Opprykk: Jeremy Croos er en av mange som har begynt på odontologistudier, for så å gå over til medisin.
Opprykk: Jeremy Croos er en av mange som har begynt på odontologistudier, for så å gå over til medisin.

Bruker felles­un­der­vis­ning på odon­to­logi­stu­diene som en «snarvei» til medi­sin­stu­dier

Studenter begynner på odontologi og klinisk ernæring – for å bli lege. Et problem, mener studiedekan.

–⁠ Så lenge muligheten er der, så kommer folk til å ta den. Det er det som er problematisk.

Det sier Jeremy Croos (22), som lenge hadde planer om å bli lege, men karakterene fra videregående strakk ikke til. Løsningen ble å ta opp fag – og begynne på odontologistudiet.

Å bytte studie fra odontologi eller klinisk ernæring til medisin er langt ifra nytt. Odontologi og kliniske ernæring – som har lavere karaktersnitt – kan fungere som en snarvei inn til det høythengende medisinstudiet.

Les også: Siste dag i retten for ELTE-studentene: –⁠ En stor utfordring for begge parter.

Strukturen må endres

–⁠ Dette har vært en trend siden slutten av 90-tallet, sier utdanningssjef i Den norske tannlegeforening Øyvind Asmyhr. Han forteller at helt siden odontologistudiet startet med fellesundervisning med medisin, har man sett at studenter bruker det som en snarvei.

Odontologi og klinisk ernæringstudentene har fellesundervisning med medisin tidlig i studieløpet. En student kan derfor gå første året på ett av de nevnte studiene og få godkjent medisinfag. Dessuten vil de øke karaktersnittet sitt ved å tilegne seg studie- og alderspoeng.

På denne måten kan studenter søke seg inn på medisin og komme direkte inn på andre året dersom det er plass. Man må likevel søke gjennom Samordna opptak. Mange benytter seg av dette: Tall fra Det medisinske fakultetet Universitas har fått tilsendt viser at våropptaket 2019 på medisin tok inn 13 studenter som tidligere hadde gått odontologi.

Asmyhr mener studiets oppbygning resulterer i et dilemma:

–⁠ Intensjonen bak fellesundervisningen er godt og faglig begrunnet, men samtidig ønsker vi jo ikke odontologikull som blir redusert med kanskje 10 til 15 studenter.

Han forteller videre at han selv har tenkt på muligheter for å redusere frafallet. Han understreker at fellesundervisningen er viktig, men at den kan reduseres de første to årene.

–⁠ Jeg mener at man kan prøve å endre på strukturen slik at odontologi og medisin ikke blir så lik. Man kan legge inn andre fagområder det første studieåret, men samtidig beholde deler av fellesundervisningen. Da lukker man muligheten for at studentene direkte kan ta plasser på medisin.

Les også: Susanne (24) er psykologistudent og kristen:– Troen min og studiet mitt henger sammen.

Medisinstudentene er prioritert

Ifølge studiedekan ved Det odontologiske fakultet, Amer Sehic, vil omtrent 7 til 10 av 70 odontologistudenter per kull bytte over til medisin. Han forteller at «overgangen til medisin har vært den største kilden til tap av studenter hos oss.»

Selv om Croos var bestemt på å bli lege før han startet på tannlegestudiet, tror han at fellesundervisningen med medisin kan virke triggende på enkelte studenter.

Han peker blant annet på at førsteårsstudentene på odontologi omgås mer medisinstudenter enn andre tannlegestudenter. Dette kan føre til at man føler liten tilhørighet til studiet sitt.

–⁠ Fakultetet prioriterer jo medisinstudentene. Foreleserne snakker til medisinerne, ikke til tannlegestudentene. De sier ofte i forelesning «dere som skal bli lege».

Programrådsleder for klinisk ernæring og professor Kirsten Bjørklund Holven svarer følgende på kritikken i en e-post til Universitas:

–⁠ Det er uheldig hvis studenten har opplevd dette. Ved Det medisinske fakultet arbeider vi kontinuerlig med å forbedre fellesundervisningen, og sikre at alle studenter får samme tilbud og blir tatt imot på en god måte. Overordnet er vårt inntrykk at studentene er fornøyd med fellesundervisningen, men det er klart at våre studenter også kan oppleve slike hendelser.

Holven legger til at foreleserne på fakultetet både underviser blandede studentgrupper og rene medisingrupper, og at slike situasjoner derfor kan forekomme.

Universitas har tidligere formidlet frustrasjonen til studenter i odontologi og klinisk ernæring som føler seg forbigått i undervisningen. På tross av at studiene har felles eksamen og undervisning, blir de inndelt i egne seminargrupper basert på hvilket studie de går på. I september 2015 uttalte professor Pål Brodin til Universitas at studentene i odontologi og klinisk ernæring var utsatt for «et apartheidstystem» på bakgrunn av inndelingen.

Les også: Familieboliger erstattes med singelleiligheter:SiO tilbyr student­fa­mi­lier leilig­heter 3000 kroner dyrere.

–⁠ Et problem

Sehic understreker at Det odontologiske fakultet ser på frafallet til medisinstudiet som et problem.

–⁠ Det kan være uheldig dersom det er for mange i en og samme undervisningsgruppe som ønsker å gå over til medisin. Det er ikke noe godt for miljøet.

