Enklere liv: Isidora Løkke (19) byttet navn basert morens erfaringer, for å gjøre livet i Norge enklere.
Enklere liv: Isidora Løkke (19) byttet navn basert morens erfaringer, for å gjøre livet i Norge enklere.

Innvand­rere bytter navn for å få jobb: –⁠ Jeg vil bare bli møtt som norsk

Forskning viser at det er vanskeligere å få jobb hvis du heter Ali, enn hvis du heter Nora. Inna Marie Dahlen endret navn i håp om å slippe stigmatisering.

–⁠ Jeg tenkte bare «nei, dette her gidder jeg ikke mer», sier Inna Marie Dahlen (25).

Tidligere i år endret hun etternavn, etter å ha lest et studie gjennomført av Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjort i 2012. Studien Dahlen henviser til konkluderer med at sannsynligheten for å bli kalt inn til jobbintervju reduseres med om lag 25 prosent dersom søkeren har et utenlandskklingende navn sammenliknet med identisk kvalifiserte søkere med norskklingende navn.

–⁠ Jeg vil egentlig bare bli møtt som norsk av andre, sier Dahlen.

Les også: Abdoollah har fått avslag på over 60 jobbsøknader: –⁠ Dømmer meg ut fra navnet mitt

Identitet som norsk

Dahlen kom til Norge da hun var ti år gammel, og tar nå en master i entreprenørskap og innovasjon ved universitet i Ås. Selv har hun opplevd utfordringer med jobbsøkeprosessen, blant annet vanskeligheter med å få sommerjobber og ubehagelige spørsmål stilt på intervju knyttet til navnet hennes.

–⁠ En gang da jeg skulle ordne noen papirer på politikontoret så mannen i skranken navnet mitt og sa: «Jøss, du har dialekt jo!», forteller hun.

Identitet: Inna Marie Dahle (25) følte seg ikke spesielt knyttet til etternavnet sitt.
Identitet: Inna Marie Dahle (25) følte seg ikke spesielt knyttet til etternavnet sitt.

Dahlen er oppvokst i Nordreisa kommune, og sier hun definerer seg selv som nordlending. Videre forteller hun at ingen har kommentert hennes identitet som norsk etter hun skiftet navn.

–⁠ Diskriminering forekommer

Arnfinn H. Midtbøen ved institutt for samfunnsforskning forsker på innvandring og integrasjon, og utførte sammen med Jon Rogstad studien Dahlen baserte sin avgjørelse om navneendring på. Han kan fortelle at studien tydelig beviser at diskriminering basert på navn forekommer i arbeidslivet.

–⁠ Jeg forstår at enkeltpersoner kan velge å endre navn i et forsøk på å unngå diskriminering. Også forskningen på feltet viser at mange minoriteter tar i bruk ulike strategier for å unngå forskjellsbehandling, navneendring er en av disse.

Jeg har fått noen reaksjoner fra nordmenn som sier at jeg ikke kan fremstille meg som etnisk norsk, og at jeg ikke kan lure meg til en jobb

Isidora Løkke, historiestudent

I Midtbøens studie sendte de ut 1800 fiktive søknader, til 900 reelle stillingsutlysninger. Det var to søknader per stilling, skrevet på prikkfritt norsk. Kandidatene var helt identiske, med like gode kvalifikasjoner.

Den eneste forskjellen på søknadene var navnene, hvor den ene hadde et norsk navn, mens den andre hadde et pakistansk navn.

–⁠ Det vi fant ut var at det er 25 prosent mindre sjanse for å bli kalt inn på intervju om har et pakistansk navn, sammenliknet med et norsk navn.

Nyhetskommentar: –⁠ Kjære fremtidige arbeidsgiver, ikke velg meg fordi jeg heter Stine og er norsk

I senere intervjuer med arbeidsgivere så de at en viktig grunn til dette var stereotypier knyttet til språk og kulturell avstand.

–⁠ Det betyr jo at selv norskfødte med innvandrerbakgrunn kan risikere å bli diskriminert på bakgrunn av stereotypier knyttet til foreldregenerasjonen, forklarer Midtbøen.

Samtidig som Midtbøen forstår at enkeltpersoner velger å endre navn, synes han det er viktig å påpeke at dette på samfunnsnivå er ganske alvorlig affære.

–⁠ Mange føler seg veldig knyttet til navnet sitt, det er en viktig del av ens identiteten. Det er derfor ganske alvorlig at diskrimineringen i arbeidsmarkedet får denne typen utslag.

Han forteller at han synes forskningen er viktig, og at det er viktig å dokumentere at diskriminering faktisk skjer, samt hvor utbredt det er og hvorfor det forekommer. Samtidig vil han ikke ta motet fra folk.

–⁠ At diskriminering faktisk skjer betyr ikke at arbeidsmarkedet er stengt for folk med utenlandskklingende navn. Men det betyr at personer med minoritetsbakgrunn må belage seg på å søke flere jobber, eller være bedre kvalifisert. De stiller på en måte med et handikap i møte med arbeidslivet.

Én av fem studenter opplever diskriminering: –⁠ Oda gruer seg til å gå i fore­les­ning: –⁠ Han lurte på om jeg ville at han skulle voldta meg

Mellom identiteter

–⁠ Det var min mor som ga meg idéen og som dyttet det litt på meg, sier historiestudent Isidora Løkke (19).

Opprinnelig er Løkke fra Serbia, men flyttet til Norge da hun var elleve år gammel. Hun har nå en norsk stefar og valgte å ta etternavnet hans for to år siden. Løkke forteller at moren tok navnet enda tidligere, og hun mente at det var det beste for datteren også.

–⁠ Mamma vil ikke at jeg skal omtale meg som serbisk i det hele tatt, sier hun.

Det er ganske alvorlig at diskriminering i arbeidsmarkedet får denne typen utslag

Arnfinn H. Midtbøen, forsker hos institutt for samfunnsforskning

Løkkes mor anbefalte å skifte navn for at det skulle gjøre livet i Norge lettere, både i jobbrelaterte og sosiale sammenhenger. Basert på moren sine erfaringer valgte Løkke å skifte etternavn, men hun har i ettertid fått en del kommentarer som irriterer forteller hun.

–⁠ Jeg har fått reaksjoner fra nordmenn som sier at jeg ikke kan fremstille meg som etnisk norsk, og at jeg ikke kan lure til meg en jobb.

Til tross for kommentarer står hun for valget hun tok, men sier det kan være utfordringer knyttet til navneendringen.

–⁠ Man kan liksom ikke identifisere seg som serbisk med et norsk etternavn, og man kan ikke identifisere seg som nordmann med en serbisk bakgrunn. Da blir man på en måte i midten.

Les også: Scener fra en studenttilværelse som trans

Ikke alene om navnebytte

Senter-IVI er en organisasjon som hjelper innvandrere med høyere utdanning å komme i jobb via samarbeid med både private og offentlige virksomheter. Styreformann, Håkon Selrod, kjenner til flere tilfeller der folk med ikke-norsk navn velger å bytte.

–⁠ Dette har kommet opp gjentatte ganger før, og det er helt klart et gjenkjennelig fenomen, sier han.

Selrod presiserer at Senter-IVI ikke har foretatt direkte forskning på fenomenet, men sier at innvandrere selv har inntrykk av at de ikke får jobb på grunn av utenlandsk navn.

–⁠ Det burde absolutt ikke være sånn, og det er jo diskriminering, men for å være ærlig tror jeg at det kan hjelpe enkelte å skifte navn.