Langvarig drøm: Eirin Aavik Schanke har drømt om innpass på aspirantkurset i årevis.
Langvarig drøm: Eirin Aavik Schanke har drømt om innpass på aspirantkurset i årevis.

Vil bli Norges fremtidige ambas­sa­dører: –⁠ En våt drøm for samfunns­vi­tere

William (25) og Eirin (26) har vært gjennom en intens opptaksprosess i håp om å få innpass i UDs eksklusive aspirantkurs – og dermed bli Norges fremtidige diplomater.

Siden nyttår har hundrevis av unge lovende stegvis konkurrert om plass til det prestisjetunge aspirantkurset til Utenriksdepartementet (UD), et treårig trainee-program med sikte på fast jobb i utenrikstjenesten. Dersom søkerne kommer gjennom det trange nåløyet, kan de bli Norges fremtidige ambassadører.

Rundt 400 søkere har blitt til 34 finalister. Av disse vil kun 15 få tilbud om plass. Universitas har møtt to av de som spent venter på svar, etter å ha blitt ferdige med alle opptaksrundene.

–⁠ Aspirantkurset er jo en våt drøm for alle samfunnsvitere, forteller William Westerveld Jensen (25) med et lurt smil om munnen.

–⁠ Jeg har egentlig tenkt at det var helt urealistisk å bli tatt opp, men det skadet jo ikke å gi det et forsøk. Plutselig kom jeg sykt langt og nå føles det helt reelt.

Twitterlegen Wasim Zahid: –⁠ Hvis du ikke er villig til å stå opp klokken fire, ønsker du det ikke sterkt nok

Brexit og handelskrig

Jensen sitter i et stilrent møterom i 10. etasje hos advokatfirmaet Wikborg Rein, hvor han jobber med kommunikasjon og intern prosjektledelse. Firmaet tilbyr både høyere lønn og bedre betingelser enn UD. Likevel ville han ikke nølt med å takke ja dersom UD skulle tilby han en plass på aspirantkurset.

Prosjektleder: William Westerveld Jensen jobber i dag hos advokatfirmaet Wikborg Rein, bare et steinkast unna Utenriksdepartementet.
Prosjektleder: William Westerveld Jensen jobber i dag hos advokatfirmaet Wikborg Rein, bare et steinkast unna Utenriksdepartementet.

–⁠ Jeg trives godt her, men jeg ønsker å jobbe mer faglig med det jeg faktisk har studert. Dessuten er det gøy å være der de store begivenhetene utfolder seg. Det hadde vært veldig spennende å jobbe med Brexit og handelskrig, og det kan jeg gjøre som diplomat i UD.

Med en bachelor i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen og en master fra det prestisjetunge universitetet London School of Economics har Jensen en solid faglig bakgrunn. Han har hatt et utvekslingsopphold på universitetet Sciences Po i Paris, og underveis i studieløpet har han vært praktikant og lokalt ansatt på Norges ambassade i Budapest.

– Å være praktikant var spennende, spesielt siden jeg var i Ungarn midt under flyktningkrisen. Men det så enda kulere ut å være diplomat, sier han lattermildt.

Jeg ønsker å jobbe mer faglig med det jeg faktisk har studert og være der de store begivenhetene utfolder seg

William Westerveld Jensen, prosjektleder i Wikborg Rein og kandidat

Som diplomat i UD må man tilpasse seg et liv utenom det vanlige. Mange vil bo mer i utlandet enn hjemme i løpet av karrieren. For noen virker det kanskje skremmende og uforutsigbart, men for Jensen kunne det ikke vært mer spennende.

–⁠ Jeg tror jeg ville blitt ekstremt rastløs av å bo i Oslo for lenge. Tanken om et liv i utlandet er veldig bra.

Vaskeliste og personlighetstest

Det er lett å få inntrykk av at det kun er vidundermennesker som får jobbe som diplomater. Jensen forsikrer likevel om at også han har noen svake sider. I leiligheten som han deler med en kompis på Løkka ble det behov for å henge opp en vaskeliste med signaturkrav for å unngå at det gikk for lang tid mellom hver gang.

–⁠ Jeg kan av og til være litt rotete og ustrukturert på privaten. En venninne dro en gang opp en krøllet pc-lader opp av sekken og mente det symboliserte livet mitt.

Krevende opptak: – Det krever sitt å forberede seg, møte opp, og levere på alle testene. Forhåpentligvis er dette første og siste gang jeg gjennomfører opptaksprosessen, sier Jensen.
Krevende opptak: – Det krever sitt å forberede seg, møte opp, og levere på alle testene. Forhåpentligvis er dette første og siste gang jeg gjennomfører opptaksprosessen, sier Jensen.

I siste runde av opptaksprosessen må søkerne gjennom en personlighetstest som analyseres sammen med psykolog.

