Univer­sitas ble med da fem aktivister gikk til angrep på byens reklame­skap

–⁠ Luften i byen i dag er forurenset av reklame, sier «Tom»

–⁠ Hallo, vi må jo ta Aquaman! Insisterer «Mia».

En mørkkledd gruppe kjemper seg gjennom snøfallet en kjølig førjulskveld. Målet? En intetanende reklameskjerm i Pilestredet.

Idet de når frem, drar en av dem ut skruen under skjermen. Sammen løfter de glasset, før de river vekk den nye reklamen for Asus ZenBook 14. Nådeløst krølles den sammen til fordel for en hjemmelaget plakat med budskapet, «Å jul med DIN glede».

På andre siden av skjermen henger Aquaman, årets blockbuster-superhelt, uberørt. Aktivistene diskuterer problemstillingen, men sier seg enig at det er bedre å henge plakatene nærmere sentrum. Aquaman får være. Dessuten står de nå overfor noe de finner langt verre: Skuespiller Charlize Theron som smiler forførende fra en gullbelagt Dior-plakat.

Les om de søvnløse studentene: –⁠ Jeg lå våken og lyttet til min egen hjerterytme

Oppskrift på aktivisme

–⁠ Uansett hvor du går i byen i dag, er det umulig ikke å bli eksponert for reklame, forteller Mia. Hun er «adbuster»-aktivist.

Noen timer før kveldens aksjon er gruppen på fem samlet hjemme hos «Tom». Nakne nymfer danser under treet på et heldekkende veggmaleri overfor dem, mens gjengen forbereder kveldens arbeid. I bokhyllen står Aktivistens kokebok.

Adbusting går ut på å bytte ut eller parodiere reklameplakater, ofte med bruk av grafitti. Denne gruppen skifter ut reklameplakatene i Clear Channel og JCDecauxs skjermer i Oslo. Hovedsakelig i travle gater og ved trafikkerte bussholdeplasser.

Hjemmelagde plakater med budskap som «you are the change», skal bevisstgjøre folk om problemer rundt miljø og forbruk. Denne kvelden er målet å få folk til å se vekk fra de kapitalistiske aspektene ved julefeiringen.

–⁠ Vi ønsker å ta tilbake det offentlige rom. Luften i byen i dag er forurenset av reklame. Ved å spre positive budskap bryter vi inn i den hverdagslige strømmen av konsumering, forklarer de.

Universitas tester flørting: –⁠ Du ser ut som min fremtidige kjæreste!

Høy pris

Av hensyn til jobber og studier ønsker alle fem å være anonyme. Adbustere er ikke akkurat på riktig side av loven. Ifølge Ragnhild Helene Hennum, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO), kan adbusting være brudd på straffeloven om mindre skadeverk. Et lovbrudd som kan straffes med bøter. I 2011 ble en gjeng aktivister bøtelagt 380.000 kroner av reklamegiganten JCDecaux for å ha drevet med adbusting på deres installasjoner.

Men skyhøye bøter skremmer ikke alle aktivistene fra å snakke åpent om adbusting. James Finucane (32) føler seg privilegert når han gjør det. Engelskmannen flyttet til Oslo fra Stavanger for fire uker siden. Nå arbeider han frivillig med adbusting og gatekunst på fulltid, ved siden av å jobbe som skribent og kurator. Selv om han ikke er med på kveldens aksjon, taler han på vegne av gruppen i etterkant. Finucane ser ikke på det som et problem at de bryter loven.

–⁠ Jeg utøver bare min borgerlige rett, hevder han.

Ikke merket: David Klagsbrun, pressekontakt hos Clear Channel Scandinavia, forteller at det er sjeldent de merker adbusting på deres installasjoner.
Ikke merket: David Klagsbrun, pressekontakt hos Clear Channel Scandinavia, forteller at det er sjeldent de merker adbusting på deres installasjoner.

Undercover hippie

Etter to timer med iherdig arbeid under det dunkle lyset fra en loftlampe, er gruppen klar til å starte kveldens aksjon. En siste problemstilling oppstår før de kan begi seg ut i natten: «Nora» sine vide, hullete, rosa-stripete bukser.

–⁠ Det der var vel ikke så veldig gjennomtenkt, kommenterer «Mari».

Klesplagg som hadde glidd rett inn i Woodstock 1969 blir for gjenkjennelig på aksjon. Tom låner henne en svart bukse og problemet er løst. Med et titalls plakater under armene, ikledd sivile bukser og boblejakker, er gjengen klar. Begeistrede begir de seg ut i vinterkulden. På vei ut ønsker romkameraten dem lykke til.

–⁠ Happy activism! Donʼt get caught!