På spørsmål om fakultetet har revurdert fellesundervisningen, er Sehic tydelig:

–⁠ Vi synes fellesundervisning er kjempeviktig, men det kan gjøre at odontologistudenter sliter med å kjenne seg igjen i profesjonen sin. Det er likevel viktig at studentene skaffer tverrfaglige bekjentskaper tidlig i studiet. Det er sannsynligvis personer og yrker de kommer til samarbeide med i framtiden.

Av tiltak for å hindre frafall har fakultetet blant annet satt inn egne mentorgrupper med odontologistudentene. Disse forekommer to til tre ganger i semesteret og har som formål å gi studentene tilhørighet til studiet.

–⁠ Vi prøver å motivere studentene tidlig i studieløpet. På den måten har vi faktisk klart å hindre at noen går over til medisin. Men de som allerede har bestemt seg og ønsker å studere medisin er ikke så lett å nå.

Han understreker at studiebyttet også kan gå motsatt vei, og at Det odontologiske fakultet regner med at 2 til 3 studenter bytter fra medisin til odontologi hvert år.

–⁠ Studenter som bytter fra odontologi til medisin er et problem som gjelder tidlig i studieløpet. De som kommer seg gjennom det første året, går aldri over til medisin. De fullfører odontologistudiet.

–⁠ Tenker på seg selv

Jeremy Croos mener det er forståelig at studenter benytter seg av snarveier dersom de foreligger. På spørsmål om han føler på dårlig samvittighet for å ha «tatt» studieplassen til noen som faktisk ønsker å bli tannlege, er han ikke nølende:

–⁠ Man tenker jo på seg selv. Så lenge muligheten er der, så tar jeg den. Hvis jeg kan bli ferdig med første året og gå videre til andre året på medisin - i stedet for å ta opp fag i ett år - da velger man jo den letteste veien.

Han har likevel forståelse for at de gjenværende odontologistudentene er frustrerte:

–⁠ De som velger å fortsette på tannlegestudiet er jo ærlig med meg og sier at jeg har tatt opp plassen til noen andre. Det er jo kjipt at så få blir igjen på kullet.

Tar opp plasser

Medisinstudiet får ikke kun årlige tilskudd av odontologistudenter. Masterstudiet i klinisk ernæring har også fellesundervisning med medisin, og tallene er slående: Fra 2018-kullet byttet 9 av 35 studenter over til medisin, altså en fjerdedel. I perioden 2014 til 2018 byttet til sammen 57 ernæringsstudenter studie, hvorav 19 byttet til medisin. Det tilsvarer cirka en tredjedel av alle som har byttet studie internt ved UiO.

I 2015 kom Det medisinske fakultet med en rapport som så på frafall ved fakultetet. I rapporten skrives det blant annet:

«Et klassisk eksempel på dette er at masterutdanningen i klinisk ernæring gjennomgående har mistet mange studenter til profesjonsutdanningen i medisin. Disse studentene har da tatt opp plassen til noen som faktisk ville utdanne seg til klinisk ernæringsfysiolog.»

Seksjonssjef for Institutt for medisinske basalfag, Héla Soltani, forteller at det er vanskelig å vite hvilke motiver studentene har for å bytte. Hun mener frafall er uunngåelig og at grunnene kan være mange, men understreker at det er uheldig. På spørsmål om hvordan frafallet til medisin påvirker studentmiljøet svarer Soltani:

–⁠ Vi har ikke grunnlag for å si at mange av studentene egentlig ikke vil gå der. Vi opplever det heller som at studentene som begynner på klinisk ernæring går der fordi de ønsker å ta nettopp denne masteren.

Uventet studiebytte

Hvor tidligere odontologistudent Jeremy Croos hadde planer om å bli lege allerede før han startet på odontologiutdanningen, er historien en litt annen for tidligere klinisk ernæringsstudent Karoline Holsen Kyte. Da hun startet på ernæringsstudiet var det med et engasjement for fagets innhold.

–⁠ Medisin var ikke et tema en gang! Jeg pleide å si sånn «jeg skal aldri bli lege». Men gjennom studiet kom jeg inn i miljøet hvor jeg fikk en bedre forståelse for medisinfaget og de varierte jobbmulighetene medisinutdannelsen byr på, sier Kyte.

Nå er Kyte ferdig med tredje året på medisinstudiet og går forskerlinjen. Hun mener at ernæringsstudiets fellesundervisning med medisin var avgjørende for hennes del.

–⁠ Hvis vi hadde gått helt adskilte løp, så ser jeg ikke bort fra at jeg hadde fortsatt på ernæringsstudiet. Interessen for medisin kom underveis i ernæringsstudiet.

Hun tror de fleste som bytter til medisin allerede har bestemt seg før de starter på klinisk ernæringsstudiet, og at hun sånn sett er i mindretall.

–⁠ Jeg vet om et par i klassen som begynte med intensjon om å bytte til medisin, men som ikke hadde høyt nok karaktersnitt. Jeg kjenner ikke til andre som har ombestemt seg underveis, men det er godt mulig det er flere av oss også.

Tror du frafallet til medisin påvirker studiemiljøet på ernæringsstudiet?

–⁠ Ja, det tror jeg er dumt. Hvis man har planer om å bytte fra dag én, så blir det dessverre ikke så attraktivt. Det vil oppleves som et andrevalg. Jeg ser absolutt problemet med studenter som opptar plasser i påvente av plass på medisin. Det er likevel vanskelig å styre hvilke intensjon studentene har om videre studieløp når de begynner på klinisk ernæring.