Tidlig morgen: Deividas Mazeika har jobbet som søppelsjåfør i to år. En vanlig arbeidsdag for ham varer fra klokka fem på morgenen til seks-syv på kvelden. Klokka er 8.15, og vi står utenfor Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Han anslår at han besøker 40-50 steder dagen for å hente søppel.
Tidlig morgen: Deividas Mazeika har jobbet som søppelsjåfør i to år. En vanlig arbeidsdag for ham varer fra klokka fem på morgenen til seks-syv på kvelden. Klokka er 8.15, og vi står utenfor Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Han anslår at han besøker 40-50 steder dagen for å hente søppel.

Ubrukelig gjen­vin­ning?

Universitetet i Oslo lanserte i høst en historisk satsing på kildesortering, men forskere er skeptiske til universitetets miljøprioriteringer.

Den nye miljøsatsingen til Universitetet i Oslo (UiO) er lett synlig. Når studenter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet skal kaste noe, må de velge mellom fire typer søppelbeholdere: papir-, plast-, mat- eller restavfall. I fjor sorterte universitetet totalt 32 prosent av avfallet sitt. Målet innen utgangen av 2018 er å øke andelen til 80 prosent.

–⁠ Du kan si at kildesortering er den største miljøsatsingen vår siden den omfatter så mange mennesker, sier miljørådgiver Jorulf B. Silde ved UiO.

Satsingen til universitetet er ambisiøs og konkret, med etterprøvbare resultater. Samtidig mener flere forskere at miljøeffekten av kildesortering er tilnærmet null. Stikk i strid med det folk flest tror.

Trykk i bildekarusellen øverst for å se flere bilder.

Sorteringens miljøeffekt

Så tjener egentlig kildesortering miljøet? Professor Michael Hoel på Økonomisk institutt ved UiO er ekspert på miljøøkonomi. Han synes satsingen på kildesortering ved universitetet er et lite fornuftig miljøtiltak.

–⁠ Farlig avfall må sorteres, det er alle enig om. Men det er så vidt jeg vet ingen forskning som sier at å sortere plast og mat fra restavfall har noe for seg.

–⁠ Tror vi at gjenvinning har større betydning på miljøet enn det faktisk har?

–⁠ Ja, det tror jeg nok. Folk tror at de hjelper miljøet mye ved å kildesortere. Oslo kommune bygger opp under dette med sine informasjonskampanjer. Nylig fikk vi en flyer der det stod at kommunen skal begynne med søppelsnokere som skal følge med om vi sorterer godt nok. For meg virker det helt hinsides, sier miljøøkonomen.

Les mer: Professor Michael Hoel sitter i regjeringens grønne skattekommisjon, og tror det blir vanskelig å finne en klimaløsning uten å beskatte miljøsynderne.

På bondegård: Klokka 16.30 er Mazeika framme ved matavfallets endestasjon. Matavfallet går til Ole Haug, en lokal bonde på Lørenskog, som omdanner avfallet til biobrensel. Råtne poteter har den verste lukten, sier bonden. Mazeika sier seg enig.
På bondegård: Klokka 16.30 er Mazeika framme ved matavfallets endestasjon. Matavfallet går til Ole Haug, en lokal bonde på Lørenskog, som omdanner avfallet til biobrensel. Råtne poteter har den verste lukten, sier bonden. Mazeika sier seg enig.

Feil medisin

Annegrete Bruvoll er samfunnsøkonom i forsknings- og analyseselskapet Vista Analyse og tidligere forskningsleder i Statistisk sentralbyrå. Hun er også sterkt kritisk til alle ressursene som går til kildesortering, og mener det er problematisk at folk bruker miljøengasjementet sitt på tiltak som ikke virker.

–⁠ Det er som jeg stadig vekk sier: Vi må konsentrere oss om de faktiske miljøproblemene, som blant annet er utslipp fra transport. I dag fanger renseanleggene opp så og si alle skadelige utslipp fra forbrenning og deponering av avfall, sier hun.

