Husk 18. januar: Popskapunknyveivbandet Razika tok farvel med et smell. Som naturlig nok gjorde litt vondt i hjertet.
Husk 18. januar: Popskapunknyveivbandet Razika tok farvel med et smell. Som naturlig nok gjorde litt vondt i hjertet.Foto: Marthe Thu

Razikas avskjed: –⁠ Et smerte­fullt farvel

Razika tok farvel med et fullspekket Rockefeller, og generasjon Høye dongeribukser og hvite t-skjorter danset en siste gang til musikken de vokste opp med.

Etter tretten år, fire album og talløse konserter legger bergensbandet Razika opp. Det kan føles vemodig at gruppa som har definert kjærlighet og ungdomstid for så mange gir seg. Samtidig er det veldig naturlig at bandet som synger om å droppe skolen for å danse hele natten legger opp når tredveårene nærmer seg.

Men låtene har de, og Razika er et forrykende konsertband. Publikum blir servert popmusikk med en lett, luftig og dansbar kvalitet som få andre norske band kan stille opp med. «Vi har nesten aldri vært så nervøse før», sier hovedvokalist Marie Amdam. Det har de lite grunn til. Kjærligheten flommer begge veier denne kvelden, og allsangfaktoren er konstant. «Faen ta deg», «Om igjen», «Oslo»: alle er perfekte låter å skrike med på.

Fikk du med deg denne? Joddski fullførte aldri vitnemålet: –⁠ Ka faen ska æ med det?

Full fest: Razika er et forrykende konsertband, synes vår anmelder.
Full fest: Razika er et forrykende konsertband, synes vår anmelder.Foto: Marthe Thu

I høst ga bandet ut sin siste plate, «Sånn kjennes verden ut». Roland-synth og åttitalls-lydbilde kler både Razika og Rockefeller denne kvelden. De nye låtene glir naturlig inn i en setliste preget av hits, og låter som «Flyplass» og «En sjanse til» er allerede publikumsfavoritter. «Noen av dere likte kanskje oss best som skapunk-band», sier Amdam før vi blir servert sanger fra Razikas tidlige dager. Og kanskje stemmer det, for låter som «Aldri» og «Eg vetsje» svinger urimelig bra. Naivitet lyder best i sanger som faktisk er skrevet av naive ungdommer.

Vår anmelder lot seg beigestre vilt av et annet bergensband: Major Parkinson-konsert: –⁠ Det blir ikke bedre

Det er lite å si på kontakten med publikum, og de få historiene vi får servert er hyggelige. Razika har aldri vært et band som spiller på ekstrem karisma eller grandios personlighet. Vonde tunger kunne kalt det anonymt, men det dansende publikumet på Rockefeller mener noe annet: Det er mer som om bandet er våre bestevenner.

Alle vet det, og alle vil ha det. Sistelåta er selvfølgelig «Vondt i hjertet». «Det er ikke lov å ikke synge nå», sier Amdam, og et fullspekket Rockefeller stemmer med. Det gjør litt vondt i hjertet å høre den sangen, men det er også en fin avslutning på et kapittel både i norsk musikkhistorie og manges liv.