Tro, håp, kjærlighet og forelesning: På dagtid skriver medisinstudent Ingeborg Furre inn pasienter på akutten. På kveldstid leder hun lovsang i menigheten sin.
Tro, håp, kjærlighet og forelesning: På dagtid skriver medisinstudent Ingeborg Furre inn pasienter på akutten. På kveldstid leder hun lovsang i menigheten sin.

Susanne (24) er psykologistudent og kristen:

–⁠ Troen min og studiet mitt henger sammen

Universitas har møtt tre studenter som ikke er redde for å ta med Gud inn i terapirommet, operasjonssalen eller retten.

–⁠ Troen min og studiet mitt henger sammen. Jeg opplever at når jeg leser fag, så beriker det også troen min. På samme måte kan troen berike faget mitt, sier Susanne Masvie (24). Hun studerer psykologi på Universitet i Oslo (UiO), et studie hun valgte basert på sin overbevisning om å elske og hjelpe menneskene rundt seg. Det er en overbevisning hun mener henger sammen med hennes kristne tro.

–⁠ Jeg opplever en økt bevissthet rundt at vi ikke bare er kristne i kirken, men også på arbeidsplassene våre. Da er det viktig at vi ikke gjemmer oss bort, sier hun.

Men hvordan er det egentlig å velge karriere ut fra sin personlige tro? Selv føler Masvie at den tradisjonelle psykologien som fagfelt kan være avvisende mot det religiøse, i forsøk på å fremstå som hard vitenskap.

–⁠ Det har gjort at man lenge har feid vekk det religiøse og ikke tatt det inn i forståelsen av mennesket. Jeg tror vi overser noe, at vi går glipp av noe som er veldig viktig, forteller hun.

Fikk du med deg denne? Rikke (26) om Oscar-nomi­na­sjonen: –⁠ Det er absurd

De kristne studentene

Universitas møtte tre kristne studenter som alle har én ting til felles: de opplever at Gud har gitt dem et kall til å hjelpe andre gjennom jobben sin.

Sammen med Masvie møter vi Ingeborg Furre (23), medisinstudent på tredje året. Hun forteller at hun som kristen har vokst opp med et verdensbilde som sier at alle er del av en større mening.

Også jusstudent Frida Andersen (24) mener Gud og troen hennes har bidratt til at hun valgte å studere juss. Hun poengterer at Gud er opptatt av sannhet og rettferdighet, og at det derfor er viktig for henne å være med på å fremme akkurat det i samfunnet vårt.

Jeg tror at Gud helbreder. Men jeg kommer ikke på akuttmottaket, tar inn pasienter og ber om at Gud skal helbrede dem. Jeg tror at det er tid og sted for alt

Ingeborg Furre (23), medisinstudent

Å velge studium ut ifra religiøse overbevisninger er et fenomen Markus Keller, universitetslektor ved Det teologiske fakultet på UiO, kan bekrefte. Han understreker at studievalg handler om meningsdannelse i eget liv – enten med eller uten religiøs motivasjon. Hvor viktig tro er for valg av studie kan være varierende.

–⁠ Det finnes nok mange som velger studiet sitt av religiøse grunner, men derfra og utover er de først og fremst leger, jurister eller psykologer, forteller Keller til Universitas.

–⁠ Kan det by på utfordringer når noen velger studieretning basert på religiøs overbevisning?

–⁠ Alle har et livssyn som de legger til grunn for hva de vil studere, og hvorvidt det er et religiøst livssyn eller ikke spiller egentlig ingen rolle. Samtidig kan det være spenninger mellom profesjonens etikk og livssynets etikk, og i situasjoner der det ikke harmonerer kan man risikere å bryte med sin samfunnskontrakt som lege, psykolog eller jurist.

Les også: Denne student­presten har en litt annerledes tilnærming til klimaangst: – Å klemme et tre hjelper

Universitetslektoren mener likevel at det stort sett er uproblematisk at kristne studenter går inn i disse yrkene med en religiøs motivasjon. Han trekker derimot frem lærerutdannelsen som mindre forenlig med enkelte deler av religiøs praksis.

