Kritisk: – Vi er kritiske til at det er altfor mye fokus på formuerett og på de rike forretningsadvokatfirmaene, sier Hanne Hareide Skårberg, daglig leder i Juss-buss.
Kritisk: – Vi er kritiske til at det er altfor mye fokus på formuerett og på de rike forretningsadvokatfirmaene, sier Hanne Hareide Skårberg, daglig leder i Juss-buss.

–⁠ Jusstudiet svikter studentene

Juristforbundet mener Det juridiske fakultet har et overdrevent fokus på privatrettslige emner. Det kan føre til at jusstudentene ikke er godt nok forberedt til arbeidslivet.

Det store flertall av dagens jusstudenter vil få en jobb i offentlig sektor. Likevel er tyngden av de obligatoriske emnene ved Det juridiske fakultet i Oslo rettet mot privat rett. Det får Juristforbundet og Juss-buss til å reagere på fakultetets prioriteringer.

Presidenten i Juristforbundet, Curt A. Lier, mener at dagens studieløp ikke forbereder studenter godt nok til arbeidslivet.

–⁠ Det er for mye fokus på formuerett og privatrett i jusstudiet. Vi ser at det er langt flere jurister som jobber og som kommer til å begynne å jobbe i det offentlige enn i det private. Derfor er det viktig å fokusere mer på praktiske og offentligrettslige emner, sier han.

–⁠ Vi er kritiske til at det er altfor mye fokus på formuerett og på de rike forretningsadvokatfirmaene, sier Hanne Hareide Skårberg, daglig leder i Juss-buss.

Les også: Ap mener regjeringen knebler kritiske stemmer i juss-buss

Blir viktigere fremover

Lier forteller at det er et stort behov for advokater og jurister i offentlig sektor og at dette behovet bare vil øke. Han mener derfor at offentligrettslige emner som arbeidsrett – som ikke er blant de obligatoriske fagene i studieløpet – vil bli enda viktigere fremover på grunn av dagens arbeidssituasjon.

–⁠ Et hardere arbeidsmarked, en økning i antallet arbeidsledige og en større konkurranse om de få jobbene som finnes vil føre til at vi fremover vil få et større behov for jurister som har god kjennskap til arbeidsrett, sier han.

Jeg vil jobbe med offentlig rett, men er nå litt usikker fordi jeg føler meg bedre rustet til å jobbe med forretningsjus

Stine Carlsen, jusstudent ved UiO

Samfunnsviktige fag

Presidenten i Juristforbundet er også bekymret for at oppbyggingen av studieløpet kan gi feil signaler om hvilke områder som er viktigst.

–⁠ Det kan argumenteres for at sammensetningen av emner sier noe om hva som anses som viktig og relevant, og dermed hva som er mindre viktig. Dette kan medføre at mange dyktige studenter velger bort samfunnsviktige fag som for eksempel arbeidsrett, sier Lier.

Hareide Skårberg er enig i at offentligrettslige fag bare vil bli viktigere fremover, ettersom samfunnet blir stadig mer rettsliggjort.

–⁠ Det vil fremover bli vanskeligere for enkeltindividet uten juridisk utdannelse å hevde sine rettigheter på egenhånd, fordi regelverket blir bare mer og mer komplisert, mener hun.

–⁠ Ikke rustet nok

Stine Carlsen (25) går tredje avdeling på jusen i Oslo. Hun kjenner seg igjen i kritikken til Juss-buss og Juristforbundet. Hun forteller at sammenlignet med offentlig rett, går man mye mer i dybden på de privatrettslige emnene.

Hun tror fokuset på privatrett og de store advokatfirmaenes tilstedeværelse på Det juridiske fakultet, fører til at flere sikter på jobb i det private og dermed utelukker andre muligheter etter endt studieløp.

–⁠ Jeg vil jobbe med offentlig rett, men er nå litt usikker fordi jeg føler meg bedre rustet til å jobbe med forretningsjus enn å arbeide som jurist i NAV, kommunen eller innenfor offentlig forvaltning, forteller hun.

Les mer: Bred front mot Anundsen-krav

Avfeier kritikken

Prodekan for studier på Det juridiske fakultet i Oslo, Erling Hjelmeng, synes derimot ikke at det er for mye fokus på privat- og formuerett.

–⁠ De obligatoriske delene til studiet er satt sammen slik at man skal få en allsidig bakgrunn for å kunne ha enhver jobb som jurist. Vi har valgt fag for å gi en mest mulig allmenn juridisk forståelse og kompetanse, og velger ikke obligatoriske fag avhengig av hva som til enhver tid er dagsaktuelle spørsmål, sier han.

Ifølge Hjelmeng er studieløpet lagt opp med et likt fordelt fokus mellom privatrettslige og offentligrettslige emner.

–⁠ Fokuset de fire første studieårene er likt fordelt. Første og tredje året fokuseres det på privatrett, mens på andre og fjerde er fokuset på offentlig rett, sier han.

100 mot 80 studiepoeng

Det er likevel flere obligatoriske studiepoeng (sp) i privatrett. Første og tredje studieår består hovedsakelig av privatrettslige fag, som til sammen utgjør 100 sp. Mens andre og første halvdel av fjerde året tar for seg offentligrettslige fag som statsforfatningsrett og internasjonal rett, forvaltningsrett, prosess og strafferett. Til sammen utgjør de offentligrettslige emnene 80 sp.

Prodekanen ønsker ikke å svare på hvorfor fakultetet har valgt å ha flere obligatoriske studiepoeng i privatrett enn offentlig rett.

Derimot viser Hjelmeng til at studentene har mulighet i løpet av studieløpet til å velge fire valgfrie emner blant nærmere 70 ulike valgfag. Blant disse finner man offentligrettslige emner som arbeidsrett, helserett, diskriminerings- og likestillingsrett, og sosialrett – men disse emnene tilbys kun en gang hvert år. Derimot tilbys mange sjørett-emner hvert semester.

Dårlig prioritering

Lederen i Juss-buss, Hanne Hareide Skårberg, synes at de offentligrettslige valgfagene burde bli mer prioritert i løpet av studiet og derfor i det minste bli tilbudt hvert semester.

–⁠ Juss-buss er skeptisk til at fakultetet tilbyr disse fagene bare en gang i året. Det kan også hende at ujevnheten sender signaler til studentene om at disse rettsområdene ikke er like viktige eller at de er «mindre verdt» enn for eksempel petroleumsretten, sier hun, og peker på at petroleumsrett tilbys hvert semester.

President i Juristforbundet, Curt A. Lier, synes valgfagtilbudet sier noe om fakultetets prioriteringer av fag.

–⁠ Jeg mener det er en dårlig prioritering, siden det er et fåtall som vil få behov for sjørett og petroleumsrett etter endt utdannelse, sier han.

For å berolige dagens jusstudenter, påpeker Lier likevel at det jurister skal lære i løpet av studiene er først og fremst juridisk metode.

–⁠ Kan man jus og den juridiske metoden, så skal man kunne klare seg som jurist, sier han.

tikasl@universitas.no