Et lite stikk: Line Manum Kvinge sammenligner innsettingen av chippen med å ta en blodprøve.
Et lite stikk: Line Manum Kvinge sammenligner innsettingen av chippen med å ta en blodprøve.

–⁠ Om du ikke vil ha den lenger, må du skjære den ut

Line Manum Kvinge (23) er én av over hundre nordmenn som har en mikrochip under huden. Hun mener det er fremtiden, men Datatilsynet er bekymret.

I et minimalistisk og godt opplyst kontorlandskap på Grensen løper dresskledde ansatte hektisk rundt og planlegger de siste detaljene før kveldens arrangement. Fremtiden er her: De ansatte i reisebyrået TUI skal nemlig få mulighet til å implantere en mikrochip i kroppen.

Noen har allerede fått en chip satt inn mellom tommelen og pekefingeren, og kan fortelle kollegene at det presser litt der sprøyten ble satt inn.

Det de ansatte nå opplever, gjorde studenten Line Manum Kvinge allerede i mai 2017. Da tok hun turen til Teknologihuset i Oslo for å få satt inn sin egen chip.

–⁠ Det var veldig rart å se på noe som plutselig ble dyttet inn i huden min, forteller Kvinge om den unike opplevelsen.

Hun tar i dag et forkurs til ingeniørutdanning på Universitetet i Sør-Øst Norge, og forteller at det var gjennom interessen for biohacking at hun kom over noen artikler om chipping av mennesker. Hun forklarer at biohacking er når man bruker teknologi for å forbedre kroppen, som for eksempel når en pasient får satt inn en pacemaker.

–⁠ Jeg tenker at dette er fremtiden for menneskene, sier Kvinge, som snakker engasjert om teknologien.

Ikke lenger sci-fi: Line Manum Kvinge har satt inn chippen for moro skyld, og tror at den vil få flere bruksområder etterhvert.
Ikke lenger sci-fi: Line Manum Kvinge har satt inn chippen for moro skyld, og tror at den vil få flere bruksområder etterhvert.

Les om Erfaringsskolen i Oslo: – Ingenting kunne hjelpe meg mot smertene. Ikke engang heroin

Et sprøytestikk unna

På kontoret flokker de ansatte i TUI seg rundt et bord for å se på at de siste som vil skal få satt inn chip. Flere har tatt frem kameratelefonene, og presser seg nærmere bordet for å få de beste bildene.

Line Manum Kvinge har fått lov til å komme, til tross for at hun ikke jobber der. Hun skal igjen møte Jowan Österlund – mannen som satte inn chippen hun har i hånden. Denne gangen skal hun ta en chip i den andre.

Det var veldig rart å se på noe som plutselig ble dyttet inn i huden min

Line Manum Kvinge, student

–⁠ Den jeg har fra før låste seg da vi testet om den kunne brukes som billett på The Gathering, forteller hun. Og legger til:

–⁠ Det var min egen feil da, jeg hadde ikke lagt inn noe form for passord på den. Så nå jobber vi med å få åpnet den igjen, sier Kvinge, som kan fortelle at hun nå vil passordbeskytte den nye chippen.

Chippen blir satt inn som ved et sprøytestikk, og man kan så vidt se en oval kul gjennom huden og plasteret, som raskt blir klistret over når sprøyten ble fjernet. Kvinge sitter helt uanfektet og følger nøye med under innsettingen. Når hun er ferdig strammer hun begge hendene, og en kan så vidt skimte omrisset av begge chippene.

Chipper’n: Österlund har selv tre chipper i hånden, og en av dem bruker han blant annet som billett på den Svenske Jernbanen (SJ).
Chipper’n: Österlund har selv tre chipper i hånden, og en av dem bruker han blant annet som billett på den Svenske Jernbanen (SJ).

–⁠ Hvis alle hadde chip i hånden så hadde det jo vært genialt om helsevesenet kunne skannet den og fått kontaktinformasjon, person-ID og beskjed om personen var organdonor, forteller Kvinge.

Hun tror mikrochippen på sikt kan bli nyttig, men til nå har hun ikke benyttet den til de store hverdagsrevolusjonene. Samfunnet er ikke tilpasset teknologien. Hun prøvde på et punkt å kontakte banken for å høre om hun kunne bruke chippen som et bankkort. De ble overrasket over forespørselen.

–⁠ De hadde aldri tatt stilling til et sånt spørsmål før, så jeg har ikke fått noe godt svar. De visste ikke helt hvem jeg skulle snakket med, sier Kvinge.

Ble skadet gang på gang, men nå står hun på Operaens hovedscene som verdens mest kjente svane

Ikke bekymret for sikkerhet

Jowan Österlund, som driver firmaet Biohax International, viser frem en chip til den neste som skal få den implantert i hånden. Den har samme runde, avlange form som et riskorn og omtrent samme størrelse.

Österlund forklarer at chippen har samme teknologi som et busskort eller en nøkkelbrikke. For å bruke chippen må den kobles til et system som støtter teknologien, som kan styres fra mobilen.

