AMBISIØS GUTT: Med «HOLD DEG I VARMEN» gjør Pen Gutt et merkelig forsøk på å lage hip-hop.
AMBISIØS GUTT: Med «HOLD DEG I VARMEN» gjør Pen Gutt et merkelig forsøk på å lage hip-hop.ARKIVFOTO: Gina Grieg Riisnæs

«Er det for kleint å prøve?»

Debutalbumet til Pen Gutt er et forsøk på å emulere Tyler, Kanye og Frank Ocean på norsk. Det funker sånn halvveis.

Allerede fra første lydspor er det åpenbart hva Pen Gutt vil. «HOLD DEG I VARMEN» skal entre et lite befolket segment i norsk hip-hop, et segment hvor beats med spennende og kreative instrumenteringer passer inn, hvor rappere best beskrives med trend-ordet «wavy». Åpneren «valentin», som kun er instrumental, lover noe sånt. Rytmen minner om Knxwledge, en sann producernes producer, og bassen utånder funk.

Fortsettelsen røper imidlertid hva som holder Pen Gutt tilbake fra verdensherredømme. Over det ambisiøse lydsporet trer den fram, den styggpene, uaffekterte stemmen. Er det den nihilistiske indie-attityden som er tilbake? Den blant andre Tom Verlaine og Stephen Malkmus gjorde til levebrød? Det passer imidlertid ikke rappens domene. Tidvis glimter han til og viser at han kan bedre. På «demoner» mobiliserer han mer engasjement og gir lytteren et hint om at han faktisk vil rappe på dette albumet.

Universitas' anmelder beskriver Pen Gutt sin opptreden på Øya 2019 som «wack»: Ikke pent av Pen Gutt

«HOLD DEG I VARMEN»
«HOLD DEG I VARMEN»

Hvorfor tviholder han på en så obsternasig måte å levere teksten på? Det virker som om han kjeder seg, og det kler ikke beaten. Hadde han vært fra Bergen, så kanskje. Men tekstene overbeviser heller ikke. Enkelte vers, eksempelvis deler av «undercover» eller «bare dans», virker forhastede og uinspirerte. Dette oppleves kanskje som et angrep på Pen Gutt, men signaliserer også et håp om at han kan bedre. Spor som «pen gutt» og «dazed & confused» gir oss i alle fall troen på det.

Noe så disharmonisk – er det meningen? Immanuel Kant ville kanskje kalt det sublimt, men det er aller mest flaut. Gjør han dette fordi det er kleint å prøve hardt og lage bra musikk? De forseggjorte og gjennomtenkte instrumentalene peker i motsatt retning, men det er i alle fall å tolke med mer velvilje enn å si at Pen Gutt ikke kan rappe eller synge.

Universitas har anmeldt en av de mange studentforeningene i Oslo som lager revy: Moro med Morrari

Alle motforestillinger mot Pen Gutt er irriterende fordi produksjonen vitner om masse kreativitet og teft for god lyd. Verdensherredømme er dessverre utenfor rekkevidde. Men hvis han bare hadde prøvd litt hardere, kunne debutalbumet i det minste vært et skritt i den retningen. Her høres det ikke ut som om han gidder å ta det skrittet.