–⁠ Jeg har opplevd å møte på studenter som velger lærerutdanning for å drive med misjon. Det gjør meg skeptisk fordi det bryter med lærerprofesjonens etikk.

Sammen i troen: Frida Andersen, Ingeborg Furre, Susanne Masvie og mener at de har flest fordeler som kristne studenter i en sekulær tid.
Sammen i troen: Frida Andersen, Ingeborg Furre, Susanne Masvie og mener at de har flest fordeler som kristne studenter i en sekulær tid.

Vitenskap og tro på kollisjonskurs

At både medisin, psykologi og juss er vitenskaper som står i konflikt med den religiøse, ikke-fysiske verden, er en vanlig antakelse. At psykologien tradisjonelt har behandlet religion som et slags feilspor som villeder folk, kan Masvie kjenne igjen fra profesjonsstudiet i psykologi, og peker på nettopp dette som problematisk.

–⁠ Kan det være utfordrende å være så uenig i deler av menneskesynet i fagfeltet sitt?

–⁠ Det er klart at møter jeg på noen med et rent materialistisk menneskesyn, som mener at mennesker kun er celler som kan reduseres til synapser og overføringer mellom ulike deler av hjernen, opplever jeg det som vanskelig.

Masvie mener det likevel er viktig å få frem at det problematiske ikke ligger i forskningen eller bevisene som fremlegges i psykologien. For henne handler det heller om grunnleggende antagelser fra pensum eller professorer om mennesket, som påvirker hvordan man forstår forskningen, undersøkelser og resultater.

Fikk du med deg denne anmeldelsen? «Nådeløse nudes»

Som hånd i hanske

At religion skal holdes utenfor psykologiens domene, ser den aspirerende psykologen ingen grunn til. Hun mener det er feil å anta at religion og vitenskap alltid er på kollisjonskurs.

–⁠ Jeg lærer mer om mennesker ved å studere psykologi, og det er overførbart til hvordan jeg møter mennesker ut fra min kristne tro. Det er som at den kristne troen min og faget mitt speiler seg i hverandre.

Hun får støtte av universitetslektor Keller, som mistenker at psykologiens røtter kanskje er ukjent for mange.

–⁠ Psykologiens opphav som terapiform har opprinnelig sin bakgrunn i kirken. Den type samtaleterapi er det som historisk kalles for sjelesorg eller diakoni, som handler om omsorgsarbeid for mennesker og det å møte mennesker i kriser, forteller han.

Savner religion på studiet

Psykologistudentene tilbringer nærmere seks år på skolebenken for å bli både menneskekjennere og gode terapeuter. Masvie mener at psykisk helse og religiøsitet henger tett sammen, og reagerer på at religion alt for sjelden står på timeplanen til studentene. Hun trekker frem at det i internasjonale sammenhenger er økt fokus på de kulturelle, sosiale og religiøse aspektene ved helsebegrepet.

–⁠ Jeg tenker at religiøsitet har en naturlig plass i terapirommet, og jeg opplever det som veldig rart at vi ikke har noe religionspsykologi på studiet, forteller 24-åringen.

Fikk du med deg denne? Chorus Mixtus: –⁠ I dag har vi jo de nye, vi tar dem inn og danner en sekt

Hun presiserer at det er pasienten som skal ha lov til å ta med seg troen sin inn i terapirommet, men at det samtidig er viktig at psykologen har en bevissthet rundt egen religiøsitet.

–⁠ Troen kan være en byrde, men også en ressurs. Det å ha kunnskap om hvordan man møter religion og tro i terapirommet er viktig som psykolog. Det savner jeg at vi lærer mer om på studiet.

Annet fokus

Selv om studentene stort sett opplever det som fint å stå frem som kristne på tunge, vitenskapelige studier, kan de også fortelle om følelsen av å stå alene i mange diskusjoner. Flere kristne studenter søker seg kanskje derfor til et fellesskap innenfor foreninger. Her finnes blant annet foreningen Lukas for medisinstudenter, Emmaus for psykologistudenter og JussNavigatørene for jusstudenter. Medisinstudenten Ingeborg Furre forteller at i diskusjoner rundt betente spørsmål har man et annet utgangspunkt som kristen.

