Imponerende skuespiller-galleri: Universitas' anmelder mener alle skuespillere involvert i «Barn» gjør glimrende roller
Imponerende skuespiller-galleri: Universitas' anmelder mener alle skuespillere involvert i «Barn» gjør glimrende rollerFOTO: MOTLYS/ARTHAUS

«Nær og treffende om det almin­ne­lige»

Det er sjeldent en film kommer så tett på livet med all den vondskapen, humoren og idiotien vi mennesker klarer å skape.

Norsk sosialrealisme? Det er ikke tidenes mest sexy sjanger. Noen ganger er det faktisk antitesen til sexy. Man kan sitte og grue seg over Ibsen-onanien og tristessen i visse norske kulturprodukter. Men i ny og ne skjer det, noen lager noe som er så utrolig bra at det sprenger alle fordommer og rammer. «Barn» av Dag Johan Haugerud er en sånn type film. Kort fortalt handler den om hvordan et lite lokalsamfunn i Oslo forholder seg til en grusom hendelse, nemlig at et barn dør. Traileren lyver litt. Den gir inntrykk av at filmen er en slags utforskning av dødsfallet og politiske motsetninger. Det er ikke tilfellet.

Universitas har testet studentforeninger og fikk prøvd seg i fekteringen: Slaget om pupp og verdighet

Filmen handler nemlig om oss. Den handler om mennesker som ikke klarer det de må, om de små løgnene vi alle må ty til. «Barn» handler om den borgerlige selvtilfredsheten i sosialistiske miljøer, de som går på Hennie Onstad kunstsenter uten å forstå at de selv er rik elite. Og det er nettopp disse små detaljene som løfter filmen. Dag Johan Haugerud er tidvis bevisst auteur og viser kameraføring forbeholdt de beste, men han er best når han viser det nære. Menneskets møte med det tunge avsløres på en morsom, vond og veldig fin måte i denne filmen.

Henriette Steenstrup og Jan Gunnar Røise spiller på et slags vis hovedrollene, de er et søskenpar som jobber på skolen hvor dødsfallet fant sted. I denne filmen er skuespiller-galleri og kvaliteten på et såpass nivå at det er unødvendig å trekke frem noen spesielle. Alle de involverte gjør glimrende roller.

Universitas' anmelder ble med BI Seiling på seiltur: På dypt vann med BI

Norsk film er ofte som norsk litteratur, sikkert bra for anmeldere fra The New Yorker, men pretensiøst og ubeskrivelig kjedelig for oss som faktisk kommer herfra. I ny og ne er det dog noen som klarer å skape noe som blir så tett og nært at det er vondt, og Haugerud klarer det med «Barn». Det er en film med et såpass høyt kvalitetsnivå at den nærmeste sammenligningen blir dansken Thomas Vinterberg sin film «Jagten», og det er jo tiårets beste film til nå. «Barn» vitner om en regissør i storform, og det er bare å gledes over at noen lager en så sterk film her i Norge. I samfunnsdiskursen tyr man lett til enkle fremstillinger av dilemmaer slik man ser i amerikanske TV-serier eller allsang-låter som er litt vel generelle. Neste gang noen vil sette ord på noe komplisert med en referanse håper jeg de tyr til «Barn». Det fortjener den.