Sosial kontroll: Hva foreldrene ønsker kan være noe annet enn det studenten selv ønsker, men mange vil ikke skuffe foreldrene. Da råder Byng studentene til å følge sin egen drøm.
Sosial kontroll: Hva foreldrene ønsker kan være noe annet enn det studenten selv ønsker, men mange vil ikke skuffe foreldrene. Da råder Byng studentene til å følge sin egen drøm.

Student­psy­ko­logen: –⁠ Er du ikke et menneske, kanskje?

Da Kitty Byng merket hvor mange klikk artiklene hennes om studenters psykiske helse fikk, kom ideen om å starte Studentpsykologen.

–⁠ Jeg var selv ganske husredd som ung. Jeg trodde alltid det var en innbruddstyv i huset da jeg hørte lyder, sier psykologen til Universitas.

Kitty Byng lister seg stille ut av leiligheten etter at hun akkurat har fått babyen sin til å sove, og setter seg ut i sola på en benk. Midt i det hun selv kaller «verpelia» på Etterstad, for her flytter visst alle som har fått barn, ifølge Byng.

Hun titter mot leiligheten mens hun fortsetter:

–⁠ Men jeg har lært meg teknikker for å styre tankene, og er ikke lenger redd for å være alene i huset. Slike teknikker jobber vi mye med på studentene, sier hun.

Fikk du med deg denne? Saida Begum: –⁠ Ble fortalt at jeg hadde for høye ambisjoner

Første møte

Byng fikk ideen om å starte privatpraksisen Studentpsykologen i 2014, etter å ha skrevet saker om studenters psykiske helse for Studenttorget. Hun skjønte etter hvert hvor stort feltet var da hun så hvor mange klikk sakene hennes fikk.

–⁠ Da jeg startet Studentpsykologen, trodde jeg først at alle stort sett ville komme med eksamensangst og nerver. Men det er mye mer sosial angst og depresjon blant studentene som kommer til oss, sier Byng.

I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2018 kommer det frem at 42 prosent av studentene rapporterer om psykiske plager, og over hver fjerde student sliter med det som kan kalles alvorlige psykiske plager.

Byng tror mange av plagene kan oppstå i studietiden fordi man går gjennom barne- og ungdomsårene litt beskyttet. Man bor hjemme, omgitt av folk man har kjent lenge. Så kommer man plutselig inn i en slags voksentilværelse hvor det ikke er like mye struktur lenger, og noen opplever da sitt første møte med angst eller depresjon, tror psykologen.

– Å oppleve det for første gang tror jeg fort kan bli et slag i trynet. Noen begynner kanskje å lure på «hvem er denne personen?», og tenke at «jeg kunne gjøre hva jeg ville før, og nå tør jeg ikke å sitte på en buss engang».

Kjærlighetssorg: Noen studenter kommer også til Studentpsykologen med kjærlighetssorg. Mange har vært i sitt første seriøse forhold, og blitt skikkelig forelska for første gang, forteller Byng.
Kjærlighetssorg: Noen studenter kommer også til Studentpsykologen med kjærlighetssorg. Mange har vært i sitt første seriøse forhold, og blitt skikkelig forelska for første gang, forteller Byng.

Ut fra eget hode

Byng forteller at mange studenter sliter med sosial angst, og er redde for å ikke bli likt.

–⁠ Du begynner å se etter alle mulige tegn ved folks ansikts-uttrykk og kroppsspråk. Vi mennesker er veldig glad i å styrke våre egne teorier, så vi ser da etter ting som kan bekrefte at folk ikke liker oss.

Da handler det om å bli bevisst på egne tankemønstre, mener Byng.

–⁠ Målet ditt er kanskje å bli likt og gjøre det bra i sosiale settinger. Hjelper de tankene deg å nå det målet? Stort sett er det svaret alltid nei. Man må prøve å ikke være inne i sitt eget hode, men til stede i situasjonen.

Les også: Øl, quiz, debatt og knuste rekorder

Noen kommer også til Studentpsykologen med kjærlighetssorg. De har kanskje vært i sitt første seriøse forhold, og blitt skikkelig forelska for første gang, forteller Byng.

–⁠ Noen blir redde for at de aldri kommer til å føle det sånn igjen. Og så er vi mennesker veldig opptatt av disse lange perspektivene og forholdene som skal vare livet ut, og det kan bli en stor sorg når noe da likevel tar slutt. I tillegg kan det å føle at man blir valgt bort være et skikkelig slag mot selvfølelsen.

Studentpsykologen forteller også om mange studenter som føler på et press fra foreldrene når det kommer til valg av studieretning og yrke.

–⁠ Vi er kanskje vant til å tenke at sosial kontroll er noe som hører til innvandrerfamilier, men det er noe som i aller høyeste grad foregår i etnisk norske familier, sier Byng.

Hva foreldrene ønsker, kan være noe annet enn det studenten selv ønsker, men mange vil ikke skuffe foreldrene.

–⁠ Det blir da viktig å få sortert i hva som er hva, sånn at klienten vet at hvis jeg fortsetter med denne utdanningen, så er det mer fordi noen andre forventer det av meg, enn at jeg vil det selv. Så er det jo et valg studenten må ta selv, sier hun og legger til:

–⁠ I vestlig kultur er vi veldig opptatt av at vi skal realisere oss selv, og jeg havner nok litt der selv når jeg gir råd til studentene.

Fikk du med deg Universitas' anmeldelse av Unge Ferrari? Unge Ferrari gjør alt riktig – og mer

Generasjonsgap

Studentene som oppsøker Studentpsykologen er som regel ikke i samtaler over veldig lang tid, i og med at det ikke er folk med tunge psykiske lidelser.

Byng synes studentene ofte tar ting raskt, og at unge mennesker stort sett er veldig åpne for å endre tankegang. Hun tror mye ligger i generasjonen.

–⁠ Studentene er veldig åpne for å snakke om ting. Jeg ser til og med en forskjell fra min generasjon, og jeg er 36. Jeg er selv skeiv, og har opplevd å ha spurt skeive klienter om det har vært vanskelig for dem, og fått «Hæ? Nei, nei!» tilbake, sier en leende Byng.

–⁠ Tror du mye åpenhet kan føre til at det nærmest blir for normalisert med psykiske lidelser?

–⁠ Jeg tror det er bra med alminneliggjøring av angst og depresjon som følelser vi kjenner på, og som er vanlige å kjenne på. Men kanskje det å diagnostisere og tenke at jeg har angst, så det nærmest blir en slags identitet i det, kan ha en litt annen slagside.

Leste du denne? Sofia (27) arrangerer sexfester for kvinner

Selv forteller Byng at hun ikke skjønte at det var et angstanfall hun opplevde første gang på en eksamen. Hun hadde ikke lest om det noe sted, og den gang hadde de ikke programmer som «Jeg mot meg» på NRK med kjendispsykolog Peder Kjøs å se på.

Studentpsykologen tror ikke eksponeringen av psykiske lidelser på utallige medieflater er med på å diagnostisere flere enn nødvendig.

–⁠ Her hos Studentpsykologen ser vi at de fleste studenter går mer i motsatt retning. De er ikke «en av dem», eller «en sånn som har angst». Og hvordan er en sånn person? spør jeg da. Er du ikke et menneske, kanskje?