Uheldig: Gundersen mener fremstillingen av ekstreme feministiske holdninger i media skaper en generalisering av feminister.
Uheldig: Gundersen mener fremstillingen av ekstreme feministiske holdninger i media skaper en generalisering av feminister.

–⁠ Det ble tydelig at feminister assosieres med maskuline trekk

Nordmenn assosierer feminister med maskuline trekk. Med sin masteroppgave ønsker Aleksander Gundersen å bryte ned de tradisjonelle stereotypiene.

–⁠ Det er rart at dette skjer i Norge, som er at av verdens mest likestilte land. Det gir en indikasjon på det fremdeles er noen holdningsendringer som må til, sier Aleksander Gundersen.

Han forteller om masteroppgaven sin, som handler om hvordan folk visuelt forestiller seg feminister.

–⁠ I tråd med de feministiske stereotypiene assosierte deltagerne feministiske kvinner med tydelige maskuline trekk, mens feministiske menn ble fremstilt som mer feminine enn gjennomsnittsmannen.

Les om mannen bak «The Big Five»: –⁠ Jeg er ikke en gal fyr

Masteroppgaven til Aleksander Gundersen ble nominert til prisen for beste masteroppgave med et kjønnsperspektiv ved Universitetet i Oslo.

–⁠ Kanskje denne forskningen kan inspirere til kampanjer som ligner på «this is what a feminist looks like». Slike kampanjer kan være med på å bryte ned de tradisjonelle feministiske stereotypiene, sier Gundersen.

Og fortsetter:

–⁠ Det som blir skrevet om i media er ofte ekstreme feministiske holdninger – det vekker oppsikt hos leseren. Det fører til en generalisering av feminister, og er uheldig fordi feminister er jo hvem som helst.

–⁠ Det er sjelden man leser om antifeministiske holdninger i norske medier, men det skjer ting i kommentarfeltene, her kommer reaksjonene og de antifeministiske holdningene frem.

Det som vekket Gundersens oppmerksomhet var ikke det feministiske perspektivet, men en ny metode som hans veileder Jonas R. Kunst introduserte ham for. Denne metoden kalles reverse-correlation. Det innebærer at man bruker bilder av ansikter fra en database og legger støy på det. Slik vil bildet se pikslete og anonymt ut. Det kan minne litt om en fantomtegning.

–⁠ I undersøkelsen var det 300 forskjellige sånne bilder. Deltagerne fikk se disse bildene og ble stilt forskjellige spørsmål. Man ble for eksempel spurt om å trykke på det ansiktet som mest sannsynlig tilhørte en feministgruppe. En annen oppgave var å rangere maskulinitet eller troverdighet på en skala fra 1 til 7.

Etter undersøkelsene er unnagjort, lager man et gjennomsnitt av de bildene som ble valgt. Da ble det tydelig at feminister ble assosiert med maskuline trekk.

Gundersen hevder at metoden er med på få frem underliggende stereotypier, selv i et av verdens mest likestilte land.

–⁠ Behovet for å være politisk korrekt eller svare det som forventes, vil bli fjernet gjennom en slik metode.

Deltagerne fikk også andre spørsmål, blant annet om dyrevern. Spørsmålene dreide seg ikke bare om feminisme.

–⁠ Folk forsto rett og slett ikke hva jeg undersøkte, de svarte bare intuitivt og automatisk.

Les også: Musefelleforskeren

Forskningen til Gundersen demonstrerer at stereotypier påvirker hvordan man visuelt forestiller seg sosiale grupper.

–⁠ Vi testet deltagerne for«hostile sexism» og «benevolent sexism». Det er en test som undersøker i hvilken grad man har sexistiske holdninger. Tidligere forskning tilsier at de som scorer høyt på sexisme misliker feminister mer.

«Hostile sexism» er den klassiske formen for sexisme, for eksempel holdninger om at kvinner trenger hjelp og ikke klarer seg på egen hånd. «Benevolent sexism» er mer utfordrende å oppdage. Det er handlinger som ikke nødvendigvis virker negative i situasjonen, men som en universell holdning er det problematisk, hevder Gundersen. Ideen om at menn skal holde opp døren for kvinner er et eksempel på «benevolent sexism».

–⁠ Både kvinner og menn har sexistiske holdninger. Likevel pleier menn å score høyere, det gjorde de i min forskning også.

–⁠ Deltagerne fikk et spørreskjema med utsagn og så måtte de svare i hvilken grad de var enig eller uenig utsagnene. Et spørsmål kan for eksempel være: Trenger kvinner å bli løftet opp på en pidestall?

Det viste seg at de som scoret høyt på «hostile sexism», visuelt representerer kvinner som mer maskuline og mindre feminine enn som scoret lavt på «hostile sexism», sier Gundersen.

Den sørafrikanske forskeren Ana Deumert: –⁠ Avkolonisering av akademia skaper mangfold

Videre forteller Gundersen at masterløpet har vært lekende lett, bortsett fra da han manglet deltagere.

–⁠ Jeg slet etter hvert med å få deltagere. Jeg måtte stille meg opp utenfor kantiner som denne, sier han og peker bort på kantinen på samfunnsvitenskapelig fakultet på Universitetet i Oslo og spørre om folk ville være med på en undersøkelse.

–⁠ Jeg lokket dem med at de fikk være med i trekningen av et skrapelodd, sier han og ler.