–⁠ Det kan bli tydelig i diskusjoner om aktiv dødshjelp, abort og tvillingabort, der jeg ofte stiller andre type spørsmål enn mine medstudenter, forteller hun.

Hun opplever at hun kanskje har tenkt mer på spørsmål om betydningen av liv og død og hva som definerer et menneske og retten på liv, enn en del andre på studiet.

Universitetslektor Keller mener at dette er noe alle troende bør tenke gjennom:

–⁠ Alle leger må reflektere rundt hvordan de er profesjonsutøvere og hvilke krav som ligger til grunn for det. Har man en religiøs plikt til å anbefale mot for eksempel abort, eller bryter man da med legeprofesjonen?

–⁠ Hører ikke hjemme i forelesningssalen

Medisinstudenten forteller at det ikke er uvanlig med noen sleivspark mot kristen tro fra forelesere, som noen ganger grenser til upassende. Tidlig i studieløpet, på slutten av en forelesning i evolusjon, reagerte hun da foreleser plutselig annonserte at han hadde lagt ut et kompendium som han mente motbeviste Guds eksistens. Han foreslo at dersom det var noen kristne i salen, så kunne de gjerne ta en titt på det.

–⁠ Jeg ble provosert. Han har lov til å mene hva han vil, på samme måte som jeg mener Gud eksisterer, men her handler det om måten det ble gjort på. Når det skjer i en setting der det kun er han som setter premissene, så syntes jeg ikke det hører hjemme i forelesningssalen, sier Furre.

Selv om det er en bibelsk verdi å respektere myndighetene og følge lovene, er det til syvende og sist Gud som definerer hva som er rett og galt, og også i mitt yrkesliv ønsker jeg å svare til ham

Frida Andersen (24), jusstudent

Også teologiprofessor Keller reagerer på hendelsen, men sier han ikke er særlig overrasket. Gjennom årene har han opplevd at det er mange som har en slik tilnærming til teologiske spørsmål:

–⁠ Drøfting av Guds bevis er en teologisk disiplin. Medisinere bør holde seg for gode for å drive med teologi, sier professoren. Han mener at hendelser som dette bidrar til å fremmedgjøre religion og religiøse studenter. Alle leger må reflektere rundt hvordan de er profesjonsutøvere og hvilke krav som ligger til grunn for det.

–⁠ Det vitner om en fordomsfull, enkel måte å forstå religion på som ikke henger på greip med hvordan religiøse mennesker forstår det. Det var sikkert ikke vondt ment, men virkningen av det er ureflektert.

Helbredelse på jobb

I enkelte kirkesamfunn står troen på overnaturlig helbredelse sterkt. I den type helbredelsen som det står skrevet om i Bibelen, trengs det hverken leger eller medikamenter for å gjøre noen friske – men en helbredende hånd og troen på Guds mirakler.

–⁠ Hvordan forholder du deg til helbredelse som medisinstudent og praktiserende kristen?

–⁠ Jeg tror at Gud helbreder. Men jeg kommer ikke på akuttmottaket, tar imot pasienter og ber om at Gud skal helbrede dem. Jeg tror at det er tid og sted for alt, sier Furre.

Les også: Appo­ka­lypse nå

Medisinstudenten legger til at hun ofte ber før hun går på skole og jobb. Da kan hun be Gud om hjelp til å se de som trenger en ekstra visitt eller klem på jobb den dagen.

–⁠ Som kristen kan man også ha to tanker i hodet samtidig. Jeg kjenner folk som har blitt helbredet gjennom bønn. Samtidig tror jeg at Gud har skapt mennesket med evne til å være kreative og lære seg metoder som gjør at vi kan helbrede pasienter medisinsk sett, sier 23-åringen.

Tilgivelse i rettssalen

Evnen til å kunne ha to tanker i hodet samtidig er også viktig som kristen og jusstudent. I et hav av lover, regler og forskrifter som hun ønsker å etterfølge, er det likevel Gud og Bibelen den som får det siste ordet, forteller Frida Andersen.

