Politivold: Indonesiske Nabilah Nur Abiyanti har flere venner som er med i protestene mot den nye straffeloven. At ingen av dem er skadet enda, er bare flaks, sier hun.
Politivold: Indonesiske Nabilah Nur Abiyanti har flere venner som er med i protestene mot den nye straffeloven. At ingen av dem er skadet enda, er bare flaks, sier hun.

Fatale protester i Indonesia

Demonstrerende indonesiske studenter har den siste måneden blitt møtt med vannkanoner, tåregass og fysisk vold. Men selv om de er samlet i gatene, går ikke alle under samme banner.

–⁠ Allerede er det to drepte og flere hundre skadede i konflikt med politiet, forteller indonesiske Nabilah Nur Abiyanti (24). Hun er masterstudent ved freds- og konfliktstudier ved Universitetet i Oslo (UiO), og tidligere praktikant hos Amnesty i Jakarta.

Abiyanti har flere venner som er aktive deltakere i protestene som har pågått siden 23. september. En ny straffelov har vakt sinne blant studenter i flere indonesiske byer. Loven innskrenker blant annet rettigheter for både kvinner og minoriteter, og begrenser ytrings- og organisasjonsfrihet.

Demonstrantene har blitt møtt med vannkanoner, tåregass og batonger.

–⁠ Politiet overgår myndigheten sin, og vi har fått rapporter om at de angriper demonstranter i områder som brukes til behandling av de skadde, sier hun.

Abiyanti forteller at det har gått verst for seg på øya Sørøst-Sulawesi, der studentene Muh Yusuf Kardawi (19) og Usai Immawan Randi (21) ble drept i sammenstøtene på grunn av politivold.

Flere av Abiyantis venner fra tiden i Amnesty har vært med på organiseringen av protestene, men ingen av dem er skadet i skrivende stund.

–⁠ Det er nok bare flaks, sier hun.

Fikk du med deg denne? Historisk Pride-parade i Bosnia: –⁠ Overveldet av kjærlighet

Ulike mål

Utkastet til den nye straffeloven har vært kjent i Indonesia siden 2018, men nylig ble den også vedtatt.

–⁠ Det er først nå folk innser hastverket med å protestere den, sier Abiyanti.

–⁠ Det har vært tatt flere steg tilbake i utformingen av straffeloven. Spesielt angående abortlov, og kvinners manglende beskyttelse mot seksuell vold.

Demonstrasjonene har blitt omtalt i medier over hele verden, men ifølge Abiyanti har tolkningen av demonstrantenes mål vært veldig forenklet.

–⁠ Vestlig media har i stor grad fokusert på problemene tilknyttet sex utenfor ekteskap og konsekvensene for LHBT-personer, men problemene med den nye straffeloven går langt forbi disse, sier hun.

Ifølge Abiyanti er ikke demonstrantene samlet under ett og samme banner.

–⁠ Det finnes mange som er for noen elementer av straffe- loven, men sterkt imot andre deler. Demonstrantene er ikke samlet mot én eller flere deler av straffeloven, men det virker som om de fleste har problemer med den som helhet.

Det virker som at folk begynner å bli motløse i kampen mot korrupsjon

Nabilah Nur Abiyanti, masterstudent ved UiO

Gjennomsyrende korrupsjon

Felles for de fleste demonstrantene er likevel misnøye med innskrenkningene på det nasjonale korrupsjonsbyrået. Korrupsjon er et omfattende problem i Indonesia. Ifølge den ikke-statlige organisasjonen Transparency International, som rangerer lands korrupsjonsnivå, scorer Indonesia 38 poeng. Til sammenligning har Danmark topplassen med 88, mens det krigsherjede Somalia ligger på bunnen, med 10 poeng.

Korrupsjonen gjennomsyrer alle samfunnslag i Indonesia – særlig de høyeste. Transparency International estimerer blant annet at diktatoren Suharto, som satt frem til 1998, rakk å tilrane seg mellom 15 og 35 milliarder dollar fra statskassen. Abiyanti har dette friskt i minne når hun påpeker de gjenstridige problemene med korrupsjon.

