Gjenkjennelig: Odd-Magnus Williamson er morsom og treffende sår i sin nye forestilling om kjærlighet
Gjenkjennelig: Odd-Magnus Williamson er morsom og treffende sår i sin nye forestilling om kjærlighetPRESSEFOTO: LARS OPSTAD / OSLO NYE TEATER

«Kjær­lig­heten er løst!»

Odd-Magnus Williamson har laget en nydelig introduksjon til parforholdets verktøykasse.

Odd-Magnus Williamson har de siste årene vært student. Han har pløyd seg gjennom en haug med faglitteratur om følelser, og resultatet er en forestilling basert på selve grunnpilaren i vår eksistens: kjærlighet. Dermed blir fallhøyden umiddelbart stor, ettersom det faktisk ikke finnes et mer oppbrukt tema. Da er det fornøyelig å se at han har laget sin helt egen vri.

Med unntak av skuespiller Liv Natalie Nymo som henholdsvis dukkefører og pianist, bærer Williamson forestillingen helt alene. Scenen er kledd i et slags smånerdete «Brille»-format, og spiller godt sammen med Williamsons tidvise faktabaserte anekdoter. Han starter det hele med en noe banal fremstilling av hvordan mennesker blir forelsket, og går så videre med å legge fram forholdets ulike faser, innpakket som en lang og turbulent flyreise. Og det er her det blir gøy.

Det nye stjerneskuddet fra Stavanger imponerer på ny EP: Sukkersøtt av Isah

Åpent og varmt deler han både solskinnshistorier og krasjlandinger fra eget kjælighetsliv, og utbroderer det hele med fakta om hvordan hjernen oppfører seg i forelsket tilstand. Og selv om det tidlig bekreftes at han har satt seg dypt inn i parterapeutens faglitteratur, er det gjenkjennelsesfaktoren i Williamson som gjør at samtlige i salen kan finne en knagg å henge forholdet sitt på. Og det er ingen tvil om at han oppriktig ønsker å formidle sine dyrekjøpte erfaringer til publikum: «En gang stjal jeg et kuskinn fra Ikea for å imponere min kone Tinashe». Med humor påpeker han våre irrasjonelle reaksjonsmønstre som kjærestepar, og sammenligner dem med «følelsene til en fem år gammel hjerne». Det er kjempemorsomt og treffende sårt på en gang. «Hvorfor kan vi mer om sebraens indre liv enn håndtering av parforhold, når halvparten av alle par går til helvete?» Williamson poengterer med denne forestillingen et ganske så merkbart hull i befolkningens allmennkunnskap.

Bestselgeren «Min briljante venninne» fungerer utmerket på scenen, mener Universitas' anmelder: En skikkelig god spillefilm på scenen

Dette er forestillingen som kommer til å få Sissel Gran og hennes medterapeuter til å rope hurra, mest av alt fordi han åpner døra til et rom som mange vegrer seg for å gå inn i. Williamson rekker selvsagt bare å skrape i overflaten på et enormt tema, men han lykkes definitivt i å introdusere noen gode verktøy til parforholdet på underholdende vis.