Dele byrden: -- Man kan diskutere frem og tilbake i det uendelige om hvilken halvpart som skal trekke det store tunge lasset for likestillingen, men jeg tenker at det er langt mer produktivt at vi drar lasset sammen, skriver Moe.
Dele byrden: – Man kan diskutere frem og tilbake i det uendelige om hvilken halvpart som skal trekke det store tunge lasset for likestillingen, men jeg tenker at det er langt mer produktivt at vi drar lasset sammen, skriver Moe.Foto: Privat

–⁠ Gutter, rop høyere!

–⁠ Menn som mener det er for lite fokus på deres utfordringer i samfunnet kan ikke forvente at kvinnelige feminister skal bære fanen for dem og rope høyt på deres vegne, skriver Amalie Charlotte Moe.

I Universitas-kommentaren «Jenter gjør det best, hva så?» fra avisen 20. mars, skriver Mikkel Ihle Tande at diskriminering basert på kjønn ikke er grunnen til at man ser en overvekt av menn i toppstillinger og at man må «se utenfor feminismen» for å finne svaret på det mysteriet. I kommentaren tar Tande opp en rekke statistikker knyttet til samfunns problemer som angår menn, som at 95 prosent av fengselsinnsatte er menn; kun 51 prosent av menn fullfører videregående på normert tid; at antallet menn som tar livet sitt er tre ganger høyere enn antallet kvinner; og at menn utgjør 94 prosent av de 20 dødeligste jobbene i følge U.S Bureau of Labor Statistics. Om de tre første statistikkene gjelder menn i USA, Norge eller hele verden kommer ikke tydelig frem i kommentaren.

Bakgrunn: –⁠ Jenter gjør det best, hva så?

Uansett, om man synes dette er interessante og viktige saker som man vil vite mer om, så er feminismen et godt sted å begynne. Jeg anbefaler for eksempel dokumentaren «The Mask You Live in». Den er skrevet, produsert og regissert av feministen Jennifer Siebel Newsom. Dokumentaren tar for seg hvordan det er å vokse opp og leve som mann i dagens samfunn og tar opp saker som utdanning, kriminalitet, vold, media, mental helse, seksualitet og sosiale relasjoner.

Det får meg til å lure på hva Tande tenker at menn skal gjøre i mellomtiden, sitte og tvinne tomler?

Tande skriver om disse utfordringene menn møter at «menn flest aksepterer slikt, uten å rope høyt om urettferdighet eller kjønnspolitiske tiltak». Jeg tenker at nettopp der ligger problemet, at menn flest «aksepterer slikt» og at de ikke «roper høyt» om urettferdighet og kjønnspolitiske tiltak. I det minste beviser Tande at menn er i stand til å rope høyt de også, som for eksempel at kvinner roper for høyt om urettferdighet. «Det er opp til kvinner selv om kjønnsbalansen vil endre seg over tid», sier Tande. Det får meg til å lure på hva Tande tenker at menn skal gjøre i mellomtiden, sitte og tvinne tomler?

Les Universitas-Theas kommentar: –⁠ Kvinner har kjempet lenge for å gi deg en stemme, bruk den

Man kan diskutere frem og tilbake i det uendelige om hvilken halvpart som skal trekke det store tunge lasset for likestillingen, men jeg tenker at det er langt mer produktivt at vi drar lasset sammen, i stedet for å være i drakamp med hverandre. Menn som mener det er for lite fokus på deres utfordringer i samfunnet kan ikke forvente at kvinnelige feminister skal bære fanen for dem og rope høyt på deres vegne. I stedet bør de bli med i toget og være med å lage parolene. Side om side kan man kjempe videre for å få «en likfordelig i de farligste jobbene og i studentmassen».

Jeg ønsker dere alle lykke til med å finne tungtveiende paroler å gå bak for deres neste tog, om det så skulle være på 8. mars eller 19. november.

Les også: –⁠ Should we applaud rich and white students?