Imponerer: Gaute Adela Aastorp Cudjoe og Manish Sharma virker som gamle venner når de spiller Jamal og Mo
Imponerer: Gaute Adela Aastorp Cudjoe og Manish Sharma virker som gamle venner når de spiller Jamal og MoFOTO: ERIKA HEBBERT/ DET NORSKE TEATRET

Høstens viktigste teater

Et mektig teaterstykke om minoriteter i drabantbyen Stovner. En historie så mange som mulig burde få med seg!

28. august hadde teaterstykket «Tante Ulrikkes vei» på Det norske teatret urpremiere på Rommen Scene. En scene Det norske teatret selv beskriver som «et steinkast unna» veien mye av handlinger foregår i. Stykket er en adapsjon av debutromanen til forfatter Zeshan Shakar, som selv også er fra Stovner.

Ingenting tyder på at det er premiere når rolleinnehaverne Gaute Adela Aastorp Cudjoe, Manish Sharma og Ragnhild Meling Enoksen trer ut på scenen. Jamal (Cudjoe) og Mo (Sharma) raske dialoger og skiftende temaer får det hele til å virke som om man er vitne til samtaler mellom to gamle venner. Enoksen leverer ikke bare gode skuespillerferdigheter, men serverer også publikum dans og en smakebit av en kraftfull stemme uten snev av nervøsitet.

Universitas' anmelder lot seg sjarmere av Numa Edema: Salongsoul med sjel

Scenen er utstyrt med pappesker, som undertegnede aldri har sett bli brukt til så mye forskjellig. Skuespillerne omdirigerer scenen selv for å lage ulike settinger til situasjonene som skal utspilles. Pappeskene blir også brukt som lerret der ulike bilder og motiver skaper et enda sterkere inntrykk av blokka på Tante Ulrikkes vei. Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) på Blindern blir også avbildet på eskene. Mos inntrykk av SV-bygningen blir servert med en god dose herlig humor på scenen. Han beskriver bygningen ved å synge og danse til «She’s So High» av Kurt Nilsen.

Stykket tar også opp hendelser fra tidlig 2000-tallet som preger Jamal og Mo på ulike måter, som drapet på Benjamin Labaran Hermansen, terrorangrepet 11. september og karikaturstriden i 2006. Reaksjonsmønsteret til de ulike karakterene er så godt skrevet og fremført at de får det til å knyte seg i magen og like etterpå le hjertelig og genuint.

Sigrid overrasket ingen på Øya 2019: Selvfølgelig er Sigrid spektakulær

«Tante Ulrikkes vei» ble i 2017 omtalt som «høstens viktigste bok», tolkningen av regissør Victoria Meirik ærer dette utsagnet. Den tydelige stemmen Shakar har gitt menneskene på Stovner har så absolutt vært nødvendig. Meirik har klart å sette troverdige fjes på Shakars karakterer. Teaterets adapsjon av boken gjennom musikk, dans og velskrevne dialoger, gjør forestillingen til et viktig stykke kultur. Stykkets kraftgang er sunt, underholdende og forhåpentligvis ikke dette det siste som blir skapt av Victoria Meirik og forfatter Zeshan Shakar.