Fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo (UiO). I 2015 vedtok Stortinget at regjeringen skulle utrede muligheten for en offisiell, norsk imamutdanning.

I fjor ytret flere norske imamer til Universitas at de ønsker seg en egen studieretning for imamer, så aspirerende imamer ikke trenger å dra utenlands for å studere. Daværende studiedekan Oddbjørn Leirvik sa at TFs tilbud innen islamsk teologi kan utvikle seg til å bli en fullverdig imamutdanning. I februar i fjor sa kunnskaps– og integreringsminister Jan Tore Sanner tydelig ifra om at det ikke skal opprettes en egen imamutdanning ved TF.

Les også: Student­leder i retten – aktor ber om 36 dagers fengsel.

–⁠ Risikoprosjekt

Tarakus forslag om imamutdanning blir imidlertid ikke avvist av Aud Tønnessen, dekan ved TF. Hun nevner tilstrekkelig pengestøtte som en utfordring.

–⁠ Jeg mener at hvis det skal skje må det komme en solid ressurstilførsel. Det er et utdanningsmessig risikoprosjekt. Men jeg mener også at det er fremtidsrettet å prøve det ut i Norge og at det er spennende både forskningsmessig, utdanningsmessig og samfunnsmessig.

–⁠ Hvordan tror du jobbutsiktene vil være for imamer utdannet ved TF?

–⁠ Det er jeg usikker på. De vil ha en fortolkningskompetanse til å se religionene innenfra og utenfra, og det kan være attraktivt. Det blir stadig viktigere å ha religiøse ledere med høy akademisk kompetanse og som kjenner samfunnet de er en del av.

–⁠ Hvordan ville oppbyggingen av imamstudiene vært?

–⁠ Det må utredes nøye. Vi har allerede programmer for religiøse ledere som har som mål å gi en etisk kompetanse innen et norsk samfunn som beveger seg i retning av mer pluralisme.

Tønnessen har skrevet et svar til Taraku i Vårt Land, der hun skryter av det erfaringsbaserte masterprogrammet «Lederskap, etikk og samtalepraksis». Masterprogrammet ble opprettet i høst etter at Stortinget øremerket fem millioner årlig til «en fleksibel utdanning for religiøse ledere ved Universitetet i Oslo». TF tilbyr også masterprogrammet «Religion og samfunn» med fordypning i islamsk teologi.

Les også: Foreslår nytt utkast til UiOs lang­tids­stra­tegi: –⁠ Jeg blir provosert av at bærekraft blir nevnt i en bisetning.

–⁠ Ikke realistisk

Safet Bektovic er førsteamanuensis ved TF og underviser om islam på bachelor- og masternivå. Han sier til Universitas at fagene TF tilbyr bare kan være en komponent i utdanning av imamer, i samarbeid med andre institusjoner. Han er ikke like optimistisk som Taraku med tanke på en egen imamutdanning.

–⁠ Det er ikke realistisk at vi får en konvensjonell imamutdanning i Norge snart. Og selv om vi gjør det: Hvem skal ansette dem?

Mangler kompetanse

Lege og forfatter Usman Rana er blant de mindre begeistrede for Tarakus idé om imamutdanning i Norge. De siste månedene har Rana og Taraku hatt en løpende diskusjon i VG og Vårt Land om islams rolle i Norge. Rana sier til Universitas at han frykter at en imamutdanning ved et sekulært universitet vil mangle troverdighet blant muslimer.

–⁠ Hvorfor kan man ikke opprette profesjonsstudier innen islamsk teologi ved TF, slik det finnes for protestantisk teologi?

–⁠ Når det gjelder islam har vi ikke den riktige kompetansen når det gjelder arabisk språk, arabisk grammatikk, og islamsk filosofi innen Norges grenser. For eksempel må de som underviser i islamsk teologi kunne arabisk. Islam er en 1500 år gammel filosofisk og teologisk tradisjon, og jeg tror ikke den riktige kompetansen finnes her til lands. Og hvordan skal man ivareta alle de forskjellige retningene innen islam, som sunni, sjia og så videre? De ville kreve forskjellig utdanning.

–⁠ Hvordan ville jobbutsiktene vært for imamer utdannet ved TF?

–⁠ Det ansettes stadig nye imamer i menighetene. Men søkere fra vestlige universiteter må ha autorisasjon fra ijazah-systemet, i tillegg til vestlig akademisk utdanning.

Les også: –⁠ Vi anser det som proble­ma­tisk at rektor ser på møte i SP som en uformell prat.

Optimistisk

Faruk Terzic, forsker ved TF og imam i det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina i Oslo, tok sin doktorgrad i islamsk teologi i Pakistan. Han er optimistisk på vegne av alle som studerer islamsk teologi ved TF, ikke bare eventuelle imamer:

–⁠ Norge har behov for et helhelhetlig studie av islam, ikke bare for imamer, som er en liten gruppe, men også for andre som vil utdype sin kunnskap om islam.

–⁠ Slik situasjonen er i dag, hvor realistisk er det med et eget imamstudie ved TF?

–⁠ Mitt inntrykk er at TF er i ferd med å etablere teologiske fag som alle kan nyte av, ikke bare imamer.