Veien fra Damaskus: Alaa Sami (28) måtte flykte fra krigen i Syria, og legge hjemlandet bak seg. Her står han foran bilder av sin gamle hjemby.
Veien fra Damaskus: Alaa Sami (28) måtte flykte fra krigen i Syria, og legge hjemlandet bak seg. Her står han foran bilder av sin gamle hjemby.

Druknet nesten i Middel­havet, nå studerer han ved UiO: –⁠ Det lønnet seg å ta sjansen

Murhaf planla å reise før krigen brøt ut, mens Alaa tok den farlige veien over Middelhavet. Nå kan ingen av de to syriske UiO-studentene dra tilbake.

–⁠ Det er lenge siden sist jeg fortalte historien min til noen. Plutselig tenker jeg på detaljer, gode og vonde, som jeg nesten hadde glemt, sier Alaa Sami, informatikkstudent ved Universitetet i Oslo, til Universitas.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger har rundt 5,6 millioner syrere flyktet fra Syria, siden opprørene brøt ut i mars 2011. Våren 2012 ble Alaa en av dem.

Etter å ha tilbrakt to år i krigsherjede Libya, og vært nær drukningsdøden i en fiskebåt på vei over Middelhavet, befant Alaa seg plutselig i Milano i Italia. Han var trygg og tørr, og hadde tid til å undersøke alle de aktuelle europeiske landene grundig.

Det var da han kom over nettsidene til Voss fallskjermklubb. Tanken på å sveve over den ville norske naturen ble avgjørende da han skulle velge hvor å begynne sitt nye liv.

Fire år senere sitter han i kafeen til Georg Sverdrups hus og snakker fritt på klingende norsk – med et hint av bergensdialekt – om turer til Trolltunga, Galdhøpiggen og Preikestolen.

–⁠ Jeg elsker norsk natur, sier Alaa.

Vil si takk: Siste del av reisen hadde ikke Alaa Sami (28) en eneste krone igjen. Med hjelp fra en fremmed mann fikk han råd til å ta det siste toget, fra Malmö til Oslo. -- Siden da har jeg prøvd å finne mannen igjen, for å si takk, forteller Alaa.
Vil si takk: Siste del av reisen hadde ikke Alaa Sami (28) en eneste krone igjen. Med hjelp fra en fremmed mann fikk han råd til å ta det siste toget, fra Malmö til Oslo. –⁠ Siden da har jeg prøvd å finne mannen igjen, for å si takk, forteller Alaa.

I høst fortalte rumenske Julia om sitt liv i Oslo: –⁠ De spurte oss om vi sov på Oslo S

Over havet

Siden begynnelsen av det syriske opprøret, hadde Alaa vært aktiv i en hemmelig organisasjon som stelte i stand demonstrasjoner. Da medlemmer av organisasjonen begynte å bli arrestert og drept, bestemte Alaa seg for å flykte.

–⁠ Jeg hadde en drøm om å reise allerede før krigen brøt ut, men jeg kunne ikke, fordi jeg hadde så stort ansvar i familien. Men da myndighetene ville ta meg, så hadde jeg ikke noe valg, sier han.

Når man har overkommet så vanskelige utfordringer, er det mye lettere å takle de neste. Å lære seg et nytt språk, eller å komme seg videre i utdanning, virker for eksempel ganske lett i forhold

Alaa Sami, informatikkstudent ved UiO

Sammen med noen venner fikk han kontakt med menneskesmuglere, som lovet å frakte dem trygt over havet, fra Libya til Italia, mot en betydelig pengesum.

–⁠ Men det viste seg å være en liten fiskebåt, og vi var mellom 350 og 400 som skulle reise. Hele båten var full av mennesker, minnes Alaa.

Noen dager ut i seilasen begynte passasjerene å mistenke at kapteinen ikke visste hvor han skulle. Da båten i tillegg begynte å ta inn vann, brøt panikk ut om bord. Mens noen jobbet på spreng for å hindre vannet fra å strømme inn i båten, samlet andre penger, så de kunne bestikke kapteinen til å la dem låne satellittelefonen.

–⁠ Jeg var veldig nær å drukne i havet, men det skjedde ikke. Så det lønnet seg faktisk å ta sjansen, sier Alaa.

–⁠ Når man har overkommet så vanskelige utfordringer, er det mye lettere å takle de neste. Å lære seg et nytt språk, eller å komme seg videre i utdanning, virker for eksempel ganske lett i forhold.

Alaa gløder når han minnes alt han har kommet seg gjennom.

–⁠ Det motiverer meg. Motivasjon og drømmer formes av det man opplever i livet. Jeg vil være med på å gjøre verden bedre.

Å forlate revolusjonen

Murhaf Fares jobber med en PhD-grad, også i informatikk, på UiO. Han er pen i tøyet, og snakker på en måte som reflekterer hans mange år på universitetet. Murhaf er fra Syria, men, siden han først kom til Norge som student, er han ingen flyktning.

Privilegert: Foreldrenes økonomiske støtte var helt avgjørende for at Murhaf Fares kunne velge å ta utdanningen sin i utlandet, og ikke trengte å flykte på den harde måten.
Privilegert: Foreldrenes økonomiske støtte var helt avgjørende for at Murhaf Fares kunne velge å ta utdanningen sin i utlandet, og ikke trengte å flykte på den harde måten.

–⁠ Jeg var privilegert, og fikk reise, siden foreldrene mine kunne støtte meg økonomisk, forteller han.

I 2010 var han i ferd med å fullføre en bachelorgrad på Universitetet i Damaskus, og ville ut. Med verneplikt for alle menn, var det ingen fremtid for ham i Syria. Det var da han valgte å søke seg til en master ved UiO.

