Ulikhet: – Så lenge 80 prosent av de som velger å studere teknologi- og realfagsstudier er menn, vil det være forskjell i menn og kvinners gjennomsnittslønn, skriver Mikkel Ihle Tande.
Ulikhet: – Så lenge 80 prosent av de som velger å studere teknologi- og realfagsstudier er menn, vil det være forskjell i menn og kvinners gjennomsnittslønn, skriver Mikkel Ihle Tande.Illustrasjon: Øivind Hovland

–⁠ Jenter gjør det best, men hva så?

Det er en utbredt misforståelse at likestilling vil føre til lik lønn og en lik fordeling av menn og kvinner i alle yrker, skriver journalist i Universitas, Mikkel Ihle Tande.

Kjønn er på alles lepper om dagen. Gir egentlig kjønnsgapet i skolen grunn til panikk på vegne av guttene?

Bakgrunn: Jenter gjør det best på skolen:– Gi oss den applausen vi fortjener

På videregående gjør jenter det bedre enn gutter i alle fag utenom kroppsøving. Kvinner utgjør nå 60 prosent av alle studenter. For studenter framstår en utdannelse gjerne som den viktigste inngangen til yrkeslivet, men man trenger faktisk ikke en grad fra et av Norges stadig flere universiteter for å bidra i samfunnet. Mange menn er fornøyde med en lønn på 500.000 kroner rett etter videregående, for å jobbe som rørlegger eller elektriker, fremfor fem år preget av fattigdom og tykke bøker. Gjennom skatteseddelen betaler disse mennene således lønnen til de statsansatte kvinnene med grader i idéhistorie, sosiologi eller sosialt arbeid, og fortjener mer respekt i samfunnet.

Jentene har passert guttene –⁠ men det har så vidt begynt

Kvinner dominerer elitestudier som psykologi, medisin og juss. Resten av studiene kvinner dominerer er også viktige, men langt fra så verdiskapende som de få studiene menn dominerer. Så lenge 80 prosent av de som velger å studere teknologi- og realfagsstudier er menn, kommer det til å være forskjell i menn og kvinners gjennomsnittslønn. Det er imidlertid ikke bare i grunnskolen og høyere utdanning at kjønnsforskjellen er stor. Menn tar livet sitt tre ganger oftere enn kvinner, utgjør 95 prosent av fengselsinnsatte og flertallet blant uteliggere, rusmisbrukere og heltidsgamere i mors kjellerstue. I de 20 mest dødelige jobbene utgjør andelen menn i snitt 94 prosent viser tall fra U.S. Bureau of labor statistics. Hadde disse tallene vært motsatt hadde kanskje 8. mars-toget funnet plass til mer tungtveiende paroler enn «Vi vil ikke føde for Erna!». Menn flest aksepterer slikt, uten å rope høyt om urettferdighet eller kjønnspolitiske tiltak. Vi får nemlig til mye bra også, og trenger strengt tatt ikke å synes synd på oss selv.

Menn flest aksepterer slikt, uten å rope høyt om urettferdighet eller kjønnspolitiske tiltak

De fleste studenter, enten de er menn eller kvinner, er middelmådige, og vil aldri få prøve seg som professor. Blant de som får denne muligheten er et flertall menn. Når UiO bruker hele 6.5 millioner årlig på å legge til rette for kvinnelige ansatte er det vanvittig at noen antyder at diskrimineringen går andre veien. De siste ti årene utgjør kvinner 5 av 27 Nobelprisvinnere i medisin, og 0 av 20 i økonomi, de to mest kvinnedominerte fagene det deles ut Nobelpris for. Diskriminerer Nobelkomiteen kvinner? Det samme mønsteret utspiller seg blant toppledere, komikere, partnere i advokatfirmaer og de mest innbringende kunstnerne. Hvis ikke diskriminering forklarer at menn er overrepresentert i toppen, hva kan da gi svaret? Kanskje må man utenfor feminismen for å lete.

Oslomet: Her er 14 av 15 doktor­grader avlagt av kvinner

For det første er det ingen menn som blir gravide eller må amme. Det frigir tid til å bruke på jobb. En annen årsak kommer fram av en stor studie fra 2015, ledet av Daniel Conroy-Beam ved UC Santa Barbara. 10.000 menn og kvinner i 33 land i seks ulike verdensdeler ble spurt om hva de ser etter i en partner. I likhet med i andre studier fant man ut at i alle land legger menn mer vekt på utseende og fysisk helse, mens kvinner ønsker eldre, ambisiøse menn med god økonomi. Det er viktig å understreke at dette er i gjennomsnitt, og dermed ikke omfatter alle menn og kvinner. Men funnene er sterke og betyr at sammenlignet med kvinner, har menn en meget sterk motivasjon til å jobbe så hardt som mulig for å innta samfunnets topposisjoner, for eksempel ved å ta steget fra førsteamanuensis til professor.

Kvinner tar ikke ordet i fore­les­ning: –⁠ Visste ikke at det var et problem

Guttenes skoleprestasjoner vekker bekymring ikke fordi det er et problem at jenter i gjennomsnitt gjør det bedre, det vil de kanskje alltid gjøre. Det er likevel i samfunnets interesse at alle skal gjøre det så bra som mulig. Da er det et problem at kun 51 prosent gutter fullfører videregående på normert tid, mot 67 prosent jenter. Det er også i samfunnets interesse at de kandidatene som jobber mest og publiserer flest og best artikler ender opp som professorer. Det er opp til kvinner selv om kjønnsbalansen vil endre seg over tid. De har det tallmessige overtaket, men det er ingen grunn til å endre på ansettelseskriteriene. Det er lett å kreve at staten skal tvinge gjennom likelønn og lik kjønnsandel blant professorer og i lederstillinger. Men dersom man samtidig ikke ønsker en lik kjønnsfordeling i de farligste jobbene og i studentmassen, vitner det om et kraftig tilfelle av enten kognitiv dissonans eller hykleri. Dessuten impliserer et slikt krav at kvinner skal vurderes etter andre standarder enn menn, stikk i strid med hva feminismen en gang stod for.

Les også: — Kvinner har kjempet lenge for å gi deg en stemme, bruk den