Rådgir: UiO-rektor Ole Petter Ottersen støtter seg på rådene fra miljørådgiver Jorulf Brøvig Silde. Sistnevnte vant i 2014 Eiendomsavdelingens årlige miljøpris for sin innsats for Grønt UiO-prosjektet.
Rådgir: UiO-rektor Ole Petter Ottersen støtter seg på rådene fra miljørådgiver Jorulf Brøvig Silde. Sistnevnte vant i 2014 Eiendomsavdelingens årlige miljøpris for sin innsats for Grønt UiO-prosjektet.

Etter­lengtet miljø­rap­port ser dagens lys

Rektor Ole Petter Ottersen sier seg fornøyd med miljøresultatet, til tross for at rapporten viser at UiO har langt igjen å gå.

Årets miljørapport fra Universitetet i Oslo (UiO) er endelig kommet. Nederst i artikkelen har Universitas gått gjennom den ferske rapporten.

–⁠ Her presenteres den usminkede versjonen av universitetets resultater. Noen mål er nådd, andre er ikke det, forteller Ottersen.

Rektoren, som for anledningen har UiOs miljørådgiver Jorulf Brøvig Silde ved sin side, forteller at han er spesielt tilfreds med kuttene i klimagassutslipp.

–⁠ Vi er fornøyde med å ha redusert CO2-utslippet ved universitetets bygninger med tretti prosent i perioden 2012 til 2014. Vi reduserer også energiforbruket. Enkelte ting går det derimot langsommere med, sier han.

MDGs førstekandidat i Oslo: Lan Marie Nguyen Berg. Arkivfoto: Evelyn Pecori
MDGs førstekandidat i Oslo: Lan Marie Nguyen Berg. Arkivfoto: Evelyn Pecori

–⁠ UiO mangler ambisjoner

En annen som mener at det går langsomt i UiOs miljøsatsing er Lan Marie Nguyen Berg, Miljøpartiet De Grønnes (MDG) førstekandidat i Oslo. Hun synes at UiO er langt ifra ambisiøse nok med sine målsetninger.

–⁠ Universitetet kan og bør bli en netto nullutslippsvirksomhet. Det UiO trenger er en ledelse som virkelig går foran og viser at universitetet tar klimaendringene på alvor og at man må handle lokalt. Det krever både gulrot og pisk, det være seg solceller eller kutt i ansattes flyreiser, råder hun.

–⁠ Ingen reiser for reisens skyld

–⁠ Jeg kjenner meg ikke igjen i Bergs kritikk. UiO har høye miljømålsettinger, spesielt på bygg, svarer Ottersen som hadde Grønt UiO som en del av sitt rektorvalgprogram i 2009.

Miljørapporten viser at UiO har kuttet i utslippet av klimagasser ved selve universitetsbygningene. Utslippene fra ansattes transport har også gått ned, men er fremdeles høye. Hovedgrunnen til dette er bruk av fly ved jobbreiser.

–⁠ Har dere gjort noe konkret for å redusere jobbrelatert flytrafikk, eller er tiltaket kun begrenset til anbefalinger om å fly mindre?

–⁠ Et internasjonalt universitet kan selvfølgelig ikke legge ned et forbud mot flyreiser. Mange reiser er nødvendige, ingen reiser for reisens skyld. Andre reiser kan unngås, noe som er grunnen til at vi har tilrettelagt for videokonferanser, sier rektoren.

Ulike hensyn

I tillegg til å ta opp ansattes bruk av fly, kritiserer rapporten innsatsen som har blitt gjort for å redusere andelen ansatte som bruker bil til og fra jobb.

–⁠ Har dere prioritert ansattes komfort fremfor miljø når det gjelder ansattes bruk av bil i jobbsammenheng?

–⁠ Vi er ikke der at vi i dag diskuterer å fjerne parkeringsplasser. Men det ligger gode muligheter til å tenke nyskapende rundt dette. Vi er også i dialog med Oslo kommune vedrørende offentlig transport. Blant annet er T-banestasjonen ved Blindern dårlig og lite effektiv og UiO ønsker en ny stasjon her, forteller Ottersen.

Et raskt rektorblikk på miljørådgiver Silde fører til en innskytelse om at man dessuten har sett en stor økning av elbilbruk blant de ansatte fra første til andre halvår i 2014.

–⁠ Etter at Eiendomsetaten (EA) overtok kostnadene med ordningen har man sett at mange flere ansatte benytter seg av bildelingsordningen, forklarer Silde.

Oppjusterer kildesorteringsmål

Han trekker også frem universitets satsing på kildesortering, med Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) som et godt forbilde.

