Kunstig intelligens: Børge Solli Andreassen og Tollef Struksnes Jahren ved Institutt for informatikk forklarer at det nye systemet til Lånekassen baserer seg på gjenkjennelser av mønstre i datasett.
Kunstig intelligens: Børge Solli Andreassen og Tollef Struksnes Jahren ved Institutt for informatikk forklarer at det nye systemet til Lånekassen baserer seg på gjenkjennelser av mønstre i datasett.

Blir vans­ke­li­gere å jukse med Lånekassen: Dobbelt så mange tatt i bokontroll

Kunstig intelligens har gjort Lånekassen billigere, raskere og flinkere til å fakke snyltere.

I disse dager er det duket for Lånekassens tidkrevende, og for mange, helt unødvendige, bokontroll. Kanskje er det tredje år på rad du blir plukket ut, eller første gang du slipper. Ikke vær redd – i år er det nemlig størst sjanse for sistnevnte.

Hvorfor? Fordi Lånekassen har begynt å bruke maskinlæring, populært kalt kunstig intelligens, når de gjennomfører bokontroll. Tidligere plukket de ut et tilfeldig utvalg studenter, men når de brukte kunstig intelligens for første gang i 2018, var resultatet slående: Treffsikkerheten økte med over 100 prosent.

I tillegg avdekket bokontrollen svindel for svimlende 38,4 millioner kroner.

–⁠ Med kunstig intelligens er vi mer treffsikre i utplukket av studenter til bokontrollen. Vi slipper å pålegge studenter som mest sannsynlig har bodd borte, å sende inn dokumentasjon, forklarer administrerende direktør for Lånekassen, Nina Schanke Funnemark.

I 2017 fylte Lånekassen 70 år: –⁠ Den har vært med på å bygge opp landet vårt

Økonomisk kriminalitet

Børge Solli Andreassen og Tollef Struksnes Jahren er stipendiater innen forskningsfeltet kunstig intelligens på Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Ifølge dem bygger Lånekassens nye metode på data som har blitt samlet inn i løpet av de siste to årene. Ut ifra disse dataene produserer den ulike mønstre, som til slutt danner et mønster som effektivt identifiserer de som mest sannsynlig ikke vil bestå en bokontroll.

–⁠ En metafor kan være et barn som lærer seg å gjenkjenne ting. Repetisjonen er da det som gjør at modellen lærer mønsteret i dataene, forklarer Børge.

I tillegg til å bidra med effektivisering, er bruken av kunstig intelligens også viktig i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Jahren poengterer at når Lånekassen sikter seg inn på dem som jukser, vil også sannsynligheten for å bli tatt øke og folk vil være mindre villig til å jukse i utgangspunktet.

–⁠ Vi mennesker har en innebygd kost-/nytte-vurdering. Dersom sannsynligheten er liten for å bli tatt, er sjansen også større for at du velger å gjøre det, forklarer Jahren.

I 2014 avdekket Lånekassen juks til 35 millioner kroner

–⁠ Etiske utfordringer

Selv om stipendiatene er positive til bruk av kunstig intelligens, påpeker de at det reiser nye etiske problemstillinger. De trekker frem innsamling av data og personvern som eksempler på utfordringer.

–⁠ Selv om du ikke har navn i dataene dine, kan du bruke disse til å identifisere personer. Hvis de da kommer på avveie er ikke dette spesielt bra, sier Jahren.

Se for deg at et av datasettene kan fortelle deg at en av studentene er en 22 år gammel kvinne, som kommer fra Snåsa i Trøndelag og studerer internasjonale studier ved UiO. Dette er nok informasjon til å avsløre identiteten til en av denne sakens journalister, selv uten å ha navn.

–⁠ Ubevisst behandling av data kan i verste fall bidra til diskriminerende og mangelfulle modeller, sier Andreassen, og utdyper:

–⁠ Det finnes jo tilfeller i USA hvor det har vist seg at man indirekte har hatt etnisk bakgrunn som et parameter. Ikke fordi man har puttet det inn som et parameter, men fordi hvilke distrikt du hører til kan si noe om inntektsgruppen du tilhører, som implisitt kan si noe om din etniske bakgrunn.

2016: Studenter forsøkte å svindle Lånekassen for 24 millioner kroner

–⁠ Bevisst vårt ansvar

Lånekassen mener de har god oversikt over risikoen knyttet til bruk av kunstig intelligens. I likhet med stipendiatene, er også Lånekassen klar over de nye etiske problemstillingene som følger med økt digitalisering og bruk av kunstig intelligens.

–⁠ Vi er naturligvis svært opptatt av å ivareta personopplysninger på en riktig måte, og hensynet til forsvarlig bruk av personopplysninger ligger som en grunnforutsetning i arbeidet vi gjør med kunstig intelligens, sier Nina Schanke Funnemark.

For ordens skyld: Universitas’ redaktør, nyhetsredaktør, kulturredaktør, debattredaktør, desksjef, sakens journalister, samt alle mellomledere fra Lillestrøm og store deler av den øvrige redaksjonen har tidligere vært utsatt for bokontroll.