Nye assosiasjoner: Kobe Wan Kenobi (Kristoffer Uthaug) i forgrunnen, sammen med Onge Sushimane (Emir Hindic). Det er sjelden kjedelig når man er på konsert med disse to.
Nye assosiasjoner: Kobe Wan Kenobi (Kristoffer Uthaug) i forgrunnen, sammen med Onge Sushimane (Emir Hindic). Det er sjelden kjedelig når man er på konsert med disse to.

Intenst, deilig og vulgært fra Sushi x Kobe

Akkompagnert av en særegen scenetilstedeværelse og en unik intensitet blir Japan-referansene servert på løpende bånd fra bergensduoen.

Så etablerte som de to bergensguttene etter hvert har blitt, er det vanskelig å bli overrasket over hva duoen leverer på scenen.

Les også: –⁠ Selvfølgelig er Sigrid spektakulær.

Det er nemlig få andre som kan stille opp med samme energi, intensitet og trøkk på en konsert som det Emir Hindic og Kristoffer Uthaug kan. Sirkus-scenen på Øyafestivalen 2019 er et stort telt, og i så måte et mye større «lokale» enn det de vanligvis er vant til å spille i, men det ser ikke ut til å påvirke opptredenen i det hele tatt.

I en sky av røyk hopper guttene ut på scenen i karakteristisk stil, med bøttehatt og altfor store klær. For én gangs skyld har Emir faktisk på seg klesplagg på overkroppen, noe undertegnede ikke kan huske å ha sett på andre konserter. Helt fra de starter å rappe blir det tydelig at denne konserten er en du kan angre på å ha gått glipp av, eller være takknemlig for å ha opplevd. Musikken de serverer er ikke spesielt melodiøs, men bassen sitter som et skudd og man kan kjenne det vibrere i kroppen når låten «Japan» går for fullt.

Det er ikke mye å utsette på de to eksentriske karakterene, og de behersker overgangen fra mindre scener på Verftet i Bergen og Sentrum Scene i Oslo til det store teltet i Tøyen parken med glans. Forutsigbart nok danner det seg en «mosh-pit» helt foran scenen, og bakfra kan man se både slipperser og ølglass fly gjennom luften. Er det ett ord som beskriver både denne og stort sett alle andre Sushi x Kobe-konserter, så er det at det er fett. Du føler deg kul (og litt komisk) når du skriker med på linjer som «Japan på Japan/Kempo karate/Tjommi helt dum, mann/Vi gir litt bukkake/».

Etter det som viser seg å være den nest siste sangen, kjører DJen i gang med et langt og deilig mellomspill, før den gjenkjennelige synthen på starten av «Tenker feil» dundrer utover teltet. Publikum roper i unison jubel. En forutsigbar, men etterlengtet avslutning på en intens og nydelig konsert.