–⁠ SV-fakultet er først ut i et prosjekt hvor studenter og ansatte sorterer avfallet selv. Vi finsorterer og veier alt søppelet for å kartlegge hva som kastes og hvor mye det er av hver avfallstype. Dette har ført til at det langsiktige målet om å kildesortere sytti prosent av avfallet nå har blitt oppjustert til åtti prosent i løpet av fire år, sier miljørådgiveren.

Ottersen peker på utviklingen ved SV-fakultet som et eksempel på studentenes påvirkningskraft.

–⁠ Studentengasjementet er viktig for oss. Kildesortering på campus er et resultat av påtrykk fra studentene. Bysykler er også et område hvor det har vært stort engasjement fra studentenes side, forteller rektoren.

Statoil-finansiering

Deler av forskningen ved UiO finansieres av Statoil. Hvor forenelig er det egentlig med visjonen om et grønt universitet?

–⁠ Jeg ser ikke helt hvordan dette er relevant for Grønt UiO. Statoil-avtalen er ikke i samme skål. Grønt UiO omhandler en grønn campus. Statoil-avtalen dreier seg derimot om driving av forskning og utredning av klima, og er dermed en helt annen sak, sier Ottersen.

Miljørapportens hovedpunkter

Universitas har gått gjennom den ferske rapporten.

Energiforbruk

UiOs endelige målsetning for 2020 er en 15 prosent reduksjon av universitetets energiforbruk i forhold til 2012-nivået. Delmålet for 2016 er en nedgang på ti prosent. Begge disse målene ble nådd i 2014, men rapporten antar at reduksjonen i sin helhet skyldes en uvanlig mild vinter. Energiforbruket økte derimot i perioden 2012-13, så hvis denne trenden fortsetter vil årets gode resultater være til liten trøst.

Klimagass utslipp (transport)

Tall fra UiOs reiseoperatør viser at ansatte har flydd i overkant av 43 millioner kilometer i forbindelse med jobbrelaterte aktiviteter. Universitet prøver å redusere dette ved å tilrettelegge for videokonferanser, ettersom flytrafikk er en av verstingene innen CO2-utslipp. For å nøytralisere CO2-utslippene fra disse flyreisene ville UiO-ansatte være nødt til å plante i underkant av 12 000 trær årlig. Tallene er likevel en positiv utvikling fra 2013, med en nedgang på 15 millioner kilometer. Rapporten bemerker i tillegg en total mangel på tiltak for å øke ansattes bruk av offentlig transport til og fra jobb.

Klimagassutslipp (stasjonær energibruk)

Målet om å redusere klimagassutslippet fra UiOs stasjonære energibruk med ti prosent innen 2016 er allerede nådd. Stasjonær energibruk brukes som en betegnelse på det totale forbruket av energi ved de ulike universitetsbyggene. Dette inkluderer elkraft, fjernvarme og nødaggregater. Nedgangen skyldes i hovedsak at Hafslund har redusert bruken av fossile brennstoff i sin fjernvarme og at driften ved Vikingskipshuset har gjort det samme.

Avfall

UiO er foreløpig langt unna målet om å kildesortere 70 prosent av avfallet ved universitetet. Rapporten viser at kildesorteringsgraden ved universitetet i 2014 lå på 31 prosent. Dette er en liten økning fra året før, men likevel en nedgang fra 2012-nivå. Delmålet for 2016 er på 50 prosent. En positiv faktor er nedgang i total avfallsmengde siden 2012, fra 1769 tonn til 1485 tonn.

Vannforbruk

UiOs vannforbruk på eide og leide arealer har hatt en liten nedgang fra fjoråret. Da lå forbruket på 455 liter per kvadratmeter, mens det i år ligger på 448 liter per kvadratmeter. Dette er likevel en stor oppgang fra 2012-nivået på 418 liter per kvadratmeter. Noe usikkerhet rundt målingene kan være medvirkende til variasjonen i tallene, og UiO har derfor planer om å erstatte dagens målere med fjernavleste målere. Det totale vannforbruket i 2014 lå på 245 667 000 liter.

Byggeprosjekters miljøpåvirkning

UiO gjennomførte, gjennom Eiendomsavdelingen (EA), bygge- og rehabiliteringsprosjekter til en samlet verdi av 360 millioner kroner i fjor. Til tross for UiOs ambisjoner har det ikke blitt prioritert å registrere miljøpåvirkningen av disse prosjektene. For å bøte på dette er det planlagt å innføre rutiner for å rapportere disse prosjektenes miljøbelastning innen 2016. I tillegg skal UiOs nybygg ha en klar miljøambisjon, som for eksempel «excellent» i miljøklassifiseringsverktøyet BREEAM-NOR.