–⁠ Den var definitivt ikke som «Sånn er du» med Harald Eia. Testen var utfordrende å svare på, men resultatene var tilsvarende interessante å få analysert, forteller han.

Resultatene viste at Jensen hadde ekstremt høye utslag på kreativitet og nysgjerrighet, og ekstremt lavt på emosjoner.

–⁠ Sjefen min fleipet med at det kunne forklare mitt manglende kjærlighetsliv.

Sofia (27) arrangerer sexfest for kvinner og ønsker en seksuell revolusjon

Kina og øl

Eirin Aavik Schanke (26) er ennå ikke ferdig med juss-studiene, men valgte likevel å søke seg til aspirantkurset. Til sommeren er hun nyutdannet jurist og kanskje en av UDs unge lovende diplomater.

–⁠ Det er jo en omfattende prosess med mange steg, men den er nok ikke så skummel som mange frykter. Jeg opplevde hele opptaksprosessen som veldig grei egentlig.

Hun forteller at aspirantkurset har vært en langvarig drøm, og at hun har valgt utdanning og utenlandsopphold etter hva hun håper UD ser etter.

–⁠ Min største frykt er å ha en kjedelig hverdag. Å jobbe for UD virker sykt spennende og man får gjøre masse gøy!

Schanke har i likhet med Jensen en imponerende CV. Som 17-åring fikk hun sitt første utenlandsopphold på utveksling i den konservative staten Utah i USA. Etter videregående dro hun til Kina og jobbet som engelsklærer. Hun ble dypt fascinert av Kina og valgte å bli der et år til for å lære seg språket. Det var riktignok ikke et helt tilfeldig valg. Kinesisk er nemlig et av satsningsspråkene UD søker etter.

Min største frykt er å ha en kjedelig hverdag

Eirin Aavik Schanke, jusstudent og kandidat

Schanke forteller at hun snakket språket relativt bra da hun bodde der, men at mye er glemt siden oppholdet. Hun var derfor nervøs da UD skulle teste språkferdighetene hennes.

–⁠ Jeg lærte meg jo mest small-talk, og ordforrådet mitt preges av at jeg var 19 år da jeg lærte det. Så da UD på kinesisk spurte om hobbyene mine, kunne jeg bare svare at jeg var glad i å gå på bar og drikke øl, ler hun.

Unik erfaring: – Jeg har aldri vært gjennom noe lignende, så jeg synes det var gøy å få testet seg litt, sier Schanke om opptaksprosessen.
Unik erfaring: – Jeg har aldri vært gjennom noe lignende, så jeg synes det var gøy å få testet seg litt, sier Schanke om opptaksprosessen.

Rare reisemål

Etter Kina har Schanke hatt flere utenlandsopphold. Først som praktikant på ambassaden i Romania og senere som utvekslingsstudent i Ungarn. På fritiden har hun reist til blant annet Nord-Korea, Iran, Usbekistan og Kasakhstan.

–⁠ Jeg synes det er gøy å dra til litt rare, utypiske land. Men jeg kan også ligge ukevis på en strand i Spania.

Dersom Schanke blir tatt opp som aspirant håper hun å bli utstasjonert i Øst-Europa eller Kina. I motsetning til Jensen er hun lei av å lese om Brexit og Drumpf, og synes det er mer spennende å få innsikt i politiske forhold som få andre kan noe særlig om.

–⁠ I Øst-Europa er det så mange kontroversielle regjeringer som gjør mye uforutsigbart. Det er jo kjempespennende, men norske aviser dekker det ikke. Jeg vil jobbe med land ikke alle har kunnskap om.

Schanke mener det er en myte at kun perfekte kandidater blir tatt opp til aspirantkurset. Selv har hun søkt på andre jobber med mindre konkurranse uten hell, og dessuten har hun ikke toppkarakterer.

–⁠ UD ser mer på om man har en passende bakgrunn og om personligheten er egnet for krevende utenlandsopphold. Bakgrunnen min som jurist og ferdighetene mine i kinesisk er nok avgjørende for at jeg har kommet så langt i prosessen. Dessuten viser flere utenlandsopphold at jeg er tilpasningsdyktig til nye kulturer.

Blir kanskje kollegaer: Jensen og Schanke er blant de 34 finalistene til aspirantkurset. Av disse vil kun 15 få tilbud. Beskjeden får de like før påske.
Blir kanskje kollegaer: Jensen og Schanke er blant de 34 finalistene til aspirantkurset. Av disse vil kun 15 få tilbud. Beskjeden får de like før påske.

Beinhard konkurranse

Vibeke Rysst-Jensen møter oss i hovedresepsjonen til UD. Rundt halsen bærer hun adgangskortet sitt i et knæsj rosa bånd som reklamerer for Norges valgkamp mot en plass i FNs sikkerhetsråd i 2020. Det er ikke tvil hvor vi befinner oss idet vi passerer utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide som venter på at heisen skal åpne seg.

