Bestemt: I sommer limte Vjolla Emiri seg fast foran Norges Bank sammen med andre aktivister fra Extinction Rebellion. Nå møter hun retten, og håper dommeren vil forstå alvoret i klimasaken.
Bestemt: I sommer limte Vjolla Emiri seg fast foran Norges Bank sammen med andre aktivister fra Extinction Rebellion. Nå møter hun retten, og håper dommeren vil forstå alvoret i klimasaken.

Extinction Rebellion-student Vjolla Emiri er villig til å droppe utdan­ningen for klima­kampen

Flere av aktivistene i Extinction Rebellion står denne uken tiltalt i Oslo tingrett for ordensforstyrrelse i forbindelse med ulike demonstrasjoner.

I høstkulden foran Oslo tingrett står aktivistene i Extinction Rebellion og kjemper for å redde en klode som koker. Flere medlemmer av gruppen står denne uken tiltalt av påtalemyndighetene for ulike demonstrasjoner som har foregått det siste halvåret.

En av de tiltalte er Vjolla Emiri, masterstudent i Naturbasert Reiseliv på Norges Miljø-og Biovitenskapelige Universitet (NMBU). Hun ønsker at studenter skal ta inn over seg det som skjer nå.

–⁠ Vi har allerede utryddet halvparten av dyrelivet på kloden, sier hun.

Les også: Raser over defekte heiser i Grüner­løkka studenthus: –⁠ Enkelte har blitt sittende fast i over en time.

Limt til Norges Bank

Emiri står tiltalt for Extinction Rebellion' aksjon mot Norges Bank i sommer. Der limte de seg fast foran bankinngangen. Mandag er Emiri bare med som støtte, det er først på onsdag hun skal på tiltalebenken.

Emiri forklarer at hun er siktet for brudd på straffeloven om ordensforstyrrelse. Hun reagerer på at aktivistene ikke fikk advarsel om å flytte seg og at politiet likevel har valgt å sikte med en streng paragraf.

De ble arrestert, satt i glattcelle i 10 timer og fikk ifølge Emiri bøter på 8–13.000 kroner. De ville ikke betale bøtene, og dermed ble det rettssak.

–⁠ Jeg ble aldri arrestert, jeg fikk bare et brev i posten en måned etter aksjonen, sier Emiri.

–⁠ Hvordan vil du forsvare deg?

–⁠ Jeg går for nødrett, sier Emiri. Hun forklarer at de anser klimasituasjonen som så alvorlig at det vil gå ut over deres liv, og at nødrett derfor burde gjelde for sivil ulydighet.

–⁠ 2 graders økning i klodens temperatur setter matsikkerheten i fare, sier hun og viser til forskeren Thomas Cottis som var ekspertvitne i rettssaken. Meddagens utslipp er vi allerede der. Hun mener det står om livet.

Emiri mener myndighetene ikke tar tak i miljøproblemene, og ikke en gang snakker om dem på en realistisk måte. Derfor tyr hun til sivil ulydighet.

–⁠ Sivil ulydighet er siste utvei, jeg tar ikke lett på det, sier Emiri og fortsetter:

–⁠ Følger man lovene og systemet, opprettholder man en illusjon om at vi kan fortsette å leve og konsumere som vi gjør nå, sier hun.

–⁠ Hva med dem som vil leve med dagens standarder?

–⁠ Sannheten er tung å høre. Det er en sorgprosess å innse situasjonen vi er inne i, sier Emiri og presiserer:

–⁠ Det er en fin hverdag for mange, å leve slik vi gjør i dag, men en temperaturøkning på 2 til 3 grader vil gjøre denne type hverdag umulig, sier Emiri.

Les også: Amalie bor i «klimakollektiv»: –⁠ Jeg føler folk ser på meg som miljø­po­liti.

Prinsippsak

Emiri mener rettsaken er av prinsippiell karakter, det handler om at man skal innrømme klimaendringene.

–⁠ Sier jeg ja til et forelegg opprettholder jeg også illusjonen om at situasjonen ikke er alarmerende alvorlig alt. Dersom dommeren dømmer oss sier også hun at samfunnet kan fortsette som «business as usual», sier Emiri og fortsetter:

–⁠ Påtalemyndighetene vil sette et eksempel nå. De sa de var redde for en situasjon som i London, hvor Extinction Rebellion stengte fire eller fem broer i protest, sier hun.

