Fest: Major Parkinson skapte liv og røre  med sitt nye show på Vulkan arena 12 januar 2019.
Fest: Major Parkinson skapte liv og røre med sitt nye show på Vulkan arena 12 januar 2019.

Major Parkinson-konsert: –⁠ Det blir ikke bedre

Her er det bare for andre band å ta med seg notatbøkene, og lære av noen av de beste i klassen.

Det hysjes i lokalet når Major Parkinsons fiolinist, Claudia Cox, entrer scenen alene. Her skal musikken høres. Ved hjelp av loop-pedaler og vakkert spill, viser hun at en fiolin har vel så mye å gjøre på en rockekonsert som en gitar. Hele bandet låter vanvittig bra, mye fordi låtmaterialet til Major Parkinson er såpass godt, men aller mest på grunn av energien de viser på scenen. Selv om hver og en i bandet ser ut til å befinne seg i sin egen verden når de spiller, fremstår de likevel som en enhet av musikk. Det er som om bandet deler den samme ut av kroppen-opplevelsen som sitt publikum. Man ser det kanskje aller mest i vokalist Jon Ivar Kolbotn, når han lukker øynene under de instrumentale partiene og danser eksentrisk, som om ingen ser på.

Vi dro på Parkteatrets up and coming-konsept: –⁠ Som UKM for større barn

Alle som har hørt innspillingen av «Madeleine Crumbles» vet at det er Linn Frøkedals vokalparti som er det feteste med låta. Derfor er det fellende for den ellers ryddige fremførelsen at lyden i Claudia Cox’ mikrofon er ikke-eksisterende når hun skal synge nettopp dette partiet. Den varierende lyden er gjennomgående, og trekker konserten litt ned. Mer Cox i monitor, takk!

Høydepunktene kommer likevel på rullende bånd, og det merkes hvorfor den Gogol Bordello-aktige «Heart of Hickory» er en av bandets mest strømmede låter. Den meget dansbare melodien får det til å rykke i selv den mest krampefylte rockefoten. «Come and get your butcher knife», synger publikum entusiastisk, mens Vulkan rister av hoppingen og Kolbotn befinner seg flere ganger foran scenen og har oppvisning i god publikumskontakt. Det blir ikke bedre.

Her er en annen godbit fra vest: –⁠ Seiler på etter­døn­nin­gene av Bergens­bølgen

Konserten avsluttes med to nye låter fra det kommende albumet, men de virker litt som utskudd fra resten når de kommer for seg selv på slutten. De fremstår derfor som lite selvsikre på det nye materialet når de ikke tør å plassere dem mellom de kjente låtene. Det blir derfor vanskelig å ta de inn i varmen som en del av konsertens helhet, selv om det vitner om et spennende kommende år for bandet.

Major Parkinson er kanskje et band som ikke er så altfor lett å plassere sjangermessig, men kvalitetsmessig skal de i alle fall plasseres på øverste hylle.