Hun utelukker ikke at det kan føre til at hun må takke nei til å ta saker som ikke er i tråd med sine kristne verdier i sitt yrkesliv.

–⁠ Selv om det er en bibelsk verdi å respektere myndig-hetene og følge lovene, er det til syvende og sist Gud som definerer hva som er rett og galt, og også i mitt yrkesliv ønsker jeg å svare til ham.

Andersen forklarer at det ikke betyr at hun ikke vil kunne ta oppdrag fra klienter som har ulik virkelighetsforståelse enn henne selv, eller forsvare folk som har gjort forferdelige ting. For jusstudenten handler det heller om at det finnes advokater som opererer på kanten av regelverket for god advokatskikk. Selv er hun klar på at hun aldri kunne dratt en sak lenger for å tjene mer penger.

–⁠ Tilgivelse hos mennesker er noe jeg kommer til å jobbe for som advokat. Jeg håper jeg kan bidra til forsonlige og fredelige løsninger, og at konflikt og rettsapparatet skal være siste løsning, forteller jusstudenten.

Tilgivelse: Jusstudent Frida Andersen ønsker å arbeide for å fremme det bibelske prinsippet om tilgivelse som advokat. Hun mener konflikt og rettsapparatet bør være siste løsning.
Tilgivelse: Jusstudent Frida Andersen ønsker å arbeide for å fremme det bibelske prinsippet om tilgivelse som advokat. Hun mener konflikt og rettsapparatet bør være siste løsning.

Å ta Gud med i retten

I likhet med medisinstudent Ingeborg Furre, opplever også Andersen å føle seg alene om å ville utforske fagfeltet sitt med flere kritiske spørsmål. Hun mener at fokuset på studiet gjerne kunne vært utvidet, slik at det var rom for å diskutere flere aspekter ved lovgivning.

–⁠ Jusstudenter er kanskje ikke de som i størst grad reflekterer over livets store spørsmål. Det er stort sett små juridiske finesser som diskuteres, ikke like mye hvorfor vi har disse lovene og hvilke hensyn som ligger bak

Selv er Andersen med i den kristne studentforeningen JussNavigatørene. Der møtes rundt 20 jusstudenter annenhver uke for felleskap og veiledning. Studentleder i paraplyorganisasjonen Navigatørene, Ole Andreas Olafsrud, forteller til Universitas at de jobber for økt etisk bevissthet rundt fagfeltet sitt og troen sin. De diskuterer blant annet spørsmål om hvilke konsekvenser troen kan få for yrkesutøvelsen. Olafsrud forteller til Universitas at han opplever at å fremme rettferdighet er en verdi de kristne studentene kjenner igjen fra troen sin og Bibelen.

Leste du denne anmeldelsen? «Dette må du få med deg før du dør»

På spørsmål om Gud konkret kan veilede 24-åringen i arbeidet hennes, svarer studenten med en forklaring av prinsippet om den treenige Gud. Hun forteller varmt om det hun kaller sin «Pappa Gud», Jesus og Den hellige ånd, og hvordan troen på at Jesus døde på korset for menneskene gjør at hun og alle som tror, kan ha en relasjon med Gud og kommunisere med han.

–⁠ Alle som tror på Jesus har fått Den hellige ånd, og han bor i meg. På den måten kan jeg høre Guds stemme, og Gud kan veilede meg helt konkret om spørsmål i livet, men også i saker jeg jobber med.

Fortrinn som kristen

Mot slutten av samtalen er studentene enige i at til tross for noen humper på veien, har de likevel flest fordeler som kristne på sine studier. De trekker særlig frem evnen til å mentalisere og være bevisst på at de har andre antakelser om virkeligheten enn resten av samfunnet. De tror dette gjør at de vet hva de kommer inn med, og dermed lettere kan skille sitt livssyn fra sin profesjon.

–⁠ Vi lever i en sekulær tid, og som kristne ser vi allerede som barn at ikke alle de andre barna tenker likt som oss. Dette kan gjøre at det ligger mer naturlig for oss å reflektere rundt at vi har en annen virkelighetsoppfatning enn for eksempel pasienten, avslutter Masvie.