Reaksjoner: Julie Kollandsrud forteller at folk ofte håner eller ler litt dersom hun sier at hun prøver å unngå kjøtt.
Reaksjoner: Julie Kollandsrud forteller at folk ofte håner eller ler litt dersom hun sier at hun prøver å unngå kjøtt.

Veggistrend eller ei:

–⁠ Jeg tror folk er lei av å bli satt i bås

Unge drømmer om kjøttkutt, men har færrest kjøttfrie dager, ifølge ny rapport fra Oslomet.

–⁠ Jeg er ikke vegetarianer, for det ser jeg på som litt «hassle», sier Julie Kollandsrud.

Hun er som mange andre på sin alder: Den i vennegjengen som alltid foreslår vegetarvarianten på tacokveldene, men vil beholde friheten til å kunne spise kjøtt når hun har lyst på det.

Tall fra forbruksforskningsinstituttet SIFO på Oslomet viser nemlig at selv om det er de unge som er mest opptatt av kjøttkutt, er det også de som spiser kjøtt flest dager i uka.

–⁠ Mange av de matrettene som er populære blant unge inneholder storfekjøtt. Samtidig vet vi at kyllingkjøtt er noe unge spiser mye av, sier SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge til Universitas.

Veggisbølge? Unge, kvinner og folk bosatt i urbane strøk er mest interessert i vegetarmat. Likevel har unge størst kjøttforbruk.
Veggisbølge? Unge, kvinner og folk bosatt i urbane strøk er mest interessert i vegetarmat. Likevel har unge størst kjøttforbruk.

Fikk du med deg studentene som bruker storstipendet på dyrekostymer?

–⁠ Aftenposten har en slagside

Bahr Bugge mener de høye tallene kom som forventet, fordi unge oftere velger bort fisk sammenlignet med eldre. Videre forteller hun at eldre også spiser mer grønnsaker.

Dette overrasker Kollandsrud.

–⁠ Det hadde jeg aldri trodd! Tvert imot. Bare av å se på hvor mye kjøtt foreldrene mine spiser, sier hun.

Tallene til SIFO står i kontrast til A-magasinets anslag i reportasjen «Kjøtt har begynt å stinke», som sier at flere og flere unge kutter kjøttforbruket sitt.

–⁠ Hva synes du om A-magasinets fremstilling av saken i «Kjøtt har begynt å stinke»?

–⁠ Jeg synes Aftenpostens sak har en slagside. De blåser opp det at unge spiser mer vegetarmat, og hevder at mange blir vegetarianere selv om ikke tallene viser det. Det er kun tre prosent vegetarianere, og én prosent som er veganere, sier Bahr Bugge.

Vane: Pernille Ryen mener at mange kanskje synes kostholdsendringer er vanskelig.
Vane: Pernille Ryen mener at mange kanskje synes kostholdsendringer er vanskelig.

Riktignok står det i rapporten at folk bosatt i storbyer er de som er mest interessert i et vegetarisk spisemønster. Den økte interessen for vegetarmat har i all hovedsak ført til flere «fleksitarianere», folk som innimellom gjerne dropper kjøtt, fisk, egg og melk til fordel for plantebaserte produkter, ifølge rapporten.

–⁠ Jeg tror folk er lei av å bli satt i bås, og at det skal være så mye fokus og oppmerksomhet rundt kosthold, sier Kollandsrud.

Fikk du med deg: Min studietid med Morten Jørgensen

A-magasinet: –⁠ Vinkler på nyhetspoenget

Redaktør i A-magasinet, Lillian Vambheim, sier til Universitas at de er godt kjent med SIFO-undersøkelsen, da denne og forsker Bahr Bugge er blant kildene som er referert til i saken.

–⁠ A-magasinets sak er imiderltid vinklet på hvordan synet på kjøtt har endret seg, spesielt blant unge, kvinner og folk bosatt i byer, forteller Vambheim og legger til:

–⁠ I tittel og inngang vinkler vi på nyhetspoenget, det handler ikke om slagside.

Jeg tror folk er lei av at det skal være så mye fokus og oppmerksomhet rundt kosthold

Julie Kollandsrud

Grønne tanker

–⁠ Med all kunnskapen vi har i dag om hvorfor vi burde kutte ned kjøttforbruket og hva den ekstreme kjøttindustrien gjør med miljøet, skjønner jeg ikke hvordan noen kan argumentere for at vi skal fortsette som vi gjør, sier journalistikkstudent Pernille Ryen.

Universitas møter henne i Mathallen på Vulkan hvor diskene bugner av utallige varianter skinke, pølser og fenalår.

–⁠ Dyr fødes for å slaktes – det er ikke et verdig liv. Det strider meg imot at vi skal akseptere å utnytte dyr på den måten, sier hun.

Etter å ha jobbet en stund i helsekostbutikk ble Ryen veganer. Da hun senere begynte å studere så hun seg nødt til legge om til å bli vegetarianer, mye på grunn av mangel på tid og penger.

Hun sier hun kan se for seg at det er mange studenter som liker tanken på å spise mest mulig grønt, men som ikke helt prøver.

Veggis: Pernille Ryen skjønner ikke hvordan folk kan argumentere mot å kutte kjøttforbruket.
Veggis: Pernille Ryen skjønner ikke hvordan folk kan argumentere mot å kutte kjøttforbruket.

Les mer om firkløveren som ikke vil være politiske, men likevel et spark i ræva

Mathjelpen anbefaler

Dersom du ikke ønsker å gå helt over til å bli veggis, har Mathjelpen noen råd til hva du burde prioritere. Mathjelpen er en organisasjon drevet av klinisk ernæringsstudenter ved UiO.

–⁠ Begrens gjerne inntaket av rødt kjøtt og prosessert kjøtt til 500 gram i uken, noe som tilsvarer to til tre kjøttmiddager og noe kjøttpålegg, sier Martine Villemo Ingebrigtsen, PR- og informasjonsansvarlig i Mathjelpen.

Man kan blant annet erstatte noe av kjøttet man spiser med mer fisk og hvitt kjøtt, eller med vegetabilske alternativer som bønner og linser.

–⁠ Kjøtt fra fjærkre og fisk er ofte også gjerne billigere enn rødt kjøtt og prosesserte kjøttvarer, noe som er godt for studentlommeboka, sier Ingebrigtsen.

Selv om Kollandsrud prøver å kutte ned på kjøttforbruket, er det vanskelig for henne å se for seg en helt kjøttfri hverdag.

–⁠ Jeg hadde ikke klart å kutte ut alt kjøtt, fordi leverpostei er noe av det beste jeg vet, sier Kollandsrud.