Tilfeldig: – Jeg skulle gjerne vært flue på veggen og hørt hva de snakket om, og hvordan sensoren som først ga meg A så endret mening totalt, sier Oda Austlid Hagen om tredjevurderingen av eksamenen hennes.
Tilfeldig: – Jeg skulle gjerne vært flue på veggen og hørt hva de snakket om, og hvordan sensoren som først ga meg A så endret mening totalt, sier Oda Austlid Hagen om tredjevurderingen av eksamenen hennes.

Karak­ter­sjokk: Gikk fra F til A – og tilbake igjen

Bachelorstudent Oda (23) stiller spørsmål ved sensurordningen etter å ha fått både topp- og strykkarakter på én og samme eksamen.

Oda Austlid Hagen (23) går siste året på bachelor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, og må snart avgjøre om hun skal søke seg til det tilhørende masterprogrammet.

Inntil nylig har dette vært et spørsmål om hvorvidt hun har lyst eller ikke. Men da hun fikk karakteren F på eksamen i 60-poengsfaget SPED3000, forandret alt seg.

–⁠ Det var veldig sjokkerende. Jeg trodde det skulle mye mer til for å stryke, sier hun.

Karak­ter­sprik på PSI: Erik gikk fra C til A. Ayla gikk fra D til A.

F+A = F

Hagen ba om begrunnelse og meldte seg til konteeksamen så snart hun kunne. Hun benyttet seg også av muligheten til å klage på strykkarakteren.

På UiO blir klager behandlet av en to-persons-kommisjon som skal foreta en såkalt «blind omsensur». Det vil si at de nye sensorene ikke vet hvilken karakter som ble satt i første omgang.

Da klagen var ferdigbehandlet, fikk Hagen seg nok en overraskelse. I eposten sto det at de nye sensorene hadde gitt henne karakteren A.

–⁠ Jeg ble mildt sagt glad, og måtte feire litt, forteller hun.

Samtidig fikk hun beskjed om at besvarelsen måtte vurderes på nytt, ettersom de to vurderingene spriket med mer enn to karakterer.

– Én av sensorene hadde gitt meg F og den andre en A, og det var de som skulle bli enige, forteller Hagen.

–⁠ Til slutt ble det en F.

Måtte vente nesten fire måneder på master­sensur: –⁠ Det har mildt sagt vært en påkjenning.

Svekket tillit

Hagen mener at de motstridende tilbakemeldingene vitner om systemfeil, og i det finner hun en slags trøst.

–⁠ Hvis jeg bare hadde hatt den sensoren som ga meg A i første runde, så hadde jeg ikke trengt å klage, men stått der med en god karakter som kunne gjort at jeg kunne begynne på master, sier hun.

–⁠ Sånne tilfeldigheter har mye å si for hver enkelt student.

Hagen forteller at situasjonen har svekket hennes og flere av medstudentenes tillit til sensurordningen.

–⁠ Vi blir usikre på hva som egentlig forventes. Hva må til for å få en god karakter på fremtidige eksamener? Jeg vet ikke lenger, sier hun.

Karak­terkaos på institutt for spesial­pe­da­go­gikk: Ella gikk fra C til stryk.

Bedre å ikke vite

I en epost til Universitas påpeker faglig leder ved Institutt for spesialpedagogikk (ISP), Melanie Kirmess, at klagesaker med stort karaktersprik først er ferdigbehandlet når tredje vurdering er gjennomført.

Hagen er usikker på om det da er konstruktivt å avsløre den midlertidige karakteren. Selv tror hun at hun heller ville vært foruten den delen av eposten som leste «Resultat: A».

–⁠ Det kunne heller ha stått «karakteren spriker så mye fra den opprinnelige, at vi må se på den en gang til». Så hadde jeg bare fått bekreftet F-en, sier hun.

Hva må til for å få en god karakter på fremtidige eksamener? Jeg vet ikke lenger.

–⁠ Det er selvfølgelig gøy å få høre at noen mener at det er bra, men følelsesmessig, så hadde det kanskje vært bedre å ikke vite. Det har vært en emosjonell berg- og dalbane.

Les også: Slik skal regje­ringen stoppe sprikende sensur.

–⁠ Rom for subjektiv tolkning

Kirmess skriver at det foreligger en detaljert sensorveiledning for SPED3000, som skal sikre at sensorer vurderer eksamensbesvarelser ut fra de samme kriteriene.

–⁠ Men til tross for sensorveiledning vil det alltid være rom for en subjektiv tolkning av eksamensbesvarelsen, skriver hun.

Denne tilbakemeldingen fikk også Hagen selv, da hun kontaktet emneansvarlig.

–⁠ Jeg skjønner at man kan bikke fra en C til en D, men ikke fra en F til en A. Så mye skal ikke en sensors personlige meninger ha å si, sier Hagen.

På spørsmål om hva som gjøres for å unngå at det skjer igjen, svarer Kirmess:

–⁠ Det jobbes kontinuerlig med å forbedre studiekvaliteten og vi vil gjennomgå alle sider ved gjeldende sak for sikre at studentene får en sensur som er i tråd med emnebeskrivelse og sensorveiledning.

Hagen håper at å gå ut med saken kan gjøre at studenter vil bli spart for det samme karakterkaoset i fremtiden.

–⁠ Jeg håper de vil ta noen runder på hvordan de kan forbedre sensurordningen som den er nå, for at sensorene skal ha mest mulig lik oppfatning av hva som kreves. Så det blir likt for alle studenter.