Lærerløft savner støtte i forsk­ningen

Regjeringen satser stort på etter- og videreutdanning av lærere. Bevilgningen dobles, men det finnes lite forskning som viser at tiltakene gir bedre læringsutbytte.

–⁠ Et generelt poeng er at det er gjort lite forskning direkte på elevens gevinst av etter- og videreutdanning for lærere i Norge, sier Joakim Caspersen.

Han er forsker på Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Caspersen understreker at det er et vanskelig felt å forske i, men sier at det som finnes av relevant internasjonal forskning viser at kun en del av etter- og videreutdanning gir noen målbar effekt.

–⁠ Det man vet om betydningen av etter- og videreutdanning, er at den må kobles mot lærernes daglige arbeid og den undervisningen de driver. Det må utfordre lærerne. Det å bare fylle på med mer fagkunnskap har liten effekt, sier Caspersen.

Satser stort

Et av regjeringens viktigste tiltak på kunnskapsfeltet er nettopp etter- og videreutdanning for lærere. For å styrke dette tilbudet til lærerne dobler regjeringen bevilgningene til 300 millioner i 2014. I Sundvolden-erklæringen loves det at 10 000 lærere skal få etter- og videreutdanning i matematikk innen fem år.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD) Birgitte Jordahl medgir at forskningen er sprikende, men mener satsingen er i tråd med regjeringens uttalte ønske om å føre en forskningsbasert politikk.

–⁠ Som med så mye annet er selvfølgelig måten kompetanseutviklingen drives på helt avgjørende, forteller hun.

KD opplyser også at satsingen kommer til å bli evaluert underveis for å sikre kunnskap om etter- og videreutdanning.

Ikke viktigst

Fornøyd med videreutdanning: Lærer på Fyrstikkalleen skole, Marthe Pettersen tror det kan ha noe for seg, men tror andre ting er viktigere.
Fornøyd med videreutdanning: Lærer på Fyrstikkalleen skole, Marthe Pettersen tror det kan ha noe for seg, men tror andre ting er viktigere.

Marthe Pettersen underviser i 9. klasse på Fyrstikkalleen skole. Hun setter pris på bedre muligheter for etter- og videreutdanning, men tror det er mange andre ting som er viktigere.

–⁠ Jeg tror ikke nødvendigvis etter- og videreutdanning er den beste måten å styrke læreryrket på. Jeg tror en god lærerutdanning har mer å si, sier Pettersen.

Hun tror styrking av lærernes fagkunnskaper kan være nyttig, men mener det avhenger av lærernes fagbakgrunn og erfaring.

–⁠ De som har lang faglig utdanning vil kanskje ha mer behov for pedagogikk eller didaktikk. For min egen del er det viktigst å være i klasserommet og samle erfaring, i og med at det ikke er så lenge siden jeg var ferdig på Blindern, sier Pettersen.

Styrker lærerstanden

Karl-Fredrik Tangen, samfunnsgeograf og førstelektor ved Markedshøyskolen er delt i sitt syn på etter- og videreutdanning.

«Det jeg er skeptisk til er at de tror lærerne blir så mye bedre av etterutdanning»

Karl Fredrik Tangen, samfunnsgeograf og førstelektor ved Markedshøyskolen

–⁠ Det er vanskelig å være mot etterutdanning. Det jeg er skeptisk til, er at de tror lærerne blir så mye bedre av det, sier Tangen.

Tangen mener at lærerstanden har mistet det faglige og samfunnsmessige engasjementet og den anerkjennelsen den hadde tidligere. Han mener etterutdanning kan bidra til at lærerne fremstår som mer kompetente.

–⁠ Jeg synes det er fint med etterutdanning, men jeg synes også de må se etter andre måter å gjøre lærere til sterkere og stoltere fagfolk på, sier Tangen.

Han tror etter- og videreutdanning vil hjelpe lærerne selv mer enn det vil hjelpe elevene deres.

Mange faktorer

–⁠ Jeg vil understreke at etter- og videreutdanning av lærere alene ikke er tilstrekkelig til å løfte elevenes faglige ferdigheter. Det er flere forhold som virker sammen, sier statssekretær Jordahl.

Hun forteller at satsingen på etter- og videreutdanning også er et av mange av regjeringens tiltak for å styrke lærerstanden.

–⁠ Regjeringen arbeider med en rekke ulike tiltak som sammen skal bidra til økt prestisje. Det vil merkes og det vil øke attraktiviteten til læreryrket, sier Jordahl.

Plikt

Høyre foreslo i fjor å gjøre etter- og videreutdanning til en plikt for lærerne. Karl-Fredrik Tangen er skeptisk til dette.

–⁠ Faren med pliktig videreutdanning er at det blir et løfte som også reduserer lærernes mulighet for å styre arbeidsform og tid. Plutselig står tvangen igjen, mens kursinga forsvinner, sier Tangen.

Statssekretær Jordahl sier på sin side at den store økningen søknader til videreutdanning tyder på at lærerne setter pris på tilbudet og ikke føler noe press om videreutdanning eller inngripen i deres uavhengighet.

–⁠ Formålet med etter- og videreutdanning er å utvikle og forsterke lærernes profesjonalitet. Videreutdanningsplikt er et punkt i Sundvolden-erklæringen som vi vurderer hvordan skal følges opp, sier statssekretæren.