Alexia Bohwim: –⁠ Jeg har bare lest gode bøker skrevet av menn

Alexia Bohwim har kjøpt en bok fordi forfatteren var kjekk, blitt stupforelsket i Lillelord og mener kvinner skriver belærende og sutrete.

Vulgær og vidunderlig – Kjetil Rolness (1992)

Denne må du lese om du er kvinne i Norge og ikke identifiserer deg med «feminismen», men er feminist. Jeg var alltid annerledes og ble sett ned på av kvinner. Jeg er sterk, men kvinner liker å spørre om jeg er syk i hodet.

Kjetil Rolness ser feministers dobbeltmoral og at de selv velger hvem som er med i gjengen deres. Han er pragmatisk. Jeg så bilde av Rolness på baksiden av boken og syntes han var den peneste mannen jeg hadde sett. Jeg trodde ikke det gikk an å se så bra ut og derfor kjøpte jeg den. Vil du ha en innføring i sosiologi uten å kjede deg er dette boken.

Les om de søvnløse studentene: –⁠ Jeg lå våken og lyttet til min egen hjerterytme

Sjekk ut bokhylla til skuespiller Gine Cornelia Pedersen: –⁠ Verden fortonet seg annerledes etter å ha lest denne

Lillelord – Johan Borgen (1955)

Jeg ser denne for meg som verdens mest sexy film. Romanen følger oppveksten til en ung, vakker, slem gutt på vestkanten – og vi elsker jo bad boys. Jeg var 14 år og ble forelsket i Lillelord. Selvfølgelig identifiserte jeg meg med ham og boken siden handlingen foregår på Frogner.

Jeg elsker Johan Borgen og måten han skriver på. Jeg hater a-endelser, det er grusomt. Jeg er sikkert kjempekonservativ, men det får jeg bare være.

Da jeg leste boken var det første gang jeg skjønte at voksne forstår hvordan det er å være barn. Jeg følte meg veldig voksen som likte denne boken.

Portrettintervju med Thomas Dybdahl: –⁠ Golf er det nærmeste jeg har kommet å være helt zen

Hvite Niggere – Ingvar Ambjørnsen (1986)

Denne boken definerte en hel generasjon! Jeg var 17 år da jeg leste den.

Ambjørnsen var den første som fikk oss til å tenke på legalisering av narkotika. Han gjorde hasj mindre femtitallsfjernt og mer normalt for oss som aldri forsonet oss verken med Blitz eller sosseklumpene med tungen oppi vinglassene. Vi frikerne, som spiste med sølvtøy i Levis-jakker, fant plutselig ut at vi kunne havne i bøker uten å være sure 68-ere. Han tok oss med inn i varmen.

Han skriver så kort og godt – skildringer av natur og lange beskrivelser er det jævligste jeg vet om. Alt som handler om olje, politikk, gråtende menn og alkoholiserte detektiver orker jeg ikke.

Portrettintervju med Mikkel Niva: –⁠ Jeg er redd for å bli glemt

Animal Liberation – Peter Singer (1975)

Jeg elsker at en bok i moderne tid kan ha så stor innflytelse på en bevegelse og får folk til å se ting på en nøktern måte. Peter Singer har gjort at dyrs rettigheter ikke er bloggerrosa og teit – han ga dyrevernsbevegelsen baller.

Singer forklarer dyrs helvete på en nøktern usentimental måte, så det er lettere for kvinner å snakke for dyr. Menn er historisk de beste til å forsvare dyr.

Det som er felles for bøkene jeg elsker er at de egentlig er veldig like, de tilhører samme gjeng med samme filosofi. Disse bøkene har en klar moral, men det er ingen pekefinger der. Det er bøker som sier det er greit å være underdog.

Sjekk ut bokhylla til skuespiller Renate Reinsve: –⁠ Litt trashy

Da He-man kom til Norge – Ole Martin Ihle (2018)

Jeg har aldri ledd så mye før. Denne boken anbefaler jeg alle å lese, gjennom den vil dagens unge forstå foreldrene sine.

Den skildrer rett og slett hvordan det var å vokse opp som barn på 80-tallet – den er helt genial. Genial fordi du kjenner deg igjen i alt han sier, selv om du er et annet kjønn, hadde andre oppvekstkår eller vokste opp i et annet tiår.

Alle med barn får et innblikk i et barns hode og jeg synes han skildrer moren sin rørende vakkert. Den har alt jeg leter etter og fullfører mange tanker jeg har hatt om hvordan Norge har blitt som det har blitt.

Den ga meg lyst til å skrive bok igjen for første gang på seks år.

Beatles – Lars Saabye Christensen (1984)

Med denne romanen skjønte jeg at tykke bøker kunne være kule. Jeg klarte ikke å legge den fra meg. Jeg ble så fascinert av hvordan Saabye Christensen har skildret galleriet av de forskjellige menneskene.

Det vennskapet er så unikt. Det er så ekte.

Jeg har ikke vært borti så realistiske skildring tidligere. Jeg prøvde Dostojevskij, men det ble bare for mange folk å holde styr på, altså.

Bøker skal hjelpe deg – du skal ikke sitte igjen med mindreverdighetskomplekser og føle deg dum etter å ha lukket igjen boken.

Og ja, jeg har bare lest gode bøker skrevet av menn. Jeg har aldri lest en bok av en kvinne som har gjort et ordentlig inntrykk på meg. Kvinner skriver belærende og sutrete om egne erfaringer, mens menn er mye flinkere til å skildre andres liv.