STERKERE SAMMEN: Nå er det viktig at vi står sammen på tross av partitilhørighet, skriver Marte Seland.
STERKERE SAMMEN: Nå er det viktig at vi står sammen på tross av partitilhørighet, skriver Marte Seland.Privat

–⁠ Vi kan ikke forhandle bort kvinners rett til å bestemme over egen kropp

–⁠ Andelen som tar abort er høyest blant kvinner i alderen 25-29 år. Det betyr sannsynligvis at mange av dem er studenter. Derfor er det på tide at vi i Høyres studenter kommer på banen og løfter vårt standpunkt, skriver Marte Seland.

Debatten om abortloven er i full gang. Noen vil endre abortloven enten ved å utvide dagens lov eller innskrenke den, mens andre vil beholde den slik den er i dag. Jeg er glad for å være en del av et samfunn som tør å ta debattene uansett hvor ubehagelige det oppleves, og som gir rom for at vi kan være uenige. Det gjaldt i debattene om eggdonasjon og aktiv dødshjelp, og det gjelder også nå i debatten om abortloven.

Oslo sosialistiske studenter: –⁠ Ligg unna abortloven

Andelen som tar abort er høyest blant kvinner i alderen 25-29 år. Det betyr sannsynligvis at mange av dem er studenter. Derfor er det på tide at vi i Høyres studenter kommer på banen og løfter vårt standpunkt.

På landsmøtet vårt i vår tok Høyres studenter et standpunkt. Et standpunkt som sier klart og tydelig at vi vil beholde dagens abortlov. Det samme gjelder for Høyre. Problemet er at få fra Høyre lenger tør å forsvare det standpunktet vi selv har vedtatt. Det vil vi gjøre noe med.

Vi jenter må tørre å si ifra. Det er tross alt våre rettigheter det gjelder

Det er en grunn til at vi alle stemte mot en endring i abortloven. Jeg kan ikke snakke for alle i Høyres studenter, men for meg handler det om at vi ikke skal innskrenke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Valget om abort er vanskelig for alle, og vi skal ikke være de som gjør beslutningen enda vanskeligere.

At kvinner nå risikerer å stå skolerett foran en nemnd og forklare hvorfor vi ikke er i stand til å ta vare på et alvorlig sykt barn, blir helt feil. Vi må huske at alle kvinner og familier er unike, og alle har ulike forutsetninger for å ta vare på et alvorlig sykt barn. For noen ville det gått helt fint, mens for andre er ikke dette rett. Realiteten er at uansett hvilket valg som fattes av den enkelte, er det en svært tung beslutning. Denne beslutningen må tas av den enkelte kvinne og familie.

Regjeringen lytter ikke til studentene: –⁠ Alle hater Nybøs forslag

Vi må også ta innover oss at dagens abortlov er et viktig kompromiss mellom de som ønsker å liberalisere og de som mener det hadde vært best med en innstramming. Hvis en regjering med KrF nå skulle ha strammet inn abortloven ved å fjerne § 2c, hva gjør vi om vi møter krav om å liberalisere loven igjen om et par års tid? Vi kan ikke ha en situasjon der kvinnens rettigheter til å bestemme over egen kropp og livssituasjon varierer fra år til år. Det vi trenger er et forutsigbart system, slik det er i dag.

Og ja, det er faktisk sånn at man i et politisk samarbeid med ulike partier er nødt til å gi og ta, men å forhandle bort kvinners rett til å bestemme over egen kropp, er ikke noe vi i Høyres studenter kan akseptere.

Studentene trenger en pensjonsrevolusjon: –⁠ Studenter ranes

Det er også viktig at debatten ikke reduseres til å handle om et «sorteringssamfunn», der vi som ikke vil stramme inn loven ikke er for et mangfold. For meg handler «sorteringssamfunnet» om at noen ikke har de samme mulighetene som andre. At pleiepengene ikke rekker langt nok, at det finnes for få skjermede arbeidsplasser rundt om i landet og at hjelpen du får varierer etter hvilken kommune du tilfeldigvis bor i. «Sorteringssamfunnet» oppstår ikke når en kvinne tar valget som er best for henne og hennes livssituasjon. Det oppstår når samfunnet og hjelpeapparatet ikke hjelper mer når valget er tatt, eller når kvinnen ikke møter informasjon om mulighetene til å bære frem barnet og hvilke rettigheter kvinnen vil ha hvis hun bærer det fram. Hvis man virkelig vil motvirke et sorteringssamfunn er det her kampen ligger, ikke i å innskrenke kvinners rettigheter.

Studentleder av studentparlamentet på UiO: –⁠ Kjære Iselin Nybø, ikke fuck med stipendet vårt

Nå er det viktig at vi står sammen på tross av partitilhørighet. Vi er på banen, og vi jenter må tørre å si ifra. Det er tross alt våre rettigheter det gjelder.