Klagde seg ned: Jostein Hult gikk fra en B til en stryk, da han klaget på karakteren. – Karaktersettingen virker tilfeldig når forskjellene kan være så store, sier han.
Klagde seg ned: Jostein Hult gikk fra en B til en stryk, da han klaget på karakteren. –⁠ Karaktersettingen virker tilfeldig når forskjellene kan være så store, sier han.

Gikk fra B til stryk

Mens en student gikk fra B til stryk, gikk en annen fra D til A etter å ha klaget på karakteren.

–⁠ Jeg tok sjansen, klagde og fikk en F. Et par dager senere fikk jeg begrunnelsen der oppgaven ble slaktet, sier Jostein Hult.

Han studerer siste semesteret på Kina-studier ved Universitetet i Oslo (UiO). Hult gikk fra B til stryk etter å ha klaget på karakteren i emnet Samfunn og politikk i Kina. Han tok emnet høsten 2014 og fikk svar på klagen for kort tid siden.

Les også ukas leder: Eksamenssensurr

–⁠ Jeg var fornøyd med oppgaven og håpet på en A, men fikk en B. Hvis jeg var på vippen så følte jeg meg ganske sikker på at det var mellom A og B, og ikke nedover, sier han.

Jeg blir usikker på hvor mye arbeidet man legger i studiene er verdt når karakterer settes så vilkårlig, sier Hult.

«Karaktersettingen virker tilfeldig når forskjellene kan være så store.»

Jostein Hult

–⁠ Man mister motet og tenker at det ikke gjør noe fra eller til hvorvidt man leser eller ikke. Karaktersettingen virker tilfeldig når forskjellene kan være så store, sier han.

Blind sensur

Praksisen med blind klagesensur ble innført ved alle norske universiteter og høgskoler høsten 2014 etter et vedtak i Stortinget. Dette innebærer at klagesensorene ikke får vite hvilken karakter besvarelsen opprinnelig fikk.

Les også: Blind klagesensur – fra C til F

UiO praktiserte tidligere åpen sensur. Da fikk klagesensorene vite opprinnelig karakter på besvarelsen sammen med studentens begrunnelse for klagen. Med blind sensur er det ikke lenger behov for at studenten begrunner klagen.

Hult er skeptisk til ordningen med blind sensur.

–⁠ Det er enklere å sette seg inn i situasjonen hvis man vet den opprinnelige karakteren. Det ligner litt på jeopardy når en utenfra skal sette karakter uten å vite noe om settingen, sier han.

Strykkarakteren kan få store konsekvenser for Kina-studenten.

–⁠ Hvis jeg stryker, får jeg ikke bacheloren som planlagt. Jeg har søkt på utenlandsopphold i Kina til høsten. For å ta opp faget må jeg ta eksamenen samtidig med et intensivt studie der, sier Hult.

Uheldig

Seksjonssjef ved Humanistisk fakultet, Gro Enerstvedt Smenes, sier at instituttet tok kontakt med fakultetsledelsen ettersom variasjonen mellom karakterene var så stor.

–⁠ Dette er uheldig for studenten det gjelder. Saken blir undersøkt for å finne ut hva som har skjedd og for at den kan følges opp på riktigst mulig måte. I følge Universitets- og Høgskoleloven er klagesensur endelig. Vedtaket kan derfor ikke endres, sier Smenes.

Hun sier at HF-fakultetet følger med på hvorvidt blind sensur kan påvirke klagerens karakter.

–⁠ Slik jeg har forstått det, er erfaringen i hele Universitets- og høgskolesektoren at blind klagesensur gir større endringer enn opplyst sensur, sier hun.

Fra D til A

Klagde seg opp: Karl Kristian R. Kirchhoff gikk fra D til A, da han klaget på karakteren.
Klagde seg opp: Karl Kristian R. Kirchhoff gikk fra D til A, da han klaget på karakteren.

Jusstudenten Karl Kristian Rådal Kirchhoff har derimot positive erfaringer med blind sensur. Han gikk fra D til A etter å ha klagd på karakteren i emnet Metode og etikk. Kirchhoff mener dette vitner om god praksis.

–⁠ Ved blind sensur får man en reell andregangs vurdering av karakteren. En del studier viser at det er høy sannsynlighet for at karakteren kan påvirkes av at sensor kjenner den opprinnelige karakteren. En andregangs vurdering kan derfor bidra til en mer korrekt vurdering, sier han.

Les også: Blindsensur – et mer rettferdig system

Kirchhoff tror ikke tilfeldigheter spiller inn når karakterer settes.

–⁠ Noen fag, særlig samfunnsfaglige, har et element av skjønn i seg. Man kan treffe mer eller mindre godt hos en sensor, men dårligere hos en annen. Da er det en fordel at man har klagerett, sier Kirchhoff.

Bør ikke skje

Studiedekan Trygve Bergsåker ved Det juridiske fakultet kjenner ikke til det enkelte tilfellet, men stiller seg skeptisk til denne typen avvik i karaktersettingen.

– Å gå fra D til A høres uvanlig ut, og jeg kjenner ikke til lignende tilfeller. Slike avvik bør ikke skje. Jeg liker det dårlig uten at jeg kan si noe om hvordan det kan ha gått til, sier han.

Han tror også sannsynligheten for slike avvik er større ved blind sensur.

–⁠ Blind sensur er nok en ok måte å gjennomføre klagebehandlingen på, men jeg tror det ville vært vanskeligere å gå fra D til A hvis sensor hadde hatt kjennskap til klagekarakteren, sier Bergsåker.

Skeptisk til blind sensur

Kai A. Olsen, professor i informatikk ved Høgskolen i Molde er en av de som har uttalt seg skeptisk til praksisen med blind sensur. Han argumenterer for at karakterer ikke er absolutte, og at de til en hver tid vil påvirkes av hva andre studenter får.

–⁠ Karakterer er ikke noe som er absolutt og kan derfor ikke regnes ut med en formel. Andre studenters prestasjon vil alltid påvirke karaktersettingen. Hvis de andre gjør det godt, og du middels kan du ende opp med å få en dårligere karakter enn du ville fått om du gjør det bedre enn gjennomsnittet, sier Olsen

En av hans egne studenter har også opplevd å gå fra C til stryk. Også han tror at avvik i karaktersettingen blir vanligere med blind sensur.

–⁠ Med blind sensur får en kun en besvarelse, og da kan det bli større avvik i karaktersettingen. Etter hvert vil vi tilpasse oss et blindt system og avvikene vil da kunne bli mindre, sier han.

Han foreslår å endre klagesystemet ved å gi studenten mulighet til å forklare seg. Olsen foreslår å endre retten til å sende «klage på sensur» til retten til å sende «faglig begrunnet klage på sensur».

–⁠ Mange studenter er oppgående og kan ha lest nyere forskning i tillegg til pensum som de inkluderer i besvarelsen. Da må de få mulighet til å forklare seg, sier han.