–⁠ Det er opp til deg selv hva du vil bruke den til. Om man vil bruke den til noe kommersielt, eller kun til å låse opp din egen mobil eller ditt eget hjem, forteller Österlund, som har satt inn chip på snart 100 nordmenn.

Chippene han setter inn er passive, som vil si at den ikke kan måle puls og temperatur. Det gjør at Österlund ikke er bekymret for sikkerheten.

Han vil likevel oppfordre folk til å være kritiske, og synes det er viktig å skape en god dialog og en debatt rundt teknologien. Frivillighet er viktig, sier han.

–⁠ Om man tvinger på noen noe som er såpass inntrengende, da har man tatt toget for langt fra demokratiet. Det tror jeg aldri kommer til å skje noe sted faktisk, ikke engang i USA, sier Österlund.

Marianne Jemtegård studerte kun et år, men da hadde hun allerede skrevet for Playboy og startet eget musikkmagasin

Datatilsynet reagerer kraftig

Atle Årnes, fagdirektør for teknologi i Datatilsynet, synes i likhet med Österlund at prinsippet om frivillighet er det viktigste.

–⁠ Når det gjelder å bruke dette til privat bruk for å åpne en dør eller låse opp bilen, så er det ikke noe problem i det hele tatt – vær så god, sier Årnes og legger til:

–⁠ Men vi reagerer veldig dersom dette skal brukes i arbeidslivssammenheng, for da blir det med en gang vanskelig med frivilligheten.

Årnes er bekymret for at det kan oppstå et slags gruppepress om teknologien blir brukt i organiserte former. Et annet aspekt han synes er problematisk, er at det er vanskelig å reversere.

–⁠ Om du ikke vil ha den lenger, må du skjære den ut.

Inngrepet: Her får Nora Aspengren, kommunikasjonsrådgiver i TUI, implantert sin første mikrochip.
Inngrepet: Her får Nora Aspengren, kommunikasjonsrådgiver i TUI, implantert sin første mikrochip.

Til tross for at chippen som regel enkelt kan omprogrammeres mener Årnes at det er en utfordring for personvernet.

–⁠ Det er snakk om at man tross alt har en identifiserende enhet koblet til seg, og det er en fare for misbruk.

I motsetning til Österlund og Kvinge tror ikke Årnes at mikrochip i hånden vil bli tatt i bruk mye i fremtiden.

–⁠ På 15 år har det ikke tatt av, og jeg tror ikke det kommer til å ta av heller. Det er for spesielt interesserte og til privat bruk, mener Årnes.

–⁠ Ingen tvang

Charlotte Wwiebe er HR-sjef i TUI, og til stede under innsettingen, selv om hun allerede har en chip fra før.

Hun kan fortelle at selskapet fikk lyst til å begynne med denne teknologien etter å ha møtt Jowan Österlund på et teknologiarrangement i Stockholm.

–⁠ Nå har vi en del ansatte som er chippet, så vi prøver hele tiden å finne ut hva vi kan bruke det til. For eksempel å legge inn favorittkaffen på kaffemaskinen, forteller Wwiebe.

Du kan ikke bli styrt av chippen, du styrer din chip

Charlotte Wwiebe, HR-sjef i TUI

I Stockholm brukes chippene som nøkkelkort, til printeren og til betaling i kantinen. Wwiebe kan fortelle at den eneste informasjonen som blir registrert er når de ansatte går inn og ut dørene på kontoret, på samme måte som med ansattkort.

Selv om de ansatte får chippen gjennom jobben er hun opptatt av at arbeidsplassen ikke kan bestemme om den skal benyttes.

–⁠ Du som medarbeider styrer chippen, som eier av den. Du kan ikke bli styrt av chippen, du styrer din chip, sier Wwiebe.

Charlotte Wwiebe, HR-sjef i TUI, forteller at det er frivillig for ansatte å implantere en mikrochip.
Charlotte Wwiebe, HR-sjef i TUI, forteller at det er frivillig for ansatte å implantere en mikrochip.

Skeptisk til teknologi? Les også: Studenter raser mot ny SiO-app

Mikromeme

Tanken om å implantere en mikrochip i kroppen kan være ubehagelig for mange, og minne mest om dystopiske science fiction-filmer. Selv om Kvinge tror at teknologien på sikt kan bli nyttig, har hun nå satt den inn for moro skyld – og benytter den til litt gammeldags trolling.

En av funksjonene chippen har, er at man kan legge inn en direktelenke som andre kan få opp hvis man skanner den med mobiltelefonen.

–⁠ Jeg hadde Rickroll der ganske lenge, sier Kvinge.

Hun forklarer at Rickrolling er når man sender en video av sangen «Never gonna give you up» av Rick Astley, og får mottakeren til at tro at de skal få se noe helt annet.

De som skannet chippen fikk da opp denne videoen.

–⁠ Det er ikke så mange som kjenner til at man kan ha en chip, så det er veldig gøy. En veldig god icebreaker, smiler Kvinge.