Aksjonen er i gang.

Inside job

Kveldens første plakat byttes ut i skyggen av Bislett stadion. Tom har nøkkel til Clear Channels reklameskjermer. Den har han fått av en aktivistkollega. Han låser opp skjermen, drar skruen ut og løfter glassplaten forsiktig. Reklameplakaten fjernes fort og kastes i nærmeste søppelkasse.

En tilfeldig forbipasserende leser høyt ut det nye budskapet:

–⁠ Happiness is an inside job. True! Very true, utbryter han begeistret og gir gruppen en tommel opp før han går videre.

Men ikke alle er like entusiastiske over aktivismen.

–⁠ Vi forstår at folk ønsker å nå ut med sitt budskap, men skal de gjøre det via våre flater må de kjøpe annonseplass på lik linje med andre annonsører, sier David Klagsbrun, pressekontakt hos Clear Channel Scandinavia.

–⁠ Hvor mye taper selskapet når reklameplakatene blir ulovlig fjernet?

–⁠ Vi kommenterer ikke spørsmål som angår vår økonomi. Men jeg kan si at når kunder betaler for reklameplasser hos oss, kjøper de ikke bare en. De kjøper flere tusen. For å være ærlig er det sjeldent at adbusting merkes hos oss.

–⁠ Dersom folk ønsker å drive med «geriljamarkedsføring», foretrekker vi at de bruker andre steder for å henge opp budskapene sine. For eksempel på lyktestolper, foreslår Klagsbrun.

Portrettintervju med Mikkel Niva: –⁠ Jeg er redd for å bli glemt

Temmer kapitalismen

–⁠ Dette ønsker jeg meg mye mer av. Jeg synes sivil ulydighet som presser samfunnsgrenser er helt topp, så lenge det er konstruktivt, sier Gunnar C. Aakvaag.

Han er professor i sosiologi ved Norges Arktiske Universitet og uttrykker begeistring for adbusting. Aakvaag mener det er viktig at dagens unge er ulydige. I en kronikk i Aftenposten, «Generasjon lydig» fra 2013, skrev han at dagens unge generasjon mangler et kollektivt, opprørsk prosjekt.

Kan adbusternes tolkning av sivil ulydighet sies å fylle tomrommet? Til tross for at professoren stiller seg positiv til aksjonsformen, er han ikke sikker på at adbusting har stor nok oppslutning til å beskrives som et kollektivt opprør.

–⁠ En ungdomsgenerasjons oppgave er å avdekke nye utfordringer som samfunnet står overfor. Adbusting er ikke akkurat der skoen trykker, konkluderer han.

Instagram-vennlig aktivisme

For Mia og gjengen er sosiale medier et viktig verktøy for å båndlegge kapitalismen. Særlig Instragram er nødvendig. Der publiserer de bilder av plakatene i etterkant av aksjonene for å spre budskapet sitt.

–⁠ Hadia Tajik la ut bilde av plakaten vår. Da nådde vi ut til mange mennesker, forteller Tom fornøyd.

Finucane er enig i at sosiale medier er et viktig verktøy. Samtidig mener han det også er nødvendig å se hva formålet er lenger frem i tid.

–⁠ Det endelige målet vårt er å øke bevisstheten om hvordan reklame invaderer menneskers personlige rom. Jeg ønsker diskusjon. At dette skal debatteres i regjeringen og kommuner, utdyper han.

For å nå målet, tror han det er viktig å tøye grenser.

–⁠ For dagens unge er det lett å føle at vi ikke har en stemme. Hvis vi vil bli hørt, er det viktig ikke å være lydig, avslutter Finucane.

Portrettintervju med Iselin Shumba: –⁠ Som liten drømte jeg om å bli hvit

Det endelige budskap

Aktivistene kommer til veis ende på toppen av Grensen. Det samme gjør Aquaman.

Superhelten rulles sammen til fordel for budskapet «Årets julegave: Aksept». Idet han kastes i søppelkassen er det noe annet som fanger aktivistenes oppmerksomhet.

– Å, det ser jo helt dødt ut, fortviler Nora og strekker hendene ut mot et tilsynelatende vissent tre.

Noen av aktivistene gir treet en klem. To av dem tar seg en pause for å se på vagina-formede julekuler på Instagram.

Deretter begir gruppen seg videre for å fjerne kveldens siste plakat: En reklame for pinnekjøtt. Mia er også veganer-aktivist, og benytter anledningen til å tråkke på plakaten.

–⁠ Vi skal ikke bare la den ligge her? Litt sånn symbolsk, spør Tom.

–⁠ Nei, avviser Mari.

–⁠ Vi skal ikke forsøple.