IKKE DROP-OUT: Nybø fullførte jussen på normert tid, og tenkte på et punkt at hun måtte lykkes første gang, for hun orket ikke å gjøre det en gang til.
IKKE DROP-OUT: Nybø fullførte jussen på normert tid, og tenkte på et punkt at hun måtte lykkes første gang, for hun orket ikke å gjøre det en gang til.

Nybøs oppgjør med dropout-studentene: –⁠ Det er et samfunns­pro­blem om man studerer og studerer uten å ta en grad

Knusende kritikk og politiske seire: Studentenes egen statsråd, Iselin Nybø (V), er fornøyd med det første halvannet året i Kunnskapsdepartementets lederstol.

–⁠ Jeg ville gjort akkurat det samme på nytt. Jeg har ikke angret en dag på valget mitt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø om studievalget hun tok i 2000, nemlig juristutdanningen ved Universitetet i Bergen.

–⁠ Jeg var nok en tradisjonell jusstudent. På jussen er det et veldig sterkt karakterpress, og for meg var det viktig å lese så mye jeg kunne, forteller hun.

–⁠ Også hadde jeg det litt morsomt i tillegg.

Les også: Regje­ringen vil evaluere opptaks­sys­temet – tilleggs­po­en­gene kan være på vei ut.

Kor og politikk

Med morsomt sikter Nybø til hobbyene hun hadde under studietiden: Å være aktiv i Unge Venstre og å synge i kor.

Det ser ut til at ministeren dermed har tatt inspirasjon fra sin egen studietid når hun gir følgende råd til de som nå trer inn i høyere utdanning:

– Å jobbe hardt tror jeg ikke man kommer unna, for å studere er hardt. Og meld deg inn i et politisk parti, en forening eller et lag og ha det litt kjekt også, sier Nybø og legger til:

–⁠ Derfor er jo også fadderuka viktig. For mange flytter til en ny by og kjenner ingen. Sånn var det for meg også. Det er litt skummelt, det er noe nytt, sier Nybø.

Hun håper likevel at fadderuka har blitt annerledes i løpet av de siste 19 årene, siden hun selv var fadderbarn.

–⁠ Jeg synes det er viktig at fadderuka også inneholder en introduksjon til den faglige delen. Også synes jeg det er viktig at det ikke bare er fest og fyll og den delen, men at det er arenaer for alle.

Etter å ha studert i flere år, kan Nybø fortelle at det var et sjokk å starte i sin første åtte-til-fire jobb, og plutselig ha masse fritid.

–⁠ Det var veldig stor forskjell. Og folk som ikke har vært studenter forstår ikke egentlig hvor hardt arbeid det er å være student, sier Nybø.

På tross av det harde arbeidet, mener Nybø også at det er deler av studietiden som er verdt å savne.

–⁠ Jeg tror jeg vil si at det beste med å være student er friheten til å styre seg selv.

Les også: Rekord­mange studenter havner på legevakten i fadderuken – nå innføres «fadder­vakter».

–⁠ Mye armer og ben

Iselin Nybø sitter foran en vegg med bilder av de tidligere statsrådene. De fleste er menn, men hun trekker frem at det har blitt fler og fler kvinner også. Sist i rekken henger et bilde av Nybø selv.

–⁠ Det er mye armer og ben. Det er travelt hele veien og mye som skjer. I vår sektor er det jo veldig mye spennende på gang.

I løpet av tiden som statsråd har hun vært med på å legge frem en langtidsplan som skal sette kursen for forskning og høyere utdanning de neste 10 årene.

–⁠ Også synes jeg det er viktig at vi følger opp de viktige student-sakene, som økt studiestøtte og rekordmange studentboliger.

–⁠ Har perioden som statsråd så langt bydd på noen nederlag?

–⁠ Det er forskjell på om noe er tapt eller ugjort. Det er fortsatt ting som er ugjort.

SiO fikk nei til helse­sta­sjon for seksuell helse på Blindern: –⁠ Studenter har allerede et bredt tilbud.

Drop out-problem

Selv om Nybø ikke trekker frem noen nederlag, har ikke tiden hennes som statsråd vært helt uten konflikter. Et av tiltakene Nybø har fått mye kritikk for, blant annet av Norsk studentorganisasjon (NSO), er den nye stipendordningen som blir innført dette semesteret.

