Klemmer: Studenpresten ville ikke si unnskyld til en plante da Universitas spurte. – En plante kan vel ikke gi tilgivelse, sier Anna Runesson.
Klemmer: Studenpresten ville ikke si unnskyld til en plante da Universitas spurte. –⁠ En plante kan vel ikke gi tilgivelse, sier Anna Runesson.

Denne student­presten har en litt annerledes tilnærming til klimaangst: – Å klemme et tre hjelper

Studentprest anbefaler å klemme et tre for å lindre klimaangst, mens amerikanske teologistudenter ber planter om tilgivelse for sine klimasynder.

Hun tar et godt grep rundt et av de høye trærne på Blindern.

– Å klemme et tre hjelper en å være stille og kjenne at naturen har en trygghet. Det hjelper.

Anna Runesson er studentprest i Oslo. I jobben møter hun til tider studenter med klimaangst.

–⁠ De kjenner ofte på håpløshet. Et spørsmål som ofte kommer opp er hva man skal gjøre i møte med klimautfordringene. Det kjennes overveldende ut for mange.

–⁠ Hvordan håndterer studentprestene det?

–⁠ Om man tror at man skal redde verden er det lett å bli handlingslammet. Så da snakker vi om hva vi kan gjøre som enkeltmennesker. Om at hvis alle begynner med å ta små steg, for så litt større, kan vi til slutt se store forandringer i vår verden.

–⁠ Har du klimaangst?

–⁠ Ja, og det synes jeg man skal ha, sier hun og ler.

–⁠ Det finnes angst med positiv energi i seg. Som driver oss til forandring.

Og til dem som besitter usunn angst, har hun et råd: klem et tre.

–⁠ Det er dokumentert at naturen er legende for mennesker med angst.

Men et sted går grensen for hva Runesson vil anbefale.

Fikk du med deg denne? Chorus Mixtus: –⁠ I dag har vi jo de nye, vi tar dem inn og danner en sekt

Bekjenner synder overfor planter

En skole i USA har nemlig tatt det et steg lengre. «I dag tilstår vi til planter», twitret landets eldste teologiske skole, Union Theological Seminary, tirsdag forrige uke. Teologistudentene var invitert til å ta med all sin klimaskam og bekjenne sine klimasynder til et utvalg planter stilt opp i midten av skolens kapell.

–⁠ Hva tilstår du til plantene i ditt liv? sto det på skolens twitterprofil i etterkant av ritualet.

Det vakte reaksjoner. Høyt profilerte kristen-leder, Greg Locke, kalte blant annet gudstjenesten for en «teologisk katastrofe» på twitter.

Det var det amerikanske mediet, Washington Examiner, som først omtalte ritualet.

Klimakrisen er så overveldende at språket vårt kommer til kort.

Carl Petter Opsahl, Førsteamanuensis i liturgikk.

–⁠ Vi må ha nytt språk

Førsteamanuensis i liturgikk ved MF vitenskapelige høyskole, Carl Petter Opsahl, mener derimot ritualet er:

–⁠ En mer positiv og aktivistisk måte å forholde seg til klimakrisen på. Det er et rituale for å gjenopprette forholdet sitt til naturen.

Opsahl har selv vært forsker på Union Theological Seminary og forteller at skolen har en egen tradisjon for å eksperimentere med liturgi. I kristendommen betyr begrepet liturgi leddene i en gudstjeneste.

–⁠ Klimakrisen er så overveldende at språket vårt kommer til kort. Vi er nødt til å finne nye liturgiske uttrykk og språk for å hjelpe å forandre levesettet vårt.

Les også: Appo­ka­lypse nå

Han forteller at den klassisk kristne verdenstolkningen om at naturen er underlagt menneskene ikke lenger strekker til.

–⁠ Vi trenger et nytt språk fordi måten vi har gjort det på har hatt så sterke, negative konsekvenser.

–⁠ Men blir det ikke litt rart å si unnskyld til en plante?

–⁠ Man forventer jo ikke at planten skal si «det var da endelig på tide». Men det handler om å gjøre noe konkret og bli bevisst på at det er naturen som lider av våre handlinger. Det spesielle med et rituale er jo at det ikke følger samme logikk som livet ellers.

