Univer­sitas mener: Student­de­mo­kra­tiet er truet

Dersom det begås grove tillitsbrudd, må det få alvorlige konsekvenser.

Studentdemokratiet er truet. Samskipnadsrådet ønsker å fjerne muligheten til å fremme mistillit mot studentrepresentantene i samskipnadsstyrene. Dette vil innebære at studentene mister sin eneste mulighet til å kaste de som skal representere oss alle, i spørsmål om blant annet boligbygging og kantiner, dersom disse begår grove tillitsbrudd. Å fremme mistillit er prosessen Stortinget brukte mot Sylvi Listhaug i etterkant av den famøse Facebook-posten om Arbeiderpartiets politikk knyttet til hjemvendte IS-krigere.

Bakgrunn: Vil fjerne retten til å fremme mistil­lits­for­slag mot student­re­pre­sen­tanter.

At den daværende justisministeren hevdet at det største opposisjonspartiet verdsatte terroristers rettigheter over norske innbyggeres sikkerhet, var et grovt nok tillitsbrudd til at Stortinget fremmet mistillit. Det var imidlertid ikke uten at det først ble rettet et forslag om såkalt sterk kritikk. Dette er vanlig kutyme, men ble ikke fulgt da Venstrealliansen i februar fremmet mistillit mot fire av fem studentrepresentanter i SiO-styret.

Forslaget skapte splid og påstander om heksejakt, og det ble følgelig nedstemt av Velferdstinget med god margin. Dermed kan man godt kritisere Venstrealliansen for klumsete parlamentarisme, men at Samskipnadsrådet går derfra til å ønske å fjerne muligheten til å fremme mistillit, er uforståelig. Student-politikerne fortjener en ny sjanse.

Visst er de unge og uerfarne, men studentpolitikerne er ikke barn heller. Forslaget er intet mindre enn en uakseptabel infantilisering av studentene. Dersom det begås grove tillitsbrudd, må det få alvorlige konsekvenser.

Hvis ikke, kan styret i praksis gjøre hva de selv vil. Samskipnadsrådet består av direktører fra de ulike samskipnadene i Norge og ledes av Lisbeth Dyrberg, direktør i SiO. Rådet er ifølge seg selv «innrettet mot å gjøre studentlivet enklere». Enklere for hvem? Dette forslaget gjør det utvilsomt enklere å misbruke sin makt som studentpolitiker, men å utøve demokratisk innflytelse blir for de øvrige studentene vanskeligere. Dette forslaget bør ikke være noe studentpolitikerne ønsker for seg selv. Hvilket signal sender det til studentene dersom det vedtas? Det er vanskelig å se det på noen annen måte enn at muligheten for kameraderi og maktmisbruk økes dramatisk.

Med tanke på SiOs allerede tynnslitte rykte som demokratisk organisasjon, er dette et steg i feil retning. I tillegg til å ha monopol og være unntatt offentlighetsloven, ønsker SiO nå å gjøre maktbalansen mellom SiO og studentene enda skjevere.

–⁠ Medlemmer valgt blant studenter kan avsettes av valgforsamlingen, mens styremedlemmer valgt blant ansatte ikke kan fjernes av de som har valgt dem. Det personlige ansvaret som styremedlem er likt for alle styrets medlemmer og alle bør ha samme vern, sier Lisbeth Dyrberg i en e-post til Universitas.

Dette er en svak begrunnelse for å svekke studentdemokratiet. Hvorfor ikke bare gi de ansatte den samme muligheten til å fremme mistillit, dersom likhet er målet? Et lyspunkt i denne saken er at det synes å være bred enighet blant studentpolitikerne om at å beholde dagens ordning er det beste.

Ezgi Kutal fra Venstrealliansen, Sindre Høllesli og Terje Hovet Horpestad fra Moderat liste og Gard Løken Frøvoll, leder i Velferdstinget, støtter alle status quo. I denne saken er det viktig at direktørene lytter til dem forslaget gjelder: studentene.