Tvilsomt radarpar: Aksel Hennie gjør sin jobb godt, men Tobias Santelmann høyner filmen fra en spekulativ affære til å bli noe mer, skriver Universitas' anmelder.
Tvilsomt radarpar: Aksel Hennie gjør sin jobb godt, men Tobias Santelmann høyner filmen fra en spekulativ affære til å bli noe mer, skriver Universitas' anmelder.Friland produksjon/Nordisk filmdistribusjon

«Mordene i Kongo»: – «Buddy Cop»-filmen fra helvete

«Mordene i Kongo» er en problematisk fremstilling av to norske menn i jakten på et siste stort eventyr.

True crime og filmer om virkelige hendelser ser ut til å være en flodbølge som slår over norskekysten lenge før Mannen har falt. Det har blitt film av både 22. juli og Kongo-saken, to av de mest dramatiske hendelsene i norsk offentlighet de siste ti årene, og man grugleder seg allerede til å se Arne Treholt-saken fremstilt som en spionthriller.

Kildekritikk er et av de største problemene en filmskaper kan ha i møtet med en sann historie. «Mordene i Kongo» løser dette på den verst tenkelige måten. Avhørssituasjoner mellom Joshua French, som spilles av Aksel Hennie, og en representant fra Utenriksdepartementet, spilt av Ine Jansen, er totalt uinteressante. Samtalene mellom French og UD-representanten omhandler skyldsspørsmål, moral, norske rettsprinsipper og penger. Det er en billig måte for filmmakerne å komme med kritikk av French og Moland. De halvveis avslørende, «kanskje vi gjorde det, kanskje ikke»-monologene fra Hennie gjør lite annet enn å irritere.

Denne filmen satte spor: «Rekon­struk­sjon Utøya»: –⁠ Enkel rekon­struk­sjon gir gripende inntrykk

Der filmen virkelig skinner, og det gjør den, er det grunnet én person. Tobias Santelmann brenner på skjermen, og gjør en rolle som er så sterk at den bærer hele filmen. For en sørlending som er vokst opp et par mil fra Tjostolvs hjemsted er det skummelt å se noen manifestere den maskuliniteten og vennskapet som «kan føles godt, men bære galt hen», som vi sier på Sørlandet.

I tillegg til gode skuespillprestasjoner er filmens tekniske aspekter vel gjennomførte. Nivået på foto og klipp er høyt. Problemet er at kildematerien er såpass problematisk at filmen sliter med å rettferdigjøre de ulike tolkningene som finnes av den skjebnesvangre bilturen som endte i en persons død. Santelmann høyner filmen fra en spekulativ affære til å bli noe mer. Hennie gjør sin jobb godt, men det er ikke ham ukjent å spille dumdristig idiot med grandiost selvbilde.

Fikk du med deg denne? Hekser, svart­me­tall og kropps­væsker

Filmen balanserer på en knivsegg når det gjelder å fremstille Kongo. Korrupt rettssystem, pengebetalinger og norsk naivisme er gjennomgående. Forsøket på å å fremstille French som en Florence Nightingale som hjelper sykelige innsatte er påtatt. I fengsel tilbyr han de lokale sine medisinske tjenester, uten at det styrker filmen. «Mordene i Kongo» – tittelen er avlørende i seg selv – er en film som sliter med å legge press på den historien French nå turnerer land og strand med. Med det sagt: Ønsker du å se noe av det ypperste av skuespill på skjerm de siste ti årene? Da er dette en film vel verdt å gå på kino for.