Pass på: – Å bryte løfter du har gitt deg selv er dobbelt nedbrytende. Ikke bare mislykkes du, men du skuffer deg selv også, skriver psykolog Peder Kjøs.
Pass på: – Å bryte løfter du har gitt deg selv er dobbelt nedbrytende. Ikke bare mislykkes du, men du skuffer deg selv også, skriver psykolog Peder Kjøs.

Psykolog Peder Kjøs' råd til en fersk student:

–⁠ Det er bedre å lykkes litt enn å mislykkes stort

Ny og nervøs? «Jeg mot meg»-psykologen gir deg noen råd som roer deg ned – og noen som gjør deg enda mer engstelig.

Noe av det jeg husker best fra studietiden er den konstante frykten for å være en bedrager, eller enda verre, en selvbedrager. Tenk om dette ikke er mulig for meg. Tenk om jeg ikke er så smart som jeg tror. Studiestart var like skremmende hvert semester: nå kommer beviset og dommen. Nå skal det vise seg at alt jeg har fått til så langt var lureri.

Hver gang ga jeg meg selv store løfter om å bli arbeidsom og disiplinert, sitte jevnt og trutt på lesesalen, prøve å hente inn det tapte og prøve å unngå å få flere hull i pensum.

Slike løfter er fæle, men jeg vil likevel anbefale deg å ha høye ambisjoner. Men ikke for høye. Det blir bare tull. Akkurat som nyttårsforsetter får også fantasiene ved studiestart et kort liv hvis de er urealistiske. Å bryte løfter du har gitt deg selv er dobbelt nedbrytende. Ikke bare mislykkes du, men du skuffer deg selv også. Derfor er jeg sterk tilhenger av realistiske mål. Det er bedre å lykkes litt enn å mislykkes stort, tenker jeg.

Hvis du for tiden leser i en time hver dag på lesesalen, er det antakelig bedre å ha som mål å lese halvannen time, enn å forestille seg at du skal bli sittende i fem timer. Det kommer du åpenbart ikke til å gjøre uansett. Hvis du for tiden leser i en time tre dager i uka, kan det være realistisk å lese i en time fem dager i uka. Mye bedre enn ingenting!

Ung og lovende: Peder Kjøs
som ung sosialantropologistudent
på studietur i Praha anno
1990. Bildet er tatt av medstudent
og antropolog Bjarne Træen.
Ung og lovende: Peder Kjøs som ung sosialantropologistudent på studietur i Praha anno 1990. Bildet er tatt av medstudent og antropolog Bjarne Træen.

Men – blir det likevel for lite? Kommer du ikke igjennom pensum med det tempoet? Da kan du bli nødt til å ta et større oppgjør med deg selv.

Er du egentlig villig til å yte det som kreves? Er dette studiet egentlig det rette for deg? Er du egentlig student i det hele tatt? Hvis du leser lite, og heller gjør andre ting, enten det er å jobbe, feste, spille i band eller skrive roman, bør du ta den runden som folk oftest ikke tar på nyttårsaften: tenk over hva som egentlig er viktig for deg, og hva du egner deg til. Og da mener jeg på ordentlig, slik det viser seg i praksis – ikke det du sier fordi andre helst vil høre det, eller fordi du selv liker å si akkurat det.

Som du skjønner kretser jeg inn mot en hard erkjennelse som de fleste kvier seg for å ta inn over seg: Du klarer det hvis du har talentet og jobber hardt; hvis du ikke klarer det, er det fordi du ikke jobber hardt nok, eller ikke har talentet.

Hvis du tør, kan du jobbe hardt, og det vil jeg selvfølgelig anbefale. Men husk, du risikerer å oppdage at du ikke har talentet. Hvis du legger inn en innsats, og mislykkes, har du lite annet å skylde på enn at du mangler evnen.

Tør du det?

Les også:

  • Curt Rice ønsker nye studenter velkommen
  • De 20 beste rådene for ferske studenter
  • Kjendisenes råd til studentene