Fakultetet som skulle se muligheter

En avvisning av studenter på bakgrunn av bekledning, blottet for åpenhet, og ivaretagelse av – og respekt for studenten, hører ikke hjemme ved noen av Norges utdanningsinstitusjoner, skriver Somia Salaouatchi og Rahma Søvik.

«Alle har noe stort i seg», lyder rekrutteringskampanjen til Universitetet i Oslo, høsten 2013. Teksten akkompagneres med store bilder av smilende ansikter som skal illustrere det brede mangfoldet blant studentene. Alle unike og flotte, og alle med noe spesielt å bidra med til universitetet og samfunnet. Kvinnelige studenter i niqab, har vist seg å være en ikke like selvfølgelig del av dette mangfoldet.

Les også: –⁠ De hadde ingen god begrunnelse

I det stille valgte instituttet for spesialpedagogikk ved UiO, rett før juleferien 2013, å bli Norges første institutt med forbud mot niqab. Forbudet rammer ikke forelesningssituasjoner, men gruppesamarbeid, seminarer og praksis; arenaer som studentene må delta på for å få fullført utdanningen.

Ifølge fakultetsstyret, opplevde de et behov for debatt. Debatten ende med et forbud. Til tross for at et forbud bare rammer en enkelt student, en av undertegnede, kom nyheten som lyn fra klar himmel. Hva ble plutselig problematisk? Hvor er den faglige begrunnelsen? Ikke minst, hvordan foregikk beslutningsprosessen? Hvordan kunne den foregå uten at studenten selv ble involvert? Studenten måtte selv kontakte styret og be om et møte. Under dette møtet, la fakultetets leder frem begrunnelser vi mener trenger dagslys.

Les også instituttledelsens svar:

–⁠ Ikke forbud mot niqab

Det ble sagt at arbeidsmarkedet ikke vil ha folk med niqab. Det ble sagt at forbudet var en prinsippsak, og derfor ikke noe studenten skulle ta personlig. Det ble lagt til at bruk av niqab strider imot behovet for helhetlig kommunikasjon. Et av eksemplene som ble lagt frem, er at døve kan nektes å bli terapeut på psykologilinjen, fordi de i en terapitime vil ha behov for døvetolk. Slik vi ser det, er døve studenter, uavhengig av hvilke fag de fordyper seg i, en ressurs for samfunnet, og spesielt for de døve. En døv psykolog eller terapeut, må bruke tolk i terapisamtaler, med mindre vedkommende behersker leppelesing og kan styre stemmen sin. Tolk i terapitimer er derfor ikke et uvanlig syn. En døv psykolog vil være en stor ressurs, ikke bare faglig sett. Alle mennesker har et behov for å føle seg representert; å møte på mennesker man kjenner seg igjen i: Kompetanse innenfor ulike fagfelt må også besittes av de unormale.

Slik vi ser det, viser argumentene en tydelig mangel på gode argumenter. Kanskje trenger vi en bredere meningsutveksling om hvor beslutningstagninger av denne art, bør ligge?

Det er svært få muslimske kvinner i Norge som bruker niqab. Vi har kjennskap til de aller fleste, og majoriteten av disse er ute i jobb eller under utdanning. Generelt oppleves arbeidsmarkedet som tøft, men grad av påkledning er ikke nødvendigvis et hinder. Studenten som ble berørt av forbudet fikk flere jobbtilbud høsten 2013; jobber som alle innebar tett kontakt med mennesker. Arbeidsgiverne så hennes ressurser og fokuserte på mulighetene.

Arbeidsmarkedet er langt fra firkantet. Mulighetene er mange, også for spesialpedagoger. Med et forbud velger fakultetsstyret å utestenge studenten fra disse mulighetene, samt hindres samfunnet i å høste av hennes ressurser. Spesialpedagoger kan lage dataprogrammer med spesialpedagogisk fokus. De kan jobbe med sterkt synsvake eller blinde, som ikke har syn til å la legge seg opp en mening om sin spesialpedagogs bekledning. En spesialpedagog kan jobbe med en-til-en taleveiledning, avskjermet fra omgivelsene. I en slik sammenheng vil niqaben være løftet.

Instituttet for Spesialpedagogikk lærer sine studenter å være sensitive overfor menneskers ulikheter, og at ulikheter krever ulike tilnærminger. Studentene lærer hvordan mange blir ansett som avvikere grunnet samfunnets konstruksjon av de normale. Derfor overrasker vedtaket også medstudenter som har fått kjennskap til forbudet.

Det lar seg fint gjøre å finne en passende praksisplass. Det meste lar seg løse om man har en vilje til å se mulighetene, og til å fokusere på de ressursene den enkelte student har.

Studenten opplever studiehverdagen på fakultetet som svært trivelig, åpen og inkluderende. Kommunikasjonen og samarbeidet fungerer bra mellom studenter og professorer. Vi har et håp om at instituttet innser hvor viktig og verdifullt det er med et synlig og reelt mangfold, også blant de uteksaminerte studentene. Vi har tro på at UiO sitt verdigrunnlag oppfordrer dets ansatte til å finne andre måter å løse problemstillinger på enn ved å innføre forbud.

En avvisning av studenter på bakgrunn av bekledning, blottet for åpenhet, og ivaretagelse av – og respekt for studenten, hører ikke hjemme ved noen av Norges utdanningsinstitusjoner. At studentrepresentanter ble inkludert i møtene før forbudet ble vedtatt, holder ikke. Det er for øyeblikket én student med niqab på UiO: Ingen kan representere denne studenten like godt og presist som studenten selv.