Kritisk: Førsteamanuensis ved Oslomet, Lars Gule, mener en bokhandel ved et universitet ikke bare kan være en pengemaskin.
Kritisk: Førsteamanuensis ved Oslomet, Lars Gule, mener en bokhandel ved et universitet ikke bare kan være en pengemaskin.Arkivfoto: Hans Dalane-Hval

Akademikas tilstede­væ­relse på Blindern skaper splid: –⁠ Anbuds­sys­temet er et problem

VB Bok AS, som bokhandelen Akademika er en del av, har de siste fem årene gitt et samlet konsernbidrag til sine eiere på 34 millioner. Og «Akademikua» har planer om å fortsette å gresse på Blindern i lang tid fremover.

Universitas presiserer: I en tidligere versjon av denne saken skrev vi kun om det samlede konsernbidraget fra Akademika til Forlagshuset Vigmostad & Bjørke AS de siste fem årene. Siden har vi lagt til selskapets mottatte konsernbidrag i samme periode.

Sentralt på Blindern finner du Universitetet i Oslos eneste pensumforhandler, Akademika. I en årrekke var bokhandelen eid av Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), noe som ga Akademika tilgang på fordelaktige leieavtaler og nærmest monopol på salg av pensum.

Les også: Akademika-avtale får krass kritikk: –⁠ Står i en spagat over grensen mot korrupsjon.

Men etter flere år med røde tall, ble det i 2014 besluttet å selge Akademika til Forlagshuset Vigmostad og Bjørke. Akademika beholdt lokalene på Frederikkeplassen, navnet og den grafiske profilen. Alt virket altså som før. Men profitten som en gang gikk til studentene, ender nå opp hos Bjørke og Vigmostad.

Akademika Blindern er en av 30 butikker i Akademika som igjen er en del av VB Bok AS, som de siste fem årene netto har avgitt 34 millioner i konsernbidrag til morselskapet Forlagshuset Vigmostad & Bjørke AS. I en tidligere versjon av denne artikkelen er det oppført 87 millioner som er avgitt brutto, men VB Bok har også mottatt 53 millioner, så derfor er netto 34 millioner.

De to eierne, Arno Vigmostad og Arnstein Bjørke, kan på sin side skilte med en samlet formue på i overkant av 230 millioner kroner, ifølge skatteregistrene. Med lokaler på syv av ti universiteter i Norge, har Akademika klovene dypt ned i akademia.

Overbeite

Førsteamanuensis ved Oslomet, Lars Gule, stilte seg kritisk til Akademika allerede før oppkjøpet i 2014.

–⁠ En akademisk bokhandler ved et universitet kan ikke bare være en pengemaskin, sa han den gang.

–⁠ Står du fortsatt ved dette?

–⁠ Ja, i høyeste grad. En akademisk bokhandel skal levere faglitteratur og forskningsrelevant litteratur i et bredt spekter, for både studenter og forskere, sier Gule til Universitas i dag.

Når Gule får spørsmålet om UiO bør satse på en annen aktør, svarer han at det ikke vil gjøre noen forskjell, ettersom en annen forhandler vil tenke på akkurat samme måte.

Han konstaterer at anbudssystemet er et problem i seg selv, og helt uegnet i akademisk sammenheng.

Les også: Student­leder: –⁠ UiO må erklære klima- og naturkrise.

Storbonden

Arnstein Bjørke, daglig leder og deleier av Akademika, kjenner seg ikke igjen i kritikken til Gule.

–⁠ Etter vi overtok Akademika har vi utvidet sortimentet og har større utvalg i akademiske titler og flere fagansvarlige i dag enn da vi overtok i 2014.

Videre kan Bjørke gledelig melde om at det står bra til med kjeden.

–⁠ Vi er alle digitale i hverdagen, men når man skal lese pensum sier salgsstatistikken at de aller fleste studenter liker å lese på papir, konstaterer Bjørke.

–⁠ Om studentene ikke vil ha oss tar vi det på alvor, men per i dag er inntrykket at studentene vil ha oss her.

Fjøset

–⁠ Dagens leieavtale går til 2020, men vi har planer om å bli på Blindern i lang tid fremover og har god dialog med UiO, sier kjedeleder i Akademika, Eli Gerhardsen.

Dersom de ønsker det, har de mulighet til å forlenge avtalen ut 2024. Etter dette må de komme til enighet med UiO om en eventuell ny avtale.

Les også: Bitter bokhandler-strid: BI skroter Akademika.

Kuslipp

Studentparlamentet ved UiO ble i 2018 orientert om at avtalen med Akademika skulle reforhandles innen utgangen av 2019, uten mulighet for forlengelse.

Dette utløste en diskusjon rundt hva man ønsket å bruke arealene som nå blir leid av Akademika til. Syv av ni studentlister erklærte den gang at de ønsket en studentdrevet bar. Dette viste seg imidlertid å være en feil. «Akademikua» hadde ingen planer om å flytte på seg.

–⁠ Alle tilfeller hvor studenters mulighet til å påvirke blir svekket er uheldig. Vi må sette oss ned med UiO og de ansvarlige og se på hva som har skjedd, for å hindre at dette skjer igjen, sier Johannes Saastad, velferdsansvarlig i Studentparlamentet

Christen Andreas Wroldsen, leder i Studentparlamentet ved UiO, skriver i en e-post at det sittende parlamentet ikke har politikk som handler om Akademika spesifikt, men de har vedtatt at «området rundt Frederikkeplassen må utvikles til et levende studentsentrum, med flere servicetilbud på både dag- og kveldstid».

Wroldsen mener at Akademika ikke er en stor bidragsyter til liv på campus.

–⁠ Jeg tror nok mange studenter fremdeles ønsker å ha en bokhandel tilgjengelig i relativ nærhet til Blindern, men det er ikke et argument for at en slik bokhandel skal ta opp et av de mest attraktive områdene på campus.