Hun viser til at tall fra Statistisk sentralbyrå slår fast at utslippene fra avfall er mindre enn to prosent av de nasjonale utslippene.

–⁠ Miljøproblemene ligger altså helt andre steder, sier hun.

Upopulære tiltak

Bruvoll mener at problemet med dagens miljøengasjement er at tiltakene som faktisk virker er upopulære. En analyse viser at du må kildesortere plast i 10-15 år for å gjøre opp for en flytur tur-retur Bergen-Oslo.

–⁠ Her sammenlignes energibruken fra flyturen med energiinnholdet i plast. Eksemplet at illustrerer at avfall dessverre ikke er vesentlig som løsning verken på klimaproblemer og ressursknapphet, sier samfunnsøkonomen.

Vekk fra «bruk og kast»

Likevel kildesorterer universitetet mer og mer, i takt med kildesorteringen ellers i samfunnet. Så hvordan begrunner de selv sorteringen?

Miljørådgiver Silde ved UiO mener det beste argumentet for kildesortering er ressursperspektivet.

–⁠ Vi må bryte det lineære perspektivet der du bruker og kaster. Gjenvinning innebærer at ressursene går inn i et sirkulært løp, sier han.

Han mener også at ved å ta kontroll over avfallet og sortere det, får vi et mer bevisst forhold til hva vi forbruker.

–⁠ Nå får vi mer kontroll over avfallet vårt, slik at vi forurenser mindre.

Dessuten peker han på kostnadssiden. Med god sortering kan universitetet minimere avfallet de må betale for å få hentet, og maksimere det avfallet noen er villige til å betale for.

–⁠ Det er grunnen til at det er mulig å satse så stort. De mindre kostnadene kan være med å finansiere de andre tiltakene vi gjør.

Slik ligger universitetet an: Les om da Universitas konfronterte rektor Ole Petter Ottersen med UiOs egen miljørapport

Kildesorterer han?: Noman Abdullah har jobbet på gjenvinningsstasjonen på Lørenskog i ti år. Han viser oss rundt, og introduserer oss til mennene som jobber på stasjonen. På spørsmål om han kildesorterer selv, smiler han bare lurt tilbake.
Kildesorterer han? : Noman Abdullah har jobbet på gjenvinningsstasjonen på Lørenskog i ti år. Han viser oss rundt, og introduserer oss til mennene som jobber på stasjonen. På spørsmål om han kildesorterer selv, smiler han bare lurt tilbake.

Kjemper for sortering

Studentparlamentet ved UiO har kjempet for økt kildesortering ved universitetet i flere år. Leder Julie Paus-Knudsen synes det er bra at universitetet endelig tar tak og viser handlingsevne.

–⁠ Målet vårt er 100 prosent kildesortering. Vi vil at universitetet skal være så miljøvennlig som mulig, sier hun.

–⁠ Hvorfor er det bra å skille plasten og maten fra restavfallet?

– Å sortere søppel er først og fremst en god start, og skaper positive ringvirkninger. For å lykkes med det grønne skiftet må vi starte med holdninger. Når vi ser miljøarbeidet som blir gjort hver eneste dag, så kan vi ikke unngå å bli mer bevisste på problemstillingen, sier hun.

Universitetet fikk tidligere i høst kritikk av sin avtroppende miljørådgiver: Han mener UiO mangler en helhetlig miljøsatsing, og at det er vanskelig å se at UiO er et grønt universitet

Lønnsomt prosjekt

Satsingen til universitetet vil i år koste ni millioner kroner. Det samme vil prislappen ligge på til neste år. Mesteparten av pengene de to første årene går til utstyr som søppelpresser og mangfoldige beholdere til papir-, mat-, plast- og restavfall. Men planen er at universitetet skal tjene penger på kildesorteringen på lang sikt.

–⁠ Kildesortering er ikke det mest lønnsomt prosjekt vi har hatt. Men vi regner med å være lønnsomme etter ti år, sier underdirektør Åke Appelqvist i drift og vedlikeholdsavdelingen ved UiO.