Drømmen: Det var alltid lærer Fatima (23) har drømt om å bli -- noe det er stor bruk for i flyktningleiren som har blitt hennes nye hjem.
Drømmen: Det var alltid lærer Fatima (23) har drømt om å bli – noe det er stor bruk for i flyktningleiren som har blitt hennes nye hjem.

Krigen som tok fra dem alt: –⁠ Du må finne en måte å overleve på, så du lyver til deg selv

Beirut (Universitas): Fatima (23) skulle bli lærer, Alaa (24) ville studere fransk og Wael (25) drømte om å bli kunstner. Så kom krigen.

I hjertet av flyktningleiren Shatila i Beirut sitter syriske Fatima (23) og ser ned på hendene sine. Hun venter på at tolken skal bli ferdig med å oversette.

–⁠ Hun sier at hun ikke finner dem på Facebook, sier han.

Lyden av lek og motorsykler fra de trange gatene utenfor siver inn gjennom et åpent vindu på kontoret der vi møter henne. Det samme gjør en søt lukt av søppel.

–⁠ En venninne er død. Ellers vet hun ingenting.

Savnet: Syriske Fatima forlot hjemlandet i klærne hun stod og gikk i, og trodde hun skulle hjem igjen etter to uker. Nå har hun vært flyktning i seks år.
Savnet: Syriske Fatima forlot hjemlandet i klærne hun stod og gikk i, og trodde hun skulle hjem igjen etter to uker. Nå har hun vært flyktning i seks år.

Møt to syrere som fant veien til Norge: –⁠ Det lønnet seg å ta sjansen

Seks år tidligere

Spol tilbake til 15. desember 2012. Fatima løper fra hus til hus for å finne en telefon der linjen ikke er brutt. Hun er livredd, men hun vil ringe en venn. Det er sekstenårsdagen hennes. Rundt henne har slaget om Yarmouk i hovedstaden Damaskus i Syria akkurat begynt. Når Fatima og hennes familie to dager senere setter kursen mot Libanon, er det med klærne de står og går i som eneste bagasje. Fatima er i sjokk, og kan ikke tro hun skal forlate hjemlandet.

–⁠ Men så skulle jeg ikke det heller. Vi skulle være borte i to uker, forteller hun.

Vi skulle være borte i to uker

Fatima, barneskolelærer og flyktning

Det er seks år siden nå. Siden den gang har opprørsgrupper, det syriske militæret og IS herjet seg gjennom store deler av landet, og Yarmouk er nesten jevnet med jorden.

–⁠ Syria var himmel på jord. Veldig lenge trodde jeg at jeg skulle tilbake dit, sier Fatima.

Hun biter i en underleppe dekket av lyserosa leppestift.

–⁠ Nå vet jeg at det ikke blir slik. At livet mitt er her.

Hun sitter fast.

Familien: Fatima kom til Libanon med 24 slektninger, og bor nå med mor, far og et søsken i en liten leilighet, i et høyt og sliten murhus i flytkningleiren Shatila.
Familien: Fatima kom til Libanon med 24 slektninger, og bor nå med mor, far og et søsken i en liten leilighet, i et høyt og sliten murhus i flytkningleiren Shatila.

I Shatila

Fatima er syrisk-palestinsk flyktning, og mistet derfor noen helt sentrale rettigheter da hun forlot Syria: I Libanon kan hun ikke eie eiendom, få gratis helsehjelp eller jobbe i offentlig sektor. Et liv utenfor leiren blir dermed nesten helt umulig for henne. Shatila, Fatimas nye hjem, ble opprettet for å huse noen hundre palestinske flyktninger etter andre verdenskrig.Nå anslås leiren å være hjem til over 20.000 flyktninger.

Shatila: Over 20.000 flyktninger lever sammen på én kvadratkilometer i den libanesiske hovedstaden, og leiren er som badet i plast. BLA FOR FLERE BILDER
Shatila: Over 20.000 flyktninger lever sammen på én kvadratkilometer i den libanesiske hovedstaden, og leiren er som badet i plast. BLA FOR FLERE BILDER

For å få plass til alle som kommer, på skarve én kvadratkilometer inne i den libanesiske hovedstaden, vokser leiren stadig oppover. Så høyt at flere steder skygger de smale, høye murhusene for solen, og tunge strømkabler henger faretruende lavt. Når regndråpene treffer de åpne kablene kan de gi livsfarlige elektriske støt.

