Misfornøyde: Helén Ingrid Andreassen og Linda Katrine Tveit er oppgitte over rekrutteringen av profesjonsstudenter til ubetalte jobber.
Misfornøyde: Helén Ingrid Andreassen og Linda Katrine Tveit er oppgitte over rekrutteringen av profesjonsstudenter til ubetalte jobber.

Psyko­logi­stu­denter ut mot frivillig arbeid

Studenter frykter konsekvenser for det offentlige helsetilbudet, pasientsikkerheten og studenters videre jobbsøking og lønnskrav.

16. februar publiserte Klassekampen et leserinnlegg skrevet av psykologistudentene Linda Katrine Tveit og Helén Ingrid Andreassen sammen med psykolog Paquel Ellingsen.

Der kritiserte de pilotprosjektet En som lytter, blant annet for det de mener er utnyttelse av psykologistudenter som forplikter seg til om lag 5 timer i uken i minst ett semester.

Innvand­rere bytter navn for å få jobb: –⁠ Jeg vil bare bli møtt som norsk.

Problemet

–⁠ Hvis frivilligheten skal ta ansvar for helsetilbud, fører det til at det ikke tas initiativ for opprettelse av kommunale tilbud. Politikere gidder ikke å bevilge penger til noe man får gratis, sier Tveit til Universitas.

–⁠ En som lytter kaller pasientmøtene for samtaler og ikke terapi. Det er i praksis en jobb hvor studentene er underlagt helsepersonelloven. De reklamerer for at det er psykologistudenter som «lytter», så det ligger jo en slags forventning om kompetanse, sier Andreassen og legger til:

–⁠ Men så får ikke studenten kompensasjon for det ansvaret som den kompetansen innebærer annet enn på CV-en.

Studentene hevder de ikke er ute etter å ta Mental Helse Ungdom (MHU), men mener de er verst i klassen.

De påpeker at MHU også har flere prosjekter på gang som inkluderer frivillig arbeid med kompetansekrav.

–⁠ Det handler både om penger – at du har råd til å jobbe frivillig, noe jeg føler er veldig undervurdert – men også om handikap. Om du er psykisk syk, har lærevansker eller en kronisk sykdom, er det kanskje «bare» studiet man får til, eller «bare» studiet og litt jobb, uttrykker Andreassen. Tveit mener dette kan skape et klasseskille der de som ikke kan jobbe frivillig risikerer å havne sist blant jobbsøknadene.

Leder i Studentpolitisk utvalg i Norsk psykologiforening, Sebastian Gulbrandsen, mener på et prinsipielt grunnlag at studentmedlemmene bør lønnes for den faglige kompetansen sin når de anvender denne på jobb, og da særlig når denne etterlyses spesifikt, som er tilfellet her.

Norsk studentorganisasjons (NSO) leder, Håkon Randgaard Mikalsen, sier det er vanskelig for ham å kommentere denne enkeltsaken, men på generelt basis mener han at arbeidsgiver ikke skal utnytte studenter for å finne seg arbeidserfaring, og at man som regel bør belønnes gjennom lønn eller honorar.

–⁠ Vi ser behovet for å regulere dette gjennom arbeidsmiljøloven, presiserer han.

Les også: Relevant deltids­jobb: –⁠ Hva er det?

Mulighet for praksis

Ifølge prosjektkoordinator i MHU, Tuva Rosenvold, har de kommet til en overensstemmelse med en praksiskoordinator ved Psykologisk institutt (PSI) om at psykologistudenter som ønsker å ha praksis i En som lytter, kan klarere dette med praksiskoordinator.

Praktikanten forplikter seg imidlertid til å jobbe frivillig ett semester etter endt praksis. Tveit og Andreassen synes det er merkelig å sluse tilbudet inn i praksis.

–⁠ Det blir en slags anerkjennelse av at det er en jobb, samtidig som praktikanten skal fortsette å gjøre det frivillig. At UiO godtar dette, selv om det ikke er en del av den vanlige praksisordningen, impliserer jo at de støtter tilbudet. Det er på en måte en forlengelse av hvordan de har behandlet praksissaken tidligere, påpeker Tveit.

Hverken instituttleder eller studieadministrator ved PSI har kjennskap til overensstemmelsen med MHU. Instituttleder Pål Kraft sier likevel at praksis generelt sett ikke er en arena for å rekruttere frivillige, men at praksisen kan foregå i en frivillig organisasjoner, og at det er en positiv bieffekt hvis studenter kan bidra med noe som er nyttig for samfunnet når de er i praksis.

Les også: Regje­ringen vil endre stipend­ord­ning: –⁠ Vi er ikke fornøyde.

Tabu

Tveit og Andreassen skulle gjerne sett mer politisk aktivisme fra MHU for å få opp disse tilbudene i det offentlige.

–⁠ Vi står i en kamp om å opprette psykisk helsevern kommunalt akkurat nå, så da ville det vært kult om de presset på hvilke ordninger vi bør ha, sier Andreassen.

Flere de kjenner som har jobbet for En som lytter har hatt gode erfaringer med frivilligheten, og setter pris på å kunne hjelpe andre mennesker, forteller Andreassen og Tveit.

–⁠ Vi går på et studie med 90 prosent jenter som har lyst til å hjelpe andre, og det er kjempebra. Men i mannsdominerte yrker hadde man aldri akseptert denne type gratisarbeid, mener Tveit.

Etter leserinnlegget har de fått tilbakemeldinger fra folk som sier de er glade for at problematikken tas opp, selv om noen synes det er litt flaut å være enig med dem, da det er kritikk av frivillighet. For Tveit og Andreassen mener det er tabu å snakke om dette, og tror de kan tolkes som kyniske og for opptatt av lønn. Selv om de vil bli psykologer for å hjelpe folk, ønsker de også god lønn for det arbeidet de gjør.

Les også: Ferdig­ut­dannet lege – risikerer å havne på NAV.

MHU svarer

Tuva Rosenvold i MHU er enig i at det frivillige ikke skal ta over det som skal være det offentliges oppgaver, og mener at En som lytter er et godt tillegg til eksisterende helsetilbud i påvente av at kommunale helsetjenester ser behovet for flere samtaletilbud for ungdom. Hun poengterer også at studenter, frivillig eller lønnet, har verdifull kompetanse som kan nyttiggjøres.

–⁠ Studentene er underlagt helsepersonelloven, men hvert samtalerom har en designert psykolog eller psykologspesialist som veileder studentene før, etter og under samtalene dersom utfordringer skulle oppstå, forteller prosjektkoordinator. Hun sier også at pasientsikkerheten passes på ved at de ulike casene sorteres, slik at studentene ikke får caser som er over deres faglige kompetanse, sier Rosenvold.

–⁠ En som lytter gir studentene mer mengdetrening, veiledning og erfaring enn de ellers ville fått under ordinært studieløp, legger Rosenvold til. Hun mener det vil være problematisk for MHU å lønne profesjonsstudenter over andre studenter.

–⁠ Vi jobber først og fremst med politisk påvirkning gjennom prosjekter for å rette søkelyset på områder vi opplever som mangelfulle. Skal debatten løftes på et strukturelt nivå, må kritikken rettes der den hører hjemme. Ikke mot en forholdsvis beskjeden barne- og ungdomsorganisasjon som har som mål å sikre best mulig psykisk helsetilbud for denne gruppen, synes Rosenvold.