–⁠ Alle er imot begrensningene på Kommisjonen for korrupsjonsutrydding (KPK. Se faktaboks), men det virker som at folk begynner å bli motløse i kampen mot korrupsjon, for ingenting ser ut til å fungere, sier Abiyanti.

Et splittet land

Ifølge professor ved statvitenskapelig institutt, Olle Törnquist, viser nye tall at det er manglende støtte til parlamentet blant det indonesiske folket.

–⁠ De er på studentenes side, og ønsker KPK-loven annullert, forteller han.

Törnquist har forsket på det indonesiske demokratiet siden diktatoren Suhartos fall i 1998, og har derfor fulgt utviklingen nøye.

Man skal ikke lenger tilbake enn mai i år for å finne indonesiske opptøyer av lignende størrelse. Da støttet demonstrantene den muslimske populistkandidaten Prabowo Subianto, som nektet å akseptere nederlag i president-valget. Rapportene i etterkant viser til åtte dødsfall og flere hundre skadde som resultat av demonstrasjonene.

Det hele endte med at Joko «Jokowi» Widodo fikk startet sin andre femårige presidentperiode. Det er denne statslederen de indonesiske studentene nå appellerer til. De håper at han kan reversere de upopulære lovendringene.

Men ifølge Törnquist er det lite trolig at han vil snu.

–⁠ Presidenten har inngått kompromisser med den politiske eliten, militæret, politiet, og de muslimske lederne for å vinne valget i våres, forklarer han.

–⁠ Jokowi har altså gått vekk fra de reformvennlige kreftene som valgte ham i 2014.

Et demokrati i forfall?

Både Freedom House og The Economists demokratirapporter definerer Indonesia som et ufullstendig, eller delvis, demokrati. Det har vært et demokrati i utvikling siden 1998, der medias økende uavhengighet har vært et lyspunkt. Derfor vekker det oppsikt når den nye straffeloven blant annet forbyr kritikk mot presidenten.

Ifølge Törnquist har den vestlige støtten, fra blant annet Norge, bidratt til å skape et indonesisk demokrati som ikke har sosial grobunn, og som derfor ikke er bærekraftig eller stabilt.

–⁠ Indonesisk demokratisering har ikke bare stagnert, men er også i tilbakegang, sier Törnquist.

Han avfeier likevel muligheten for at landet er i ferd med å gjennomføre et fullt tilbakefall til det korrupsjonsherjede diktaturet som regjerte frem til 1998, siden det fremdeles finnes muligheter for å snu den nåværende trenden.

Sammenlignet med Filippinene under den hardhendte presidenten Rodrigo Duterte, oligarkene og militærets Thailand, og Narendra Modis religiøse populisme i India, har Indonesia ifølge Törnquist vært et positivt unntak i regionen.

Les også: Studenter demon­strerer i Moskva: –⁠ Russerne er ikke redde lenger

Suksessfylt protesthistorie

Törnquist tror at demonstrantene kan få gjennomslag med protestene.

–⁠ Nå ser vi tegn til motkrefter. Demokratisk tenkende studenter leder an demonstrasjonene. Og presidenten ser ut til å ha forstått budskapet, sier han.

–⁠ Kanskje kan studentene inspirere andre til en fornyet pro-demokratisk bevegelse bak et felles program som kandidater i det kommende lokalvalget må lytte til for å vinne.

Det var massive studentprotester som i 1998 bidro til å felle diktator Suharto etter 31 år ved makten. Studentene har altså en suksessfylt demonstrasjonshistorie å se tilbake på.

Abiyanti forteller at høstens demonstrasjoner allerede har gjort en forskjell.

–⁠ Vi vant en liten kamp nå nylig, da vi fikk presidenten til å utsette vedtaket av straffeloven til neste parlamentsperiode, sier Abiyanti.

Likevel er hun mindre optimistisk med tanke på det endelige utfallet av protestene.

–⁠ Jokowi virket til å ha hederlige intensjoner da han ble valgt i 2014, men han har blitt styrt av partiet, sier Abiyanti.

–⁠ Han ble populær fordi han var fra folket, og forsvarte menneskerettighetene. Men med retningen han gikk for å vinne valget i våres, virker det ikke som om han kommer til å høre på oss.