Maner til kamp: NSO-leder Anders K. Langset forventer at Stortinget er harde i budsjettforhandlingene og går i mot regjeringens forslag om å innføre skolepenger for internasjonale studenter. Arkivfoto: Hans Dalane-Hval
Maner til kamp: NSO-leder Anders K. Langset forventer at Stortinget er harde i budsjettforhandlingene og går i mot regjeringens forslag om å innføre skolepenger for internasjonale studenter. Arkivfoto: Hans Dalane-Hval

Ønsker skole­penger for inter­na­sjo­nale studenter

–⁠ Vi kan ikke akseptere at regjeringen vil gå bort fra gratisprinsippet, sier NSO-leder Anders K. Langset.

I sitt forslag til statsbudsjett for 2015 foreslår regjeringen blant annet å innføre skolepenger for studenter som ikke kommer fra EØS.

–⁠ Vi reagerer på at regjeringen bevisst går imot Stortinget, dette kan ikke Venstre og KrF godta. Gratis høyere utdanning er et av våre fremste konkurransefortrinn, og bidrar til å tiltrekke studenter med høy kompetanse til norsk høyere utdanning.Dette forslaget vil Norge tape på, sier Anders Kvernmo Langset, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.

Les også: –⁠ Et brudd med gratisprisnsippet

For under ett år siden stemte Stortinget nei til å innføre skolepenger for internasjonale studenter, men nå har altså Solberg-regjeringen lagt det inn i sitt statsbudsjett.

–⁠ En av grunnsteinene i norsk utdanning

Regjeringen kutter i bevilgningene til universiteter og høyskoler med 80,5 millioner kroner og anbefaler institusjonene å ta inn dette gjennom skolepenger. I Finland har det vært et tilsvarende prøveprosjekt siden 2010, men der ønsker flere institusjoner å fjerne skolepenger da de erfarer at de byråkratiske kostnadene ble alt for høye.

–⁠ Vi kan ikke akseptere at regjeringen vil gå bort fra gratisprinsippet, en av grunnsteinene i norsk utdanning, sier Langset i pressemeldingen.

Skjermer kvotestudenter

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen understreker at det er uaktuelt for dem å rokke ved gratisprinsippet for de norske studentene som tar høyere utdanning.

–⁠ Dette er ikke en start på en debatt om det, sier han til Universitas.

Grunnen til at regjeringen ønsker å innføre skolepenger for internasjonale studenter fra utenfor EØS er at de mener det urimelig at norske studenter skal finansiere for eksempel amerikanske studenters utdanning i Norge, når norske studenter må betale skolepenger i USA. Isaksen mener også at forslaget gir de norske lærestedene bedre muligheter til å drive med aktiv internasjonalisering, siden de kan velge hvilke studenter de vil satse på.

Han understreker at forslaget ikke vil ramme alle studenter fra utenfor EØS.

–⁠ Vi vil skjerme alle som har rett til støtte fra Lånekassen, alle utvekslingsstudenter og alle studenter som kommer inn på ulike kvoteordninger og støtteprogrammer. Vi har lagt opp til en skånsom gjennomføring, sier han.

Mener forslaget strider med regjeringens mål

Også fagforeningen Norsk Tjenestemannslag (NTL) reagerer på forslaget.

–⁠ En innføringen av studieavgift for studenter utenfor EØS og Sveits er et klart brudd med gratisprinsippet i høyere utdanning. Vi frykter at dette vil være første skritt mot en generell innføring av skolepenger ved norske universitet og høgskoler, sier NTL-leder John Leirvaag i en pressemelding.

De mener også at forslaget er i strid med regjeringens egne mål om økt internasjonalisering i høyere utdanning.

–⁠ Et høykostland som Norge, i et lite språkområde, kan ikke uten videre regne med å tiltrekke studenter med ulik bakgrunn og kompetanse fra hele verden. Konsekvensene vil være at man ekskluderer effektivt en gruppe mennesker som ikke har råd til å betale for utdanningen, uttaler Leirvaag.

Dette må behandles i Stortinget som må stemme for forslaget.

Dette foreslår Solberg-regjeringen i statsbudsjettet for 2015:

• Skolepenger for internasjonale studenter, altså studenter fra utenfor EU

380 millioner kroner til totalt 1500 nye studentboliger

Økning i studiestøtten på 3,1 prosent

Muligheten for studenter til å kombinere sykestipend fra Lånekassen med sykepenger fra deltidsjobb

Valutajusterer både lån og stipend

• 600 millioner mer til forskning

• 70 millioner mer i øremerkede midler til UiO, UiB, UiT, NTNU og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Disse pengene kommer blant annet fra kutt i bevilgninger til andre universiteter og høgskoler

• 20 millioner kroner til et nytt partnerskapsprogram for internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid med prioriterte land utenfor EU

• 165 millioner til 350 nye politistillinger