Sosialt eksperiment: Å invitere til Israel-debatt uten Palestina-debatt.
Sosialt eksperiment: Å invitere til Israel-debatt uten Palestina-debatt.

Omstridt Israel-debatt

Med både den israelske ambassadøren Naim Araidi og Jan Egeland på plakaten skulle forrige onsdagsdebatt bli vårens store hendelse på Chateau Neuf. Men Israel-debatt blir det bråk av.

–⁠ Vi ville undersøke den israelske selvforståelsen. Derfor inviterte vi den israelske ambassadøren for å forklare hvordan Israel ser på seg selv, sier Hanne Linn Skogvang.

Hun var arrangør av debatten «The war of perspectives – exploring the self-image of Israel» sammen med Jørn Kløvfjell Mjelva.

Mjelva mener Israel som oftest bare blir diskutert i sammenheng med Palestina.

–⁠ Men Israel er også et land med relasjoner til omverden og sine naboland. Vi ønsket å løfte det perspektivet mer fram. Det var et poeng for oss å ikke gjøre det til en Israel-Palestina-debatt, forteller han.

–⁠ Sånn sett var det er jo nesten et sosialt eksperiment, legger Skogvang til.

Forutinntatt publikum

–⁠ Følte dere at formatet i debatten ble vellykka?

–⁠ Det er vanskelig å få til en god debatt om Israel, sier Skogvang.

Hun forteller at de svært motstridende meningene om Israel ble tydelig også her.

–⁠ Det var en veldig forutinntatt stemning i salen. Vi opplevde en manglende vilje til å forholde seg til tittelen på arrangementet. Folk møtte opp med tanken om at de skulle snakke om Palestinakonflikten, sier hun.

Blant publikum var det mange som ikke nødvendigvis var studenter.

–⁠ Det var tydelig at arrangementet hadde dukket opp på radaren til noen pro-israelske grupper og at disse hadde mønstret folk til å møte opp på debatten, sier Mjelva.

Skogvang mener at det sier noe om den israelske selvforståelsen når man ikke klarer å diskutere landets politikk uten å komme inn på Palestina og bosetningene.

–⁠ Når den israelske ambassadøren snakker om Israel, representerer han hele landet. Det er interessant å se hvordan diplomatiet er veldig begrensende sånn sett, selv om det er til dels frustrerende på en debattscene, sier hun.

Mjelva, som også var ordstyrer under debatten, er enig i at debatten ble polarisert.

–⁠ Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffa over at det er så liten interesse for å faktisk lytte til den andre siden før man kommer med motargumentene. På begge sider, både i salen og på scenen, sier han.

Sirkuselementer

–⁠ Debatten har i ettertid blitt karakterisert som et sirkus. Hva tror dere den kritikken kommer av?

–⁠ Jeg har opplevd langt mer sirkusaktige debatter ved andre anledninger. Samtalen på scenen var rolig og behersket. Greit nok, det var en del kommentarer fra salen og folk som ropte ut under arrangementet og klappet automatisk etter «sin» debattant. Jeg kan sånn sett se at det skaper et sirkuselement. Samtidig kan vi ikke kvele den type reaksjoner fra publikum. I stedet kan vi prøve å tenke på hvorfor publikum har den reaksjonen, sier Mjelva.

Skogvang forteller at de har fått tilbakemelding fra begge sider om at debatten helte i den ene eller andre retningen.

–⁠ Det sier noe om at vi i hvert fall har klart å få fram et poeng om hvor polarisert debatten er, forteller hun.