Bærekraftig: Dekan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Morten Dæhlen, forteller at UiO har gjort klare grep rettet mot fornybar energi.
Bærekraftig: Dekan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Morten Dæhlen, forteller at UiO har gjort klare grep rettet mot fornybar energi.

Får kritikk for UiOs avtale med Equinor: –⁠ Skitne penger!

Den 1. januar 2019 trådte en ny avtale mellom UiO og Equinor i kraft. Både det nye og gamle samarbeidet skaper splid mellom faglærte og miljøorganisasjoner.

Siden 2013 har Equinor (tidligere Statoil) og Universitetet i Oslo (UiO) hatt en samarbeidsavtale som går ut på at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO mottar forskningsmidler som skal gå til forskning på områder som er relevant for Equinor.

Den første avtalen, som utgikk i 2017, møtte sterk kritikk fra forskjellige miljøorganisasjoner. Nå har en ny avtale kommet på plass.

Klare grep for ny avtale

–⁠ Det er ikke noe tvil om at hovedfokus er bærekraft og fornybar energi. Vi har ytterligere styrket satsingen under avtalen mot fornybar energi, forteller dekan for Det matematiske-naturvitenskapelig fakultet Morten Dæhlen, som fremforhandlet avtalen på vegne av UiO.

Den forrige avtalen var ikke populær: Miljøbevegelsen ut mot Statoil-avtalen

Den forrige avtalen fikk blant annet mye kritikk fra miljøorganisasjoner for å ikke fokusere nok på fornybar energi. Dette mener Dæhlen at den nye avtalen gjør. Han forteller at hovedfokuset for den nye avtalen i all hovedsak hviler på fire tema:

1. Energi- og klimarett

2. Maskinlæring

3. Strømning i geologiske strukturer, herunder karbonfangst og -lagring

4. Nye energisystemer, herunder effektivitet i energisystemer og batteriteknologi

Dæhlen har selv også tidligere kritisert Equinor for ikke å fokusere nok på mer miljøbevisste grep rundt utvikling og bruk av fornybar energi, men understreker også at

Equinor nå utvikler seg til et helhetlig energiselskap som tar fornybar energi på alvor.

Eskil Eriksen, pressetalsperson for Equinor, mener at fordi selskapet er i endring, fra å være et olje- og gasselskap til å bli et bredt energiselskap, er det naturlig at de nye akademia-avtalene gjenspeiler denne utviklingen.

–⁠ Vi har gjort endringer i avtalen, hvor grunnforskning knyttet til nye energiløsninger er en like stor del som grunnforskning knyttet til petroleumsvirksomhet, sier Eriksen.

– Ødelegger fremtiden

Både Greenpeace og Natur og Ungdom (NU) mener at det ser ut til at Equinor har gått i riktig retning i den nye avtalen. Samtidig stiller de seg skeptiske til selskapet i seg selv.

Gaute Eiterjord, leder for NU, mener at UiO i prinsippet ikke bør ta imot penger fra Equinor.

–⁠ Jeg tenker at så lenge Equinor ennå er så tungt inne i olje og gass, og ingenting tyder på at de vil endre dette, så er pengene deres skitne penger. Det er et paradoks at utdanning, som er fremtiden vår, skal bli finansiert av et selskap som tjener seg rike på å ødelegge den, sier Eiterjord.

Jusprofessor om den forrige avtalen: – Oppsiktsvekkende avtale

Equinor har fortsatt et godt stykke igjen på veien mot klimavennlighet, og UiO burde ikke ta imot pengene deres, mener Eiterjord.

–⁠ Jeg synes UiO ikke burde motta sponsing fra Equinor når de har den olje- og gassvirksomheten de har, og heller stille krav om at selskapet gjør en helomvending og satser på fornybar energi før de for lov til å kjøpe seg god klimasamvittighet, sier han.

Halvard Raavand, politisk rådgiver i Greenpeace, håper Equinor vil øke sine fornybare ambisjoner.

–⁠ Selskapets mål om at 15–20 prosent av investeringene skal gå til fornybart innen 2030 er nemlig ikke å ta klimakrisen på alvor, sier Raavand.

–⁠ Rett til vederlagsfritt

Jusprofessor Kåre Lilleholt har i to omganger kritisert samarbeidsavtalen. Han mener avtalen er dårlig balansert på flere punkter, som for eksempel Equinors krav om at UiO skal være pliktig til å omtale samarbeidet som positivt.

Eriksen fra Equinor sier derimot at selskapet ønsker åpenhet knyttet til grunnforskning i akademia-avtalene.

–⁠ Mye godt arbeid gjøres under disse avtalene og dette vil vi gjerne markedsføre. Samtidig er det viktig å understreke at vi respekterer prinsippet om akademisk frihet, forteller Eriksen.

Jusprofessor Lilleholt mener frem at plikten til hemmelighold er nokså omfattende i avtalen, og det kan leses som at UiO er forpliktet til å ikke gi merinnsyn. Dette er uheldig med tanke på prinsippet i offentlighetsloven §11. Paragrafen stadfester blant annet at offentlige organer «bør gi innsyn dersom omsynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak».

Konfidensialiteten i avtale kommer frem gjennom forskjellige krav Equinor stiller i avtalen: «All informasjon herunder, men ikke begrenset til, rapporter, underlagsdokumentasjon, beregninger, planer, teknisk data, spesifikasjoner, tegninger, prosessbeskrivelse, produksjonsunderlag, brukerinformasjon og forretningsmessige forhold som mottas fra Equinor skal behandles fortrolig av UiO og ikke overleveres noen tredjepart uten Equinors godkjennelse»

–⁠ Equinor får en evigvarende rett til vederlagsfritt å utnytte den opphavsretten forskere har til faglitterære verk med tilknytning til prosjektene, sier Lilleholt.

Det innebærer at UiO må gjøre avtaler med forskere som setter til side de vanlige reglene ved UiO om opphavsrett for tilsatte, mener han.

–⁠ All forskning og alle forskningsresultater som fremkommer ved bruk av midler fra denne avtalen er og skal være åpent tilgjengelig for alle, svarer dekan Morten Dæhlen.