–⁠ Dere har selv vært der, sier Khaled Yamout på Norsk Folkehjelps lokale kontor i Beirut, senere samme dag.

–⁠ Shatila er ikke et sted du vil bo.

En labyrint: Elektriske ledninger henger lavt i leiren, og når regnvann drypper herfra kan det gi livsfarlige støt.
En labyrint: Elektriske ledninger henger lavt i leiren, og når regnvann drypper herfra kan det gi livsfarlige støt.

Fikk du med deg denne fra vår tur til Romania?: –⁠ Noen må gjøre den skitne jobben

–⁠ De viser deg bare det beste

Fatimas drøm har alltid vært å bli lærer. Sånn sett er hun heldig. For selv om hun ikke kan jobbe som lærer utenfor leiren, er det stort behov for henne på innsiden. Da er det ikke så farlig om hun har utdanning eller ikke. Venninnen Alaa (24) derimot, har gitt opp drømmen om å studere fransk. Hun kan ikke betale for det, og ser ikke lenger hva hun skulle ha brukt det til. Mens Fatima har fortalt sin historie, har Alaa sittet på en kontorstol og lyttet.

Byen:Alaa forteller at hun liker å reise ut av leiren, og inn i byen for å utforske Beirut. Likevel blir det helst til at hun setter seg på en benk og ser utover vannet.
Byen: Alaa forteller at hun liker å reise ut av leiren, og inn i byen for å utforske Beirut. Likevel blir det helst til at hun setter seg på en benk og ser utover vannet.

–⁠ Jeg hadde et fint liv i Syria, men så ble alle drømmene borte. Jeg gikk på skole, men kom hit til ingenting, sier hun. Ulikt sin noe beskjedne venninne, slår Alaa vitser med tolken og blunker til fotografen. Og i motsetning til Fatima har krigen ødelagt Syria for Alaas del. Den tok fra henne broren, som ble offer for en byttehandel mellom to opprørsgrupper, 28 år gammel. Alaa blir stille et øyeblikk, før hun henvender seg til tolken.

–⁠ Hun lurer på om dere ikke skal spørre henne om hva hun tenkte om Libanon før hun kom hit, sier tolken.

Alaa smiler fornøyd.

–⁠ Jeg ble sjokkert. Libanon på film? De viser deg bare det beste.

–⁠ Hun er forlovet med en libanesisk mann, da, skytes det inn fra sidelinjen.

–⁠ Det hjelper, litt, sier Alaa kort.

–⁠ Men Syria er fortsatt mye finere.

Jeg gikk på skole, men kom hit til ingenting

Alaa, flyktning

Syreren på Damascus street

Langt utenfor leiren, i et av Beiruts litt roligere strøk, finner vi «Wael» (25). En ung syrer fra den syriske hovedstaden Damaskus, som nå bor i et kollektiv på «Damascus street».

–⁠ Jaja, I know. Ganske ironisk, eller hva? Sier han kjekt.

I motsetning til Fatima og Alaa har ikke Wael flyktningstatus, men oppholder seg ulovlig i Beirut. Derfor ønsker han at vi ikke bruker hans egentlige navn. Wael fikk et dagsvisum i hjemlandet for å rekke et møte på den brasilianske ambassaden i Beirut, og seks måneder senere er han her fremdeles.

Fri: -- Jeg vil ikke stå på barrikadene for det jeg tror på, jeg er ingen aktivist. Jeg vil bare holde meg til meg og mitt. I Syria må du kjenne de riktige folkene, og være den riktige personen. Det er ikke meg, sier Wael.
Fri: – Jeg vil ikke stå på barrikadene for det jeg tror på, jeg er ingen aktivist. Jeg vil bare holde meg til meg og mitt. I Syria må du kjenne de riktige folkene, og være den riktige personen. Det er ikke meg, sier Wael.

–⁠ Jeg ventet i seks år med å forlate Syria. Jeg banket på hver dør, dro til hvert FN-kontor og hver organisasjon, og spurte om hjelp til å komme meg ut. De svarte det samme: Vi kan ikke hjelpe deg, for du er ikke flyktning. Du er en syrer i Syria, så dra et annet sted å få hjelp, forteller han.