–⁠ Tror du både kristne og ikke-kristne kan ha nytte av slikt?

–⁠ Ja absolutt. Utfordringene vi nå står overfor er så store at det er på tide at vi mennesker finner sammen med de uttrykkene vi har for å finne en måte å helbrede vårt forhold til jorden.

–⁠ Hva kan det betyr for noen å gjennomgå dette ritualet?

–⁠ Det kan gi inspirasjon til å gjøre noe med måten de lever på, og få en sterkere kobling til omgivelsene sine, avslutter Opsahl.

Bekjenner: Teologistudentene ved Union Theological Seminary bekjente tirsdag forrige uke sine klimasynder til planter.
Bekjenner: Teologistudentene ved Union Theological Seminary bekjente tirsdag forrige uke sine klimasynder til planter.Foto: Facebook/Union Theological Seminary.

Tror ikke «unnskyld» hjelper

Men ikke alle er like gira på å si sorry til skogen. Thor Due er kristen, klimaaktivist og geologistudent ved UiO.

–⁠ Ville du ha deltatt?

–⁠ Nei. For min del handler klimakamp om hva vi kan gjøre. Blir det mindre avskoging om man sier unnskyld til planter? Nei. Blir det mindre avskoging om man snakker med politikere og næringslivsledere om konsekvensene av det. Ja, fastslår Due.

Han er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.

–⁠ Dessuten er ikke problemet at handlingene våre gjør at trær blir lei seg, men at de rammer livene til mennesker, sier Due.

–⁠ Om jeg skal være kristen og ta budet om nestekjærlighet på alvor, så må jeg ta på alvor at klima- og naturkristen er den største trusselen mot menneskehet. Da er det naturlig å ta fatt på de utfordringene.

Vil du lese mer om klimastudentene: –⁠ Jeg føler folk ser på meg som miljø­po­liti

–⁠ Kjenner du på klimaskam?

–⁠ Nei, ikke som en permanent følelse. Men hvis jeg gjøre noe som er forurensende så kan jeg tenke at jeg ikke bør gjøre det igjen.

–⁠ Tror du kristne er mer utsatt for klimaskam?

–⁠ I kristne miljøer er man kanskje mer vant til å ha dogmer og sterke normfølelser. Så kanskje noen kan kjenne på en særlig følelse av hva som er rett og galt. Men samtidig står det sentralt i kristen tro at hvis man ser et problem, så gjør man noe med det fremfor å bare tenke at det er dumt. Det er i hvert fall min ideelle trosutøvelse, så svaret blir vel nei, sier Due.

–⁠ Unnskyld til Gud

Karl Johan Kjøde er generalsekretær i Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag (se faktaboks). Han har merket seg at flere snakker om klimaskam, men mener ikke det er udelt negativt.

–⁠ Den sunne skammen er et perspektiv vi ofte glemmer. Hvis skammen gjør at vi skjerper oss til å ta mer hensyn til skaperverket, er det en god ting, sier Kjøde.

–⁠ Ingenting kjipt med slik klimaskam?

–⁠ Nei. Men når man blir handlingslammet av den er den usunn. Mitt inntrykk er at studenter i dag er mer villig til å handle på den skammen enn den tidligere generasjonen.

Fikk du med deg denne? Sukkersøtt fra Isah

–⁠ Hva tenker du om den amerikanske teologiskolen sin løsning på klimaskam?

–⁠ Som kristen står man i tre relasjoner; til Gud, mennesket og skaperverket. Alle relasjonene forplikter oss. Men det betyr ikke at vi skal behandle planter som bevisste sjelelige vesen som vi står til ansvar overfor, sier han og fortsetter:

–⁠ Vi trenger heller å beklage overfor menneskene som påføres lidelse ved at vi misbruker jorden vår.

Han mener også at menneskeheten skylder Gud en unnskyldning, siden han har skapt jorden.

–⁠ Det er det ingen tvil om, sier Kjøde.

–⁠ Så ingen planteunnskyldning på Lagets møter?

–⁠ Nei.