Imponerer: Universitas' anmelder mener guttene i Skovveien har kommet en lang vei siden debut-EPen tidligere i år.
Imponerer: Universitas' anmelder mener guttene i Skovveien har kommet en lang vei siden debut-EPen tidligere i år.

«Gutte­gjengen man gjerne skulle vært en del av»

Kvartlivsmelankoli danser med fengende poprock og gjør alt bedre.

Skovveien, guttekollektivet som startet rockeband, debuterte med EP-en «Et guttehjem» tidligere i år. Det føles lenge siden nå, når man hører hvor mye lengre guttene har kommet på oppfølger-EPen «En guttegjeng». Den første singelen, «Kvartlivskrise», ble mottatt med stor begeistring av Universitas tidligere i år. Da er det godt å høre at resten innfrir.

Les også: Universitas' anmeldelse av Linnea Myhres siste bok: «Skjør, morsom, og litt irri­te­rende».

Der «Et guttehjem» var en noe ujevn utgivelse, er «En guttegjeng» mye mer forseggjort. Her legges det mye flid på detaljnivå, som får bandet til å låte tightere. Allerede i det gitaren på åpningssporet «Dødsengel» krabber sakte frem i øret, hører man dessuten at dette er en mørkere utgivelse. Man høres også at Skovveien har blitt bedre til å produsere musikk, når de lager dynamikk med gitarriff, kor og variert tromming. Det er kanskje en vel seig låt å starte med, rent dramaturgisk, så ikke skru av, det kommer mer!

Les også: –⁠ Troen min og studiet mitt henger sammen.

Samtidig som de har blitt flinkere til å bruke de mulighetene kunnskaper om innspillingsteknologi tilbyr, har de langt voksnere låter. Både i den forstand at de er teknisk dyktigere, men også fordi tekstene har mye melankoli. Med tanker som «alt jeg vil er å få deg til, men det er ingen som hører» fra låta «Få deg til» og «hvem passer egentlig på, var det livet som var nå?» fra «Kvartlivskrise». Kanskje kunne man sittet alene på rommet sitt og dykket ned i melankolien og refleksjonene i låtene, men heldigvis pakkes melankolien inn i fengende melodier, riff og refrenger som gjør det gøy å høre på. Slik blir det en utgivelse som passer til flere anledninger.

Les også: Les hva Universitas' anmelder mener om Exit: «Rikdom og rastløshet».

Kommer man tilbake til tittelen «En guttegjeng», kan man dra frem forholdet mellom melankoli og moro. Man kan se for seg alle i gjengen som hver for seg har sitt å stri med. Så uansett hva livet kaster mot hver enkelt av dere, kan man alltid søke trøst hos flokken sin. For eksempel med en kasse pils, så man kan skåle for å glemme alt som ikke kommer tilbake, eller alt man ikke får til. Før man stikker avgårde på en bortgjemt Skovveien-konsert, bryter ut i en moshpit, ikke bryr seg med å tørke svetten av pannen og synger til stemmen sprekker. Nettopp denne balansen får Skovveien til å funke godt, og selv om det er spennende å se hvor de har vært og hvor de skal, må vi ikke glemme å oppleve dem slik de er nå.