Jeg er ingenting

Wael, kunststudent og flyktning

Idet syrere i fjor sommer for alvor begynte å vende tilbake til Damaskus, der det igjen skal være trygt å bo, dro kunststudenten fra hovedstaden motsatt vei. Ikke fordi han hadde mistet hjemmet sitt, slik som Fatima og Alaa, men fordi et liv i frykt for krig gjorde at han kjente seg maktesløs og nummen.

–⁠ Og nå?

–⁠ Nei, nå har jeg ingenting, sier han, og retter raskt på seg selv.

–⁠ Jeg er ingenting.

Enda mer Romania: Mannen plukker jordbær – Camelia er rom, og studerer finans

Drømmen er et pass

Alle mister noe i krig. Fatima vennene sine. Alaa broren sin. Og Wael forteller at livsgnisten er borte.

–⁠ Hvordan legger man en krig bak seg?

–⁠ Du må finne en måte å overleve på, så du begynner å lyve til deg selv, sier Wael.

Han mener hele hans generasjon er traumatisert. Litt etter litt har minner strømmet på etter at han kom til Beirut. Om da han tilbrakte en natt i fengsel, for å ha vært på feil sted til feil tid. Da han, moren og søsteren gråt av frykt for farens liv, fordi han var ute et lite ærend da en bombe gikk av i nærheten.

–⁠ Du tenker: Skjedde de tingene virkelig med meg? Nei. Gå videre med livet ditt.

Ulovlig: Wael (25) er ikke flyktning, men oppholder seg ulovlig i Libanon til han får en mulighet til å reise ut av landet. I mellomtiden jobber han svart på en kafè i Beirut. --Alt jeg gjør er å vente, sier han.
Ulovlig: Wael (25) er ikke flyktning, men oppholder seg ulovlig i Libanon til han får en mulighet til å reise ut av landet. I mellomtiden jobber han svart på en kafè i Beirut. –⁠ Alt jeg gjør er å vente, sier han.

Wael forteller at han drømmer om de små tingene. Han ønsker å ta en mastergrad i kunst, se familien sin igjen, og kanskje stille ut noen bilder i et eget studio et sted. Mest av alt akkurat nå ønsker han seg et pass. Han kan ikke reise tilbake til Syria uten papirer, og kommer seg ikke ut av Libanon uten.

–⁠ Jeg har ikke så høye forventninger til livet lenger, sier han og legger raskt til:

–⁠ Ikke sånn, for å være dramatisk eller noe, altså. Jeg forsøker bare å være realistisk.

Han viser frem en tegneblokk med skisser han har laget. Små portretter av ham selv, moren og faren tegnet inn i små pass.

–⁠ Vi mangler håp. Vi syrere er egentlig et folk med kampvilje, men nå er alle bare flyktninger et sted.

– Å flykte er ikke håp.

Jeg banket på hver dør og spurte om hjelp til å komme meg ut. De svarte det samme: Vi kan ikke hjelpe deg, for du er ikke flyktning. Du er en syrer i Syria

Wael, kunststudent og flyktning

Drømmen er Tyskland

Tilbake i Shatila rusler vi fra kontoret til huset der Fatimas familie bor, sammen med Alaa og tolken på slep. Jentene stopper flere ganger for å hilse på venner, og leiren yrer av liv. Vel hjemme inntar Fatima plassen på armlenet til en stor lenestol der moren sitter, mens Alaa sitter og tvinner lange hårlokker i dørkarmen. Det er stillere rundt oss, og solen skinner inn i den lyse stuen.

–⁠ Hun synes du er kjekk, oversetter en noe motvillig tolk og nikker til fotografen. Jentene fniser.

–⁠ Men at det er synd du ikke har skjegg, følger han opp og de fniser enda mer. Tolken spår samlivsbrudd mellom Alaa og forloveden, og moren til Fatima rister oppgitt på hodet og ler.

På besøk:--Kom tilbake hver dag, utbryter moren til Fatima hjertelig.
På besøk: –⁠ Kom tilbake hver dag, utbryter moren til Fatima hjertelig.

Midt oppi alle forvirring og tap, har Fatima klart å skape seg et liv hun liker. Likevel hender det hun drømmer seg bort. Til Tyskland, der søskenbarna hennes bor. Hun vet ikke så mye om Tyskland, men synes søskenbarna virker så lykkelige der.

–⁠ Leter du etter en ektemann, Fatima?

Hun rødmer.

–⁠ Ja, men ikke her. Kanskje i Tyskland, sier hun og kikker bort på moren.

–⁠ Eller i Norge, legger hun til, og jentene bryter ut i latter.