Kan forsvinne: Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) mener dagens system er uoversiktlig.
Kan forsvinne: Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) mener dagens system er uoversiktlig.Arkivfoto: Odin Drønen.

Regje­ringen vil evaluere opptaks­sys­temet – tilleggs­po­en­gene kan være på vei ut

–⁠ Systemet i dag kan virke litt merkelig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Karaktersnittet ditt fra videregående legger grunnlaget for den poengsummen du søker med til høyere utdanning i dag.

Dessuten er det tilleggspoeng for alder, annen utdanning, kjønn, realfag og språk. Men dette kan komme til å endre seg. Nå skal det forskes på om opptakssystemet fungerer godt nok, på bestilling fra forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø og Kunnskapsdepartementet.

–⁠ Karakterene er en forutsigbar, enkel, billig og rettferdig måte å avgjøre opptak på. Samtidig er jeg veldig positiv til alternativer. Venstre har tatt til orde for en ordning der utdanningsinstitusjonen selv får avgjøre om det du har gjort tidligere i livet er relevant for studiet du søker deg til, sier Iselin Nybø.

–⁠ Vi har bestilt denne rapporten blant annet for å få mer kunnskap om tilleggspoengene og se på effekten av dem. Det er et veldig broket landskap i dag. Du kan få poeng for å ha militærtjeneste, folkehøgskole og alderspoeng. Systemet i dag kan virke litt merkelig.

–⁠ Er det noen av tilleggspoengene du tenker er problematiske sånn det er i dag?

–⁠ Altså, de er jo litt uoversiktlige for mange, tror jeg. Man kan få åtte tilleggspoeng for alder. Er det å ha blitt eldre i seg selv en kvalifikasjon? Samtidig så forutsetter jo det at du har lært noe de årene, da.

Les også: Sofia (27) arrangerer sexfester for kvinner.

Positive til vurderingen

Det medisinske fakultet har lenge forsøkt å få på plass en alternativ opptaksordning – en egnethetstest som søkere med fem i snitt og riktig fagkombinasjon skulle kunne ta for å komme inn. De rammene som Samordna opptak gir la så store hindringer i veien at prosjektet nå er lagt på is, opplyser fakultetet.

–⁠ Det er vi lei oss for, sier prodekan ved Det medisinske fakultet Elin Olaug Rosvold til Universitas.

–⁠ Vi ser den kritikken som kommer mot at folk tar opp igjen karakterer fra videregående for å komme inn på studiet. Det viser selvsagt at folk er motiverte og vil studere medisin. Det setter vi pris på, men det er uheldig at folk bruker tid og penger på å lese pensum fra videregående i stedet for å lære seg nye ting. Det er heller ikke samfunnsøkonomisk nyttig at folk repeterer kunnskap istedenfor å komme i gang med studier.

–⁠ Er dere positive til at dagens opptakssystem med karaktersnitt fra videregående og tilleggspoeng skal vurderes og evalueres?

–⁠ Jeg synes det er veldig fint, for det er det vi har konkludert med: Hvis man skal prøve seg på andre opptakskrav, som kanskje kan gjøre at man får rekruttert en mer mangfoldig gruppe studenter, så må systemet legge til rette for det. Vi synes utredningen er veldig spennende og håper vi kan ha vært med på å trigge det, sier Rosvold.

–⁠ Vi er ute etter å gjøre opp-taket så rettferdig som mulig. Jeg tenker dagens system ikke er optimalt – det er på høy tid at vi ser på andre muligheter for opptak i tillegg til karakterer. Vi håper at det skal åpne seg muligheter for å prøve alternative opptaksmuligheter.

–⁠ Hva er ikke optimalt med dagens system?

–⁠ Hvis folk skal bruke mye tid på å ta opp igjen karakterer og samle seg tilleggspoeng kan det gagne studenter som har god økonomi i utgangspunktet. Vi trenger leger fra alle deler av samfunnet, med ulik bakgrunn. Det hadde vært fint å kunne gi enda flere mulighet til å komme inn, selv om de ikke har helt toppkarakterer.

–⁠ Jeg håper utredningen ser på muligheten for å erstatte noen av alderspoengene med annen relevant kompetanse, sier Rosvold.

Nybø vektlegger at institusjonene selv har vide muligheter til å søke om prøve ut nye opptaksformer helt uavhengig av denne utredningen.

Les også: Oslomet-rektor Curt Rice i elsparke­sykkel-drama.

Unge har best progresjon

Kjetil Bjorvatn, forsker ved Norges Handelshøgskole (NHH), har undersøkt hva slags betydning videregående-karakterer har for prestasjoner blant lærerstudenter og studenter ved NHH. Han forteller at de som hadde gode karakterer på videregående presterer bedre enn andre, og at spesielt studentene som kommer rett fra videregående gjør det bra.

–⁠ Da er man i studiemodus. Etter noen år er man kanskje i en annen livssituasjon, og har kommet litt ut av det, sier han.

–⁠ Er det et argument for å slutte med alderspoeng?

–⁠ Hvis man er opptatt av studieprogresjon kan det være et argument.

–⁠ Det mest rettferdige

Marte Øien, leder i NSO, mener opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak er det mest rettferdige.

–⁠ For NSO er lik rett til utdanning en viktig verdi. Gjennomsnittsalderen for studenter er 28 år. Det er altså mange som ikke kommer rett fra videregående, sier hun.

NSO-lederen mener det må være rom for å prøve å feile.

–⁠ Kanskje man har tatt fagbrev, jobbet et par år og så finner ut at man vil prøve seg på høyere utdanning. Det handler om å gi alle den samme muligheten, derfor er vi for alderspoeng og de andre tilleggspoengene der de er hensiktsmessige.