En av få: Det er ikke mange i Norge som forsker på irregulære immigranter, slik som Synnøve Bendixsen ved Universitetet i Bergen. Mangel på statistikker og oversikt over gruppen, skal være årsaken til det.
En av få: Det er ikke mange i Norge som forsker på irregulære immigranter, slik som Synnøve Bendixsen ved Universitetet i Bergen. Mangel på statistikker og oversikt over gruppen, skal være årsaken til det.Bård Bøe

Forsker på «de papirløse»: –⁠ Havner du utenfor velferds­staten, er det eksklu­de­rende og kaldt

De får avslag fra velferdsstaten, og hjelp av «de slemme». Det gjør at papirløse flyktninger nesten ikke stoler på noen, forteller sosialantropolog Synnøve Bendixsen.

Hva er en papirløs flyktning? Et menneske på vei over et kontinent, uten papirer eller ID? Vel, ikke helt. Synnøve Bendixsen er sosialantropolog ved Universitetet i Bergen og forsker på papirløse flyktninger i Norge, altså flyktninger som har fått avslag på asylsøknaden her, men likevel blir. Selv bruker hun begrepet «irregulære immigranter».

–⁠ Det finnes utrolig mange begreper, og de er politiserte og lite nøytrale. De blir også lite beskrivende, som for eksempel begrepene papirløse og udokumentert: Hvis det er noe de har, så er det papirer. Men, de har ikke papirer på lovlig opphold – de er altså irregularisert. Det er et begrep som peker på at de har en irregulær status, juridisk og sosialt sett, forklarer hun.

Bendixsen har gjort feltarbeid og intervjuer med irregulære immigranter i ulike forskningsprosjekter. Et av hovedfunnene handler om forholdet de har til Norge – et forhold preget av mistillit.

Det finnes utrolig mange begreper, og de er politiserte og lite nøytrale. De blir også lite beskrivende, som for eksempel begrepene papirløse og udokumentert; Hvis det er noe de har, så er det papirer.

Synnøve Bendixsen, forsker ved UiB

Forrige semester dro Universitas til Romania: –⁠ Betaler husleien ved å chatte, strippe og onanere på kamera

Mistillit habitus

Sosialantropologen ramser opp fire ulike «mistillitsfaktorer» som bidrar til dette: tidligere erfaringer, nåværende erfaringer, mistillit fra andre og «mistillit habitus». «Habitus» er et sosiologisk begrep som har med tillærte tankemønstre å gjøre.

–⁠ Mange irregulære flyktninger kommer fra land hvor det er et «climate of distrust». Man er vant til å utøve mistillit mot staten, media og samfunnet forøvrig, forklarer Bendixsen.

Både nåværende erfaringer og tidligere erfaringer fra livet som flyktning bygger opp om en mistillit til andre.

–⁠ De irregulære immigrantene lever hele tiden i en sårbar situasjon. Utnytting er vanlig i arbeidslivet. Selv i sosiale relasjoner havner de i en ubalansert maktposisjon, sier hun.

Selv i sosiale relasjoner havner de i en ubalansert maktposisjon

Synnøve Bendixsen, forsker ved UiB

Hun forteller at mange av de irregulære immigrantene flytter fra asylmottakene i frykt for å bli tatt av politiet og dermed returnert til hjemlandet.

–⁠ En del bor med bekjente eller venner. Men de kan plutselig få beskjed om at de må flytte, og slik oppstår fort en mistillit også til nære venner. sier hun.

Bendixsen peker også på at irregulære immigranter er utsatt for misbruk av de som hjelper dem.

–«Itʼs the bad people that help us», sa en migrant sa til kollega Halvar Kjærre, forteller Bendixsen.

Mange hun snakket med mente videre at det norske samfunnet møter dem med mistillit.

–⁠ Noen har perspektiv på verden om at alle er imot dem, at systemet er imot dem. De opplever at de ikke blir trodd, og føler også at myndighetene har mistrodd dem ved å gi avslag på asylsøknaden deres, sier Bendixsen.

–⁠ Det gjør at mange gjerne mistror andre.

...Og dette semesteret var vi i Libanon: –⁠ Du må finne en måte å overleve på, så du lyver til deg selv

Hardt i Norge

Hun mener at livet som papirløs ofte er hardere i land med godt fungerende velferdssystemer enn i land hvor disse er svakere. Hun sammenligner Norge med land som Frankrike og Italia.

–⁠ Her gjør blant annet frivillige organisasjoner, ofte kristne, at det er strukturer utenfor det statlige, sier hun, og legger til:

–⁠ Velferdsstaten er universell. Den er basert på at alle skal være innenfor. Og når du er det, så er det trygt og godt, men om du havner utenfor, er det ekskluderende og kaldt.

Livssituasjonen til irregulære immigranter er videre preget av skuffelse og venting, mener Bendixsen.

–⁠ En venter, venter og venter på at noe skal endre seg. På en ny lovendring, nye papirer i saken, på at situasjonen i hjemlandet skal endres, på at noe skal skje i Norge. De irregulære immigrantene vet ikke når ventingen opphører, når framtiden skal begynne, sier hun.

En venter, venter og venter på at noe skal endre seg. På en ny lovendring, nye papirer i saken, på at situasjonen i hjemlandet skal endres, på at noe skal skje i Norge

Synnøve Bendixsen, forsker ved UiB

–⁠ Det er kanskje særlig utfordrende i Norge, hvor det er så stort fokus på lønnsarbeid og fritid. Du er ikke en del av samfunnet, men i en slags parallellsituasjon, eller limbo, med en parallell opplevelse av tid.

–⁠ Har de håp om at det skal ordne seg?

–⁠ Jeg tror at håp og tillit ikke nødvendigvis er så knyttet sammen. Man må ha håp for å kunne fortsette, for å fortsette å være handlende aktører og menneske. Det gjør at du kan tenke at noe må kunne skje, at situasjonen kan endre seg, sier Bendixsen, og legger til:

–⁠ Håpet dør sist.

Mer fra Universitas-Stine: Legger ned kjønnsstudier:–Enten er man født mann eller kvinne