Dropp posen: Finn tilbake til det lille Blekkulf-barnet du en gang var, og stå imot fristelsen, skriver Ekeberg.
Dropp posen: Finn tilbake til det lille Blekkulf-barnet du en gang var, og stå imot fristelsen, skriver Ekeberg.

–⁠ Har du litt miljø­sam­vit­tighet igjen i det februar­kalde hjertet ditt, gå rolig forbi

Hvert år deles studentpakken ut til alle landets studenter: –⁠ Djevelen er i detaljene, eller 125.000 plastposer, skriver journalist i Universitas, Ingrid Ekeberg.

Ah, Studentpakken. På Øvre Blindern kan du se HF-gutten forbanne denne kapitalismens onde godtepose, mens han forsyner seg grovt av nøtteposen. I sentrum har verdens beste jenter alt forlatt lesesalen, for å jakte rabatterte kupp i Karl Johan. På BI er det om å gjøre å skaffe seg flest mulig studentpakker, for så å selge dem videre til høyest mulig pris. Like sikkert som at snø skal bli til slaps, du skal bli til jord og havet bli til plast, deles den ikke alltid så fristende studentpakken ut til alle landets studenter med tilbudsguide og ymse produkter hvert semester. 125.000 plastposer skal finne veien til våre griske hender, og etter en snau halvtime bli til en del av de 426 kiloene med søppel hver og en av oss kaster hvert år.

Bakgrunn: Studentposene sår splid: –⁠ Hvorfor må man få alt på papir?

Linnea Alexandra Barberini fra Grønn Liste ved UiO stiller i ukens Universitas det betimelige spørsmålet: Finnes ikke alt dette på nett? Og med «alt dette» sikter hun til side opp og side ned med tilbud på ting som man finner på verdensvebben, og som for lengst har inntatt annonsefeltene på Instagram- og Facebook-kontoene våre. Det er noe herlig reaksjonært med den lille papirlappen fra posen som skal friste til å laste ned Idar Vollviks Geddit-app, og hipsteren i meg fniser. Men like meningsløst som at folk med perfekt syn går med moteriktige runde briller, en liten lue som ikke dekker ørene og farmors hullete strikkegenser, er det umulig å tro på at denne reklamen faktisk fungerer.

Det er nok plast i havet allerede, og det er faktisk ikke himla dyrt med nøtter og tyggis din griske jævel

Skjønt, hvem bryr seg når det er penger å hente på å sende ut truseinnlegg møysommelig pakket inn i plast, og kuponger på Mexican Fiesta til halv pris? Særlig pengeinnbringende ser jeg for meg at det er hvis man trykker opp masse gavekort som studentene hviler øyet på, men aldri egentlig tar i bruk. Med null belegg i moderne forskning, men med hundre prosent anekdotisk vitenskap i ryggen, vil jeg si at mulighetene for at jeg kjøper en Mexican Fiesta-burrito på Circle K til fullpris har økt med hundre prosent siden før jeg åpnet posen. Gitt at jeg faktisk skaffer meg en bil og drar til Circle K. Jeg kunne ha tatt med kupongen, men den har jeg jo kastet for lengst.

Studentpakkedisiplene deler ut studentpakken under fri himmel, og selv ikke din reklamefiendtlige utdanningsinstitusjon kan hjelpe deg med å forby den fordummende posen. Men jeg kan. Finn tilbake til det lille Blekkulf-barnet du en gang var, og stå imot fristelsen. I bytte mot tyggis, nøtter og litt tacokrydder kaster du gladelig plast og papir som blir lesset på deg av store bedrifter. Dersom du har litt miljøsamvittighet igjen i det februarkalde hjertet ditt, så gå rolig forbi. Det er den eneste måten å bekjempe den meningsløse posen på. Det er nok plast i havet allerede, og det er faktisk ikke himla dyrt med nøtter og tyggis din griske jævel.

Tidligere kommentar: –⁠ Prisen for studentposene er økt forsøpling av universitetets offentlighet, bokstavelig og billedlig