For tjue år siden var Rysst-Jensen selv gjennom den nervepirrende opptaksprosessen til aspirantkurset. I dag er hun avdelingsdirektør og leder for opptaket.

–⁠ Drømmeaspiranten er svært tilpasningsdyktig, glad i å lære nye ting, og en som tør å spørre om hjelp når oppgavene blir for store, forteller hun.

Bildene på kontorveggene til Rysst-Jensen røper et liv utenom det vanlige: landskap og mennesker fra hennes egne opphold i Elfenbenskysten og Zambia. Det viser hvilket liv aspirantene kan vente seg i utenrikstjenesten.

–⁠ Kandidatene skal gjerne være internasjonalt orientert og interessert i det som skjer utenfor Norge. Dessuten bør man ha relativt gode karakterer, hovedsakelig A og B, selv om annen erfaring til en viss grad kan veie opp.

Interessen for å jobbe som diplomat er stor og opptaket er preget av sterk konkurranse. De fleste aspirantene har mastergrad, innenfor et samfunnsvitenskapelig fag, men også mange med humaniora, økonomi og jus. Gjennomsnittsalderen på søkerne pleier å ligge på rundt 28 år.

–⁠ Noen søkere kan være best i sine kull, men hvis de ikke har en passende personlighet kan det være de passer bedre på andre arbeidsplasser, sier hun.

Fra aspirant til sjef: Vibeke Rysst-Jensen ble tatt opp på aspirantkurset for 20 år siden. I dag er hun avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet og leder for opptaket.
Fra aspirant til sjef: Vibeke Rysst-Jensen ble tatt opp på aspirantkurset for 20 år siden. I dag er hun avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet og leder for opptaket.

De få som faktisk får ta del i selve aspirantkurset har mye å lære. Kurset går over tre år og aspirantene skal bli godt kjent med det diplomatiske håndverket. De skal få en solid innføring i norsk kultur og næringsliv, lære språk og utsendes til en ambassade med krevende forhold.

–⁠ Krevende forhold kan bety mye. Det kan være dårlig luftkvalitet i Beijing, krigsrammede Kabul, varemangel på Cuba eller høy kriminalitet i Guatemala, sier Rysst-Jensen.

Dette ser ikke ut til å slite på motivasjonen til UDs diplomater. Arbeidsplassen har en svært lav «turn over» på kun 1 prosent. De aller færreste velger å slutte når de først kommer inn.

Diplomat og småbarnsfar

William Westerveld Jensen og Eirin Aavik Schanke må vente til påsketider før de får den nervepirrende beskjeden om de blir tatt opp eller ikke. Etter det venter tre minst like tøffe og lærerike år.

En som allerede har kommet seirende ut av både opptaksprosessen og aspirantkurset er Morten Aulund (30).

–⁠ Kurset er et privilegium uten like, sier han.

Aulund søkte tre år på rad, før han var blant de heldige som ble tatt opp. Han roser UD for en omfattende opplæring, og det sosiale miljøet.

–⁠ De andre aspirantene blir som en ekstra familie, man blir veldig glad i hverandre. Mange kull holder sammen i årevis og møtes jevnlig for å dele erfaringer.

Nå jobber han sitt siste år hos Norges representasjonskontor i Palestina. Der har Norge vært tilstede siden 1999 i Al Ram, en forstad utenfor Jerusalem.

–⁠ Arbeidet går i hovedsak ut på å forvalte bistand til palestinerne i tillegg til det politiske forholdet mellom Norge og palestinske myndigheter. Det er utrolig spennende å jobbe og bo her, selv om det tidvis kan være krevende gitt dagens situasjon, forteller han.

Privilegium: Morten Aulund (30) jobber hos Norges representasjonskontor i Palestina. Foto: Mette Randem
Privilegium: Morten Aulund (30) jobber hos Norges representasjonskontor i Palestina. Foto: Mette Randem

Med seg til Jerusalem har Aulund med seg sin australske kone og deres to barn. Han er glad for at han kan kombinere livet som småbarnsfar med jobben som diplomat. Det er riktignok ingen selvfølge.

– Å være diplomat kan medføre stor inngripen i partnerens liv og man er nødt til å tenke som et team. Det er viktig å ta beslutningen sammen.

Diplomatiet har rykte på seg for å være preget av luksus, med flotte lunsjer i mektig selskap. Aulund mener dette ryktet henger igjen fra gamledager.

–⁠ Plutselig sitter man flere timer i en varm, ristende bil gjennom ørkenen, og det er lange dager med mye arbeid. Det er lite pump og prakt og det blir færre og færre slike typer tradisjoner.

Astrologiskolen Herkules har blitt godkjent som fagskoleutdanning: –⁠ Det er lang tradisjon å latterliggjøre astrologi