Helsehjelp til alle: – Som legestudenter mener vi at helsetjenester til papirløse må gis på bakgrunn av individets medisinske behov, ikke innvandringspolitiske hensyn, skriver innleggsforfatterne.
Helsehjelp til alle: – Som legestudenter mener vi at helsetjenester til papirløse må gis på bakgrunn av individets medisinske behov, ikke innvandringspolitiske hensyn, skriver innleggsforfatterne.Foto: Privat

–⁠ Når jeg blir lege vil jeg kunne behandle dem som trenger meg

Papirløse emigranter: –⁠ Vi vil kunne behandle dem som har behov for oss, uavhengig om de har papirene sine i orden eller ikke, skriver innleggsforfatterne fra Studenter uten grenser.

Alle som vil bli lege må spørre seg selv hvorfor. Og svaret er alltid det samme: Man vil hjelpe medmennesker. Akkurat nå hindrer norsk lov leger i nettopp dette.

Sommeren 2017 ble et viktig forslag fra KrF om papirløse migranters rett til helsetjenester nedstemt i Stortinget. KrF sitt ønske til regjeringen var at papirløse skulle ha rett til forebyggende helsetjenester i primærhelsetjenesten, inkludert rett til å stå på fastlegeliste.

Halvannet år senere leverer Høyre og Frp – sammen med KrF og Venstre – en regjeringsplattform som verken nevner helserettigheter til papirløse eller revurdering av lovverket. Dette er utrolig skuffende fra et KrF og Venstre som i lang tid har kjempet for å gi helsehjelp til mennesker uten oppholdstillatelse.

Allerede i løpet av det første året på medisinstudiet ble én ting gjort klinkende klart for oss: Som leger er vår jobb å «helbrede, lindre og trøste». Det er også vår motivasjon: Vi vil bli leger for å kunne «hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den». Vi vil kunne behandle dem som har behov for oss, uavhengig om de har papirene sine i orden eller ikke. Som ferdigutdannet lege vil vi møte mennesker, ikke merkelapper.

Men slik situasjonen er i Norge i dag er ikke dette lenger mulig. Papirløse som oppholder seg i Norge har kun rett på øyeblikkelig hjelp, og må betale for helsehjelpen de mottar. Det betyr at en allerede marginalisert gruppe mennesker, som i mange tilfeller lever i nød, har svært begrenset tilgang til medisinsk behandling.

Som ferdigutdannet lege vil vi møte mennesker, ikke merkelapper

Et annet viktig poeng som blir vektlagt det første året på medisinstudiet er hvor viktig forebyggende arbeid er. Mye av dette arbeidet skjer i primærhelsetjenesten. De papirløse migrantene har ingen tilgang til fastlege, og konsekvensen er at de går med sykdommer inntil det faktisk blir akutt og de trenger øyeblikkelig hjelp. Det har de fortsatt rett til i Norge. Ifølge loven har de også rett på helsehjelp som ikke kan vente, men vi mener at leger alltid skal hjelpe pasientene sine, uansett.

Det vil til enhver tid oppholde seg personer i Norge uten oppholdstillatelse. Det dreier seg om asylsøkere med endelig avslag, personer som ikke lenger har oppholdstillatelse eller personer som aldri har vært registrert hos myndighetene. Mange kommer fra fattige, krigsherjede land og som alle andre trenger de helsetjenester fra tid til annen.

Betaler tusenvis av kroner for å oppfylle profe­sjons­drømmen: –⁠ Bare topp­ka­rak­terer vil gjøre meg til lege

I Norge har det lenge vært slik at menneskers grunnleggende behov for helsehjelp har vært ivaretatt av det offentlige som har sikret helhet, forsvarlighet og faglighet i tilbudet, og Norge har på den måten ivaretatt de mest sårbare. Dersom regjeringen ikke prioriterer helserettigheter til papirløse står ikke lenger dette tilbudet, da mange av de papirløse migrantene er sårbare.

I dag får ikke de papirløse pasientene sjanse til å bygge opp nødvendig tillit til en lege, eller til helsevesenet som sådan. De er utstøtt, og i tillegg råder utryggheten om hva som skjer om de blir syke. Det er helseskadelig. Det skaper mer sykdom. Både psykisk og somatisk. Dette skaper unødvendig menneskelig lidelse og potensielt smittefare.

Personer uten oppholdstillatelse er i dag avhengig av private veldedighetsorganisasjoner for å få annen helsehjelp enn det helt akutte og livsnødvendige. Det får de på helsesentre i Bergen og Oslo, drevet av Kirkens Bymisjon og Røde Kors.

Til tross for dette er det store udekkede behov for helsehjelp hos de papirløse, og frykt skaper store barrierer for å motta helsehjelp. Personer uten lovlig opphold går ikke til legen, fordi de er redde. De er redde for at legen skal politianmelde dem fordi de er ulovlig i landet.

Vi mener at retten til helsehjelp er en ufravikelig menneskerett, og at migrantenes oppholdsstatus ikke er relevant for deres rett til nødvendig hjelp

Derfor lever mange papirløse innvandrere i Norge uten tilgang til primærhelsetjenester. Syke blir gående lenge med ubehandlede lidelser helt til akuttbehandling blir nødvendig. Dette skaper mye unødvendig lidelse. I tillegg er det vanskeligere å behandle langtkomne sykdommer, og dersom det blir akutt bør pasienten bli fulgt opp i ettertid. Dersom disse pasientene ikke får hjelp ved et tidligere stadium eller får oppfølging, vil dette medføre en større kostnad for helsesystemet enn det som er nødvendig. Dette mener vi er en uakseptabel situasjon.

Denne saken har pågått lenge nok nå. Det er på tide at Stortinget løser dette, én gang for alle. Vi håper det skjer lenge før vi om noen år får en person uten oppholdstillatelse som pasient på våre legekontorer.

Abortkamp i Argentina: –⁠ Abortsaken får frem det verste i oss alle

Å nekte papirløses rett til helsehjelp er i strid med FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12, som fastslår at myndighetene plikter å «skape vilkår som trygger alle legebehandling og pleie under sykdom».

Som legestudenter og medlemmer av Studenter uten grenser mener vi at helsetjenester til papirløse må gis på bakgrunn av individets medisinske behov, ikke innvandringspolitiske hensyn. Vi mener at retten til helsehjelp er en ufravikelig menneskerett, og at migrantenes oppholdsstatus ikke er relevant for deres rett til nødvendig hjelp.

Les også: –⁠ 12 år og mor? Gratulerer!