Beste underviser: Malcolm Langford vinner UiOs utdanningspris for arbeidet han gjør med undervisningen ved Det juridiske fakultet.
Beste underviser: Malcolm Langford vinner UiOs utdanningspris for arbeidet han gjør med undervisningen ved Det juridiske fakultet.

Juspro­fessor ble sjokkert over under­vis­ningen på fakultetet – vinner pris for tiltakene sine

Malcolm Langford mener god undervisning må belønnes like mye som forskning.

–⁠ Bakgrunnen for at jeg ble engasjert er en samtale jeg hadde med en sisteårsstudent. Hun hadde aldri snakket i en forelesning i løpet av sine fem studieår med undervisning. Jeg ble sjokkert, forteller jusprofessor Malcolm Langford ved Universitetet i Oslo (UiO).

Tidligere bestod jusutdanningen for det meste av lesing, forelesninger, eksamener og masteroppgaven til slutt. Selv om man skal kunne praktisere som jurist i retten, gikk det inntil nylig i prinsippet an å gå opp til eksamen som privatist uten ha møtt opp på universitetet.

Langford har opplevd at studenter som vanligvis får A og B i skriftlige fag, var så nervøse at de ikke taklet muntlig eksamen. De hadde aldri holdt en presentasjon før fjerde året.

Nå vinner professoren ved Det juridiske fakultet UiOs utdanningspris for arbeidet han har gjort med å utvikle studentaktiviserende læringsmetoder og dreie utdanningen i en digital retning. Han har også etablert samarbeid med eksterne oppdragsgivere, som gir studentene erfaring fra og kontakt med arbeidslivet, står det blant annet i juryens begrunnelse.

Les også: Klima­for­nekter og «bompenge­stu­dent»: –⁠ Skjønner ikke hvorfor biler skal få skylden for alt.

Koder arveloven

Siden 2017 har det skjedd en omlegging i jussutdanningen, som Langford har stått for sammen med andre kollegaer. Alle studentene må prosedere en fiktiv rettssak ved domstolen i Haag, og skriver oppgaver i forskjellige sjangere. De kan også blant annet fordype seg i kunstig intelligens, i Langford sitt valgfag rettsteknologi. Planen er at elementer av dette faget etter hvert skal bli obligatorisk.

Langford mener det er viktig at jurister følger med på hvordan juss blir viktig innen nye felt, og følger med i tiden.

–⁠ Vi trenger jurister som kan forstå maskinlæring, tekstanalyse og programmering. De må ikke programmere selv, men de må kunne forstå prosessene. Mange selskaper utvikler rettsteknologiske løsninger, for eksempel for automatisering av vedtak, uten at jurister deltar, forteller han.

Det er en utfordring med så mye prestisje og penger tilknyttet forskning

Malcolm Langford, jusprofessor ved UiO

Når man skal hjelpe en klient med å klage på vedtak gjort av et dataprogram, kreves det andre kunnskaper enn når vedtaket er gjort av et menneske. Noen studenter i faget hans har fordypet seg i dette, mens andre har utviklet ny teknologi.

–⁠ To studenter kodet arve-loven. Halve loven er svært teknisk. Derfor har de laget et skjema man kan fylle ut for å få vite hva man har rett til i arv.

Les også: Ask (26) bor i «student­bolig» på 16 kvad­rat­meter: –⁠ Har alt man trenger.

Vil belønne undervisning

Det må på plass nye ordninger som gjør at undervisning blir mer verdsatt, ifølge Langford.

–⁠ Det er en utfordring med så mye prestisje og penger tilknyttet forskning. Døgnet har bare 24 timer, og i tillegg til å forske skal man jobbe med formidling ut til samfunnet. Undervisning blir fort nedprioritert, man bruker samme powerpoint som forrige semester.

Langford mener at det trengs en ordning for å belønne undervisning.

–⁠ Når vi søker jobb, ser man hvor og hvor mye vi har publisert av forskning. Man bør også kunne vise til at man er ganske god på undervisning, jobber mye med det, og får god tilbake- melding fra studentene.

Arbeidet studentforeningene har gjort for å presse på og endre jusutdanningen har vært viktig, mener Langford.

–⁠ I Norge har vi ikke private universiteter, så vi konkurrerer ikke særlig om studenter. Vi har ikke det eksterne markedspresset om å bli bedre. Derfor trenger vi internt press.