Flere medlemmer av gruppen har blitt arrestert etter mange aksjoner i London. Under bro-aksjonene ble 85 demonstranter arrestert, ifølge BBC. Emiri mener det er rettsstatlig problematisk dersom de skal dømmes hardere basert på noe som ikke har funnet sted i Norge og som de ikke deltok i.

–⁠ Frykter du for karriere og jobb når du tyr til sivil ulydighet?

–⁠ Nei, sier Emiri og viser til Greta Thunberg som dropper skolen for å streike for klimaet.

–⁠ Jeg skal droppe ut av studiene i januar. Hva er vitsen med å studere når myndighetene ikke gjør noe med miljøet?

Hun viser til at vi må bekymre oss for mat og overlevelse i fremtiden, og mener at studier blir smått i forhold.

Les også: Oslomet legger ned bachelor i samfunns­er­næ­ring: –⁠ Ikke en god nok forklaring.

–⁠ Feilslått strategi

Raino Malnes, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo stiller seg spørrende til Extinction Rebellion sin fremstilling av klima og miljøkrisen.

–⁠ Extinction Rebellion og de som støtter dem begår en stor taktisk feil, sier Malnes til Universitas.

Han mener det kan være uklokt å være for bastant:

–⁠ Det finnes fremdeles usikkerhet. Å si at sannheten foreligger er å spille ballen rett i beina på dem som vil bremse klimapolitikken, sier han videre.

Han mener det kan styrke klimafornekternes posisjon.

–⁠ Klimafornekterne kan fortsette å hevde at vi må vente til vi er helt sikre. Poenget er at faren finnes, og at den er mer enn stor nok til at drastiske ting bør gjøres straks.

Malnes er også usikker på om retorikken om stat og myndigheter er nyttig.

– Å si at «regjeringen må formidle sannheten til folket» (et av Exctinction Rebellions krav, journ.anm) er å antyde at det finnes en sammensvergelse som går ut på å fortie sannheten. Det er en uhyggelig sterk påstand. Sånt bør man ikke si med mindre man har solid belegg for å tro det.

Filosof på laget

–⁠ Kan sivil ulydighet være kontraproduktivt? Kanskje dere bare irriterer folk?

–⁠ De må gjerne bli irritert, men det er mye forskning som viser at sivil ulydighet fungerer, sier Emiri.

–⁠ Når akademikere kommer og forteller hvor ille det er i rettssalen, burde folk skjønne noe, sier hun. Disse er Rasmus E. Benestad, seniorforsker ved Meteorologisk institutt på UiO, Thomas Cottis, høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet og Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved UiO, som alle er ekspertvitner i saken.

Vetlesen bidro med et prinsipielt filosofisk perspektiv om hva de som er tiltalt har gjort og hvordan det kan vurderes. I mars skrev han også under på et opprop fra gruppen sammen med en rekke andre norske akademikere og kulturpersonligheter.

Vetlesen mener misforholdet mellom nødvendige tiltak for klima og myndighetenes handlinger kan legitimere demonstrasjonene, og han viser til Norges grunnlov.

Vetlesen deler ikke Raino Malnes sin vurdering av at Extinction Rebellion er for bastante, men innrømmer at motreaksjoner fra klimafornektere og andre kan være en effekt.

–⁠ Når det er sagt er jeg ikke enig at det er mer å tape enn å vinne på å aksjonere. På sett og vis trygler myndighetenes passivitet om handling, sier han.

Ifølge Vetlesen går myndighetene enda lenger enn å være passive, de gir aktivt konsesjoner til oljeselskaper som kan bedrive utvinning som klimaforskere advarer mot.

Vetlesen er filosof, ikke jurist, og vil ikke ta stilling til det juridiske i saken, men som filosof stusser han over hva som er lovlig og ulovlig i 2019.

–⁠ Det som er den legale handlingen er å bedrive oljeutvinning. Det illegale er å protestere. Ettertiden vil finne det veldig problematisk, sier han.

Mange bekker små

–⁠ Tror du man kan redde klima med sivil ulydighet?

–⁠ Ikke med så små handlinger nei, men det betyr noe i et større perspektiv. For staten er det en ekstrem symboleffekt når borgere bryter loven, sier Vjolla Emiri.

Hun tror ikke bevegelsen lar seg stoppe av rettssaken.

–⁠ Hva skjer dersom dere blir dømt?

–⁠ Først og fremst får vi høyere bot, spøker Emiri. Hun gjentar forsvaret i nødretten som en viktig prinsipiell sak og håper dommeren tar situasjonens alvor i betraktning.

–⁠ En lavere bot er også en seier, sier hun.