Savn: Ny sesong betyr nye utfordringer for hovedtrener Helena Mikkelsen (Ane Dahl Torp) og daglig leder Espen Eide (Morten Svartveit).
Savn: Ny sesong betyr nye utfordringer for hovedtrener Helena Mikkelsen (Ane Dahl Torp) og daglig leder Espen Eide (Morten Svartveit).Foto: Motlys/NRK

Serie:

Hjemme­seier for Heimebane

Et deilig gjensyn med hele Norges favoritt-underdog.

Umiddelbart blir vi kastet inn i den mørke baksiden av å være en liten klubb i norsk eliteserie. Økonomien vakler, og daglig leder Espen Eide (Morten Svartveit) sliter med å få tallene til å stemme. Samtidig er et nytt og ungt Varg IL på vei til Trondheim for å møte Rosenborg på Lerkendal i første serierunde. Presset kunne knapt bhlitt større.

Det er et sterkt gjensyn med hele Norges favoritt-underdog. Gjennom første sesong handlet det mye om Helena Mikkelsens (Ane Dahl Torp) kamp for å oppnå respekt i spillergruppa som kvinnelig trener for et eliteserielag, men denne sesongen skal det handle mer om andre relasjoner for hovedtreneren. Det er et fint og naturlig sted å fortsette, spesielt med tanke på hvor første sesong sluttet.

Fikk du med deg denne? Kort og godt på KHiO

Der Adrian Austnes (Axel Bøyum) var forrige sesongs «prosjekt» for hovedtrener Mikkelsen, får den nye og unge midtstopperen Aron (Nivethan Senthurvasan) en ilddåp på Lerkendal. Dessuten blir det tatt tak i nye problemstillinger, nye temaer og ikke minst nye karakterer, som gjør at sesong to er minst like bra, om ikke bedre. Denne gangen står et av fotballens mest tabubelagte område for tur: homofili.

En av styrkene til Heimebane er rollegalleriet. Gjengen som er med videre fra sesong én er sammensveiset og har en veldig naturlig kjemi. Det gjør denne serien til en desto bedre opplevelse, nettopp fordi man får følelsen av at disse gutta faktisk spiller på lag sammen. De nye karakterene som kommer inn tilføyer en ny dynamikk, og bringer med seg sine egne kamper som blir fremstilt på en overbevisende og ikke minst rørende måte.

Universitas anmelder musikkfestivalen by:Larm: Slik var første kveld på by:Larm

Alt i alt er det deilig å ha Heimebane tilbake på skjermen. Undertegnede satt flere ganger og smilte underveis, og kan sågar innrømme at det ble felt en liten tåre i siste episode. Igjen sitter lydsporet som et skudd, og når introen ruller over skjermen får man en gjenkjennelig følelse som nesten bare Game of Thrones makter å fremkalle.

Mest av alt er det stemningen man sitter med når man ser på denne serien som gjør det så bra. Samspillet mellom karakterene, historien og ikke minst det faktum at man virkelig bryr seg om disse menneskene gjør dette meget seerverdig nok en gang. Se ikke bort fra at Heimebane dominerer Gullruten i år igjen.