Lite visste han, eller noen andre, at opprør kom til å bryte ut året etter, mens han fortsatt holdt på å fullføre bachelorgraden sin.

–⁠ Det var et vendepunkt. Før mars 2011 snakket vi aldri om politikk. Etter mars 2011 kunne vi endelig snakke om elefanten i rommet, forteller Murhaf, og sikter til spenningene mellom befolkningen og det syriske regimet.

–⁠ Det var en helt spesiell tid, forteller Murhaf.

Før mars 2011 snakket vi aldri om politikk. Etter mars 2011 kunne vi endelig snakke om elefanten i rommet

Murhaf Fares, stipendiat ved Universitetet i Oslo

Flere av vennene hans bestemte seg for å bli, for å ta del i revolusjonen, så Murhafs valg om å forlate landet noen måneder senere var vanskelig. Og vanskeligere ble det, da han måtte se opprørene ta en voldelig vending – på flere tusen kilometers avstand.

–⁠ Jeg kan heller ikke dra til Syria, så på en måte mangler jeg noen av de samme rettighetene som en flyktning mangler.

Det å skilles fra familiemedlemmer på ubestemt tid, mener Murhaf, er spesielt vanskelig for syrere i eksil.

–⁠ De fleste som kommer fra Syria er vant til å ha et sterkt familienettverk, eller støttenettverk, som hjelper til med hverdagslige ting. Nå er de spredd over hele verden, og kan ikke besøke hverandre, sier han.

Husker du denne?: Her lages SiO-kaffen for én krone i timen

Venn på norsk

Alaa kommer fra området Maidan i den folkerike hovedstaden, Damaskus, der han var omgitt av venner og familie. Overgangen til et transittmottak i Alta var brutal for den aktive og folkekjære mannen.

–⁠ Det var en fin opplevelse, med mørketid og nordlys. Men jeg kom jo fra Damaskus, til Alta, som bare har 15 000 innbyggere, så jeg følte meg veldig isolert, sier Alaa.

I den lille byen i Finnmark fikk Alaa seg til slutt en venn – en altaværing på nesten 80 år. De pleide å dra i svømmehallen sammen, og kunne prate om ting. Men Alaa fikk ingen flere venner der.

–⁠ Jeg tror det er en teknikk man må lære seg for å klare å få og holde kontakt med en nordmann. Konseptet «venn» er forskjellig for nordmenn og syrere, så jeg tror at mange sliter med å tilpasse seg, sier han.

Alaa fikk etter hvert nok av Finnmarksbyen, og reiste til Bergen, hvor han tok den videregående opplæringen han trengte for å komme inn på informatikkstudiet i Oslo. I dag har han mange venner – både norske og syriske.

–⁠ Nå går det veldig bra. Men fremdeles klarer jeg ikke å komme veldig dypt inn i det norske samfunnet. Det er ikke lett å tilpasse seg en ny tankegang.

Norske venner:-- Jeg tror det er en teknikk man må lære seg for å klare å få og holde kontakt med en nordmann, sier Alaa og forteller at konseptet "venn" er svært forskjellig fra Syria til Norge. Han har likevel lyktes i å få seg norske venner. -- Nå går det veldig bra.
Norske venner: –⁠ Jeg tror det er en teknikk man må lære seg for å klare å få og holde kontakt med en nordmann, sier Alaa og forteller at konseptet «venn» er svært forskjellig fra Syria til Norge. Han har likevel lyktes i å få seg norske venner. –⁠ Nå går det veldig bra.

En ny bror

I likhet med Murhaf, har heller ikke Alaa sett store deler av familien sin på mange år. Men i 2015 fulgte lillebroren etter ham til Norge. Det ble ikke som han hadde forventet.

–⁠ Jeg hadde ikke sett ham på fem år da han kom hit, og det var veldig stor avstand mellom oss. Vi hadde utviklet oss, og hadde ikke så mye til felles. Det tok meg en måned å innse at han fremdeles var broren min, bare en ny en, forteller han.

Den vanskelige gjenforeningen gjør at Alaa ofte tenker på hvordan det vil bli å se den øvrige familien sin igjen. Da han kom til Norge, snakket han med familien sin på daglig basis. Nå snakker de sjeldnere, og de har mindre og mindre å snakke om.

–⁠ Det er mye som er forandret ved meg, med nye tanker når det gjelder religion, kultur og masse annet. Jeg vet ikke hva de kommer til å tenke om meg, sier Alaa.

–⁠ Det er skummelt.

Jeg tror egentlig ikke at du eller noen andre kan forstå, for dere har ikke opplevd det. Det er som da jeg var på skitur, og en norsk venn prøvde å forklare meg hvordan jeg skulle gjøre det. Han klarte ikke å lære meg det, for det er bare en del av ham

Alaa Sami, informatikkstudent ved UiO

På tross av de vonde tankene, føler Alaa på en sterk lengsel etter familien sin.

–⁠ Jeg mangler noe viktig i livet mitt, og jeg klarer ikke å fylle tomrommet. Jeg savner dem veldig mye, men sånn er det når man blir flyktning. I krig mister man mange ting.

Alaa blir tyst, og ser opp mot taket. Så senker han hodet igjen, og sier:

–⁠ Jeg tror egentlig ikke at du eller noen andre kan forstå, for dere har ikke opplevd det. Det er som da jeg var på skitur, og en norsk venn prøvde å forklare meg hvordan jeg skulle gjøre det. Han klarte ikke å lære meg det, for det er bare en del av ham. Uansett hvor mye du beskriver hvordan det er å gå på ski, så kommer jeg ikke å forstå det, før jeg har opplevd det selv.

Universitas i Romania: Mannen plukker jordbær – Camelia er rom og studerer finans