Der man tidligere fikk 40 prosent av studielånet omgjort til stipend dersom man klarte å fullføre emnet, vil nå 15 prosent forbli lån med mindre man fullfører hele graden.

–⁠ Mitt oppriktige ønske er at flere skal fullføre en grad. Det er et samfunnsproblem, men også et problem for den enkelte, om man studerer og studerer uten å bli ferdig med en grad, sier Nybø.

Tall fra SSB viser at halvparten av bachelorstudentene ikke fullfører på normert tid, og en av fem bachelorstudenter dropper ut.

Nybø tror dette økonomiske insentivet vil gjøre at flere fullfører høyere utdanning.

–⁠ Vi har gratis utdanning i Norge, og det skal vi fortsatt ha. Men det gjør det enkelt å bare melde seg på studier, og ikke nødvendigvis legge ned den innsatsen som er nødvendig for å fullføre.

Hun trekker frem at dette kan føre til at andre kandidater ikke får studieplassen de ønsket seg.

–⁠ Det er tusenvis av kvalifiserte søkere som står uten plass etter at opptaket er gjennomført i høst, og da er det litt viktig at vi matcher plassene med de som vil ta gradene.

–⁠ Tror du ordningen kan straffe folk som ikke vet hva de vil, men som prøver å studere noe?

–⁠ Det er noen som velger feil, og det er en ærlig sak. Hvis du for eksempel begynner på sykepleien og finner ut at du ønsker å bytte, så mener jeg at det går helt fint, sier Nybø, til tross for at dette vil straffe seg økonomisk.

–⁠ Er det 17.000 i lån? spør hun den politiske rådgiveren sin, som kjapt kan bekrefte tallet. Det er altså summen man ikke får omgjort fra lån til stipend i løpet av et år, dersom man ikke fullfører graden.

–⁠ Selv om det høres veldig mye ut når du er student, så er det ikke så mye når du begynner å jobbe og skal ta opp et boliglån på flere millioner, forteller Nybø og vektlegger:

–⁠ Det er ikke de 17.000 som skal avgjøre om du bytter eller ikke, tenker jeg. Innser du at du har gjort feil, så skal du fortsatt bytte.

–⁠ Har du noen gang endret mening selv?

–⁠ Som sagt, så bestemte jeg meg tidlig for at jeg skulle gå på jussen, og jeg søkte bare på jussen og jeg fullførte jussen. Men jeg kunne gjort mye mer. Da jeg var ferdig stilte jeg meg spørsmålet om hva jeg skulle studere videre. Men nei, jeg har aldri angret på jussen, sier Nybø.

Les også: Iselin Nybø: «Verdens kjede­ligste person».

Må lære hele livet

Når vi spør Nybø om hva hun mener er den ideelle studenten, er svaret at hun ikke vet om den finnes.

–⁠ Poenget med studenter er jo at de må være forskjellige. For hvis du ikke har forskjellige folk så får du ikke et bra studiemiljø, du får ingen som utfordrer fagmiljøet.

–⁠ Så det ideelle med studenter sånn sett, er at de er nysgjerrige og er ivrige og deltar, men det nytter ikke at alle er like, sier Nybø.

–⁠ Ut fra politikken som blir ført, eksempelvis med den nye stipendordningen, kan det virke som om regjeringens mål er at studentene skal fullføre tidlig?

–⁠ Det er liksom den tradisjonelle studenten, du begynner når du er 19 år og er ferdig når du er 24 år, men sånn er ikke verden lenger. Alt går så fort nå, og du må lære nye ting gjennom hele livet. Det er ikke sånn som foreldrene våre, kanskje mest mine da, at de får en jobb har den resten av livet, sier Nybø.

–⁠ Er det viktigst å studere for å bidra til samfunnet, eller for selvrealisering og utvikling?

–⁠ Jeg mener begge deler er viktig. For jeg mener at den kombinasjonen gjør at vi beveger oss framover, så folk må ha en indre driv. Så jeg kan ikke si den ene eller den andre. Det er ja takk begge deler, sier Nybø.

–⁠ Folk må være innstilt på at de må lære nye ting så lenge de lever. Noen sier at det aldri kommer til å gå så sakte som det gjør akkurat nå. Det er en skummel tanke når du føler at